Anne-Lene Fredriksen (32) og ektemannen Johan Fredriksen (32) bor i hans barndomshjem på Åskollen i Drammen, et gammelt rekkehus de kjøpte av moren hans i 2009. Her er det tre etasjer med rundt 50 kvadrat i hver.
Da familien overtok huset, var det mildt sagt fargerikt.
– Stuen var gul, kjøkkenveggene blå, oppe var det rosa, trappen var vinrød, og i gangen var det furupanel. Hvis du satt i stuen, så du alt dette samtidig, så for oss var det en selvfølge at vi måtte roe det hele ned og male veggene. Etter hvert har vi valgt å ha en hvit base og i tillegg noen vegger som vi har malt med svart tavlemaling, forteller Anne-Lene Fredriksen.
Leken stil
Hun liker den litt røffe industristilen og skulle gjerne bodd i et fabrikklokale. Men rekkehuset duger fint, og ektemannen overlater stort sett disse beslutningene til henne.
– Han er veldig grei og lar meg bestemme. Så lenge det ikke blir lysekroner og pastellfarger her, går det meste greit.
Bygget ny og mindre hytte: – Den gamle var på over 160 kvm, med sengeplass til 14 stykker og diger tomt
Lysekroner og pastell er det altså ikke spor av, derimot en tøff og leken stil i et hjem der barna har fått en sentral plass.
Mange av barnas tegninger henger i glass og ramme på stueveggen. Noah (12) har fått sprek graffiti på den ene veggen på rommet sitt.
Da Leo (6) skulle lære seg å telle, satte Anne-Lene opp tall i trappetrinnene. På gulvet i gangen i andre etasje har hun rutet opp paradis med elektrikertape, og turnringene i taket blir flittig brukt.
Yoga
Det er en sprek gjeng som bor i rekkehuset på Åskollen. Tobarnsmoren er tidligere håndballspiller, har drevet mye med løping og styrketrening og trodde lenge at yoga var «tulletrening».
– Men så var det en kamerat som ville ha meg med på yogatrening, og jeg fant veldig fort ut at jeg hadde tatt helt feil, det handlet jo slett ikke om å sitte stille, som jeg hadde trodd. Det var mye hardere, det gjorde godt for både kropp og sjel, og dette var absolutt noe for meg, sier Fredriksen. Nå har hun tatt yogalærerutdanning og jobber som instruktør.
Ordentlig grunnarbeid viktig
I tillegg til yoga er det interiør som er blitt hobbyen. Ektemannen er våtromstekniker og murer, en skikkelig handyman som er flink til å lære bort teknikker og metoder.
– Jeg er glad i å pusse opp og vil helst lære meg å gjøre alt selv. Han viser meg hvordan ting skal gjøres, og så greier jeg det etter hvert. Jeg får til mye mer enn jeg trodde, det er veldig inspirerende. Jeg var ikke så nøye med grunnarbeidet før, men nå skjønner jeg hvor viktig det faktisk er.
Men det betyr ikke at alt er nøye planlagt. Hun er ganske impulsiv og har hatt en del plutselige krumspring. I kjellerstuen, for eksempel.
– Der var det et stygt laminatgulv. En dag tok jeg brekkjernet fatt, og Johan kom hjem til bortrevet gulv. Under var det betong med masse lim på. Johan sukket, tok av seg jakken og begynte å fylle på betong, sier Anne-Lene og ler.
– En annen gang begynte jeg å spekulere på hva som egentlig var under murpussen i stuen og i trappen i andre etasje. Jeg hamret løs, og under viste det seg å være en kjempefin mur.
Drømmen om sjøen: Alle sa hun skulle gi opp, men Jannicke ville ikke gi seg.
Bygget ny og mindre hytte: – Den gamle var på over 160 kvm, med sengeplass til 14 stykker og diger tomt
Tar vare på gamle ting
Hun har imidlertid ikke fått gjennomslag for alle ideene sine.
– Jeg hadde en tanke om at vi skulle rive trappene og sette inn spiraltrapp i stedet, jeg er fortsatt interessert i det, men der er ikke Johan helt enig.
Anne-Lene innser at stilen kan forandre seg over tid. Derfor har hun tatt vare på en del ting og lagret dem i garasjen.
– Jeg har sluttet å kaste ting jeg blir lei av, man vet jo aldri når man kan få sansen igjen. Jeg kjøper ikke så mye nytt. I stedet lager jeg ting selv, eller pusser opp gamle møbler. Jeg synes det er viktig å være bevisst, med tanke på både miljø og økonomi.