– Vi tar vare på tradisjonene, men fornyer dem, sier Camilla Reimers.
Det er kulturhistorisk sus i veggene i den gamle, hvite villaen i Frognerseterveien, beliggende mellom Vinderen og Slemdal i Oslo.
Her er originalarbeider av kunstnere som Th. Kittelsen, Johs Rian, Alf Rolfsen, Kenneth Blom, Frank Brunner, Bente Tønnessen, Frans Widerberg og Ulf Valde Jensen – for å nevne noen.
Det første vi legger merke til er takmaleriene i karnappet, som er Reimers hjemmekontor. Her drifter hun bloggen Bursdagsjentene.no. Dette er også familiens kommandosentral.
– Herfra styres familien, ler hun.
Kunstmaleren Alf Rolfsen (1895–1979) er mest kjent for sine veggmalerier i festsalen i Oslo rådhus. Sammen med kunstnerne Axel Revold og Per Krohg var han en av de ledende monumental- og freskomalerne i mellomkrigstiden. I karnappet i Frognerseterveien har Rolfsen malt motiver som skal symbolisere Plantons fire kardinaldyder: visdom, mot, måtehold og rettferdighet.
– Alf Rolfsen vanket her i huset. Han var en husvenn av familien, forteller Reimers.
Hun og ektemannen Felix Reimers og deres tre barn er tredje generasjon som bor i huset. Rolfsen var venn av Felix Reimers besteforeldre. Slik henger historien sammen. Bestefar til Felix, Øystein Thommessen, var advokat og hadde mange kunstnervenner, og takmaleriet var en 50-årspresang fra Rolfsen til Thommessen i 1940.
Stemningen er det viktigste
Og den yngre generasjonen har ivaretatt tradisjonen med å fylle huset med kunst, antikviteter og ultramoderne lamper. Det er noe med kombinasjonen av gammelt og nytt.
– Det viktigste for meg er stemningen i huset, sier hun.
Huset er bygget i 1890, og det ble bygget til kunstneren Jacob Kielland Sømme (1862–1940) fra Stavanger. Han bodde her noen år, før han dro tilbake til Stavanger. Huset heter «Norjore», og navnet stammer fra opprinnelsen, det ligger på det som var nordjordet til Grimelund gård i Vestre Aker bydel. Arkitekten er ukjent.
Siden 2004 har huset vært base for en travel småbarnsfamilie. Nå har de to eldste flyttet ut og studerer i København og Bergen. Mens yngstebarnet på 12 år bor hjemme.
Før og etter: Se så mye som har skjedd med den falleferdige villaen de kjøpte for 580.000 kroner
Et hjemmekontor de fleste kan drømme om
Camilla Reimers har et hjemmekontor de fleste kan drømme om. Men det er ikke stort, hun antar at det er fem kvadratmeter. De siste månedene er kontoret blitt brukt til å skrive bok om adventstiden. I boken I desember slår hun et slag for gjenbruk, resirkulasjon, ritualer og familietradisjoner.
– Jeg blir utrolig kreativ av å sitte her, og jeg får en egen ro i kropp og sjel, sier Reimers.
Hun er glad i naturen, og når hun sitter i karnappet, er det nesten som å sitte ute. Naturen og høstfargene omkranser vinduene.
– På tur i Marka kommer de gode ideene, sier Reimers, som nå er i gang med bok nummer to.
Hun tar opp tradisjonen fra sin mor, læreren Kari Løkholm (87), som for 50 år siden – i 1970 – utga boken Vi lager barneselskap – for barn fra 2 til 14 år, sammen med pedagogen Sissel Hofgaard Swensen.
– Nå er jeg i gang med en ny bok om bursdager. Jeg har et voldsomt ønske om å lage en verktøykasse for foreldre, sånn at det bli overkommelig for alle å feire bursdag uansett økonomi. Jeg er opptatt av lavbudsjettløsninger. Og i disse koronatider er det jo også spesielle hensyn å ta, sier Reimers.
Hun er arvelig belastet med sin begeistring for å feire bursdag.
– Mor var lærer i full jobb og med fire barn. Jeg var to år, og det skulle arrangeres bursdag for min bror som da ble 11 år. Hun gikk på biblioteket og spurte etter en bok med tips for 11-årige gutter, men det fantes ikke noe. Da skrev hun boken selv, sammen med sin venninne. To drevne pedagoger og småbarnsmødre skrev bok i stedet for å ha syklubb, forteller Reimers.
Hagen var overgrodd og huset forfallent: – Det var kjærlighet ved første blikk
Gjør det selv og preg dine omgivelser
Selv er også Reimers opptatt av å skape ting selv. Av å prege omgivelsene og ikke bare se hvordan andre gjør det. Hun kunne for eksempel aldri tenke seg å bruke interiørdesigner.
– Nå må jeg være forsiktig, jeg kjenner jo mange interiørdesignere. Men jeg synes det er ufattelig kjedelig og egentlig litt trist. Det blir så mye kopiering, og jeg liker ikke den kopieringsstilen. Jeg synes et hus skal gjenspeile de som bor der. Og de som bor der har en historie. Men når alt blir laget på interiørdesignernes vis og dette gjentas og gjentas, så blir det mye likt og fryktelig kjedelig. Og det vitner om en lite selvstendig tankegang, sier hun.
– Selv har vi brukt ekstremt lite penger på møbler. Men vi har hatt store utgifter på å skifte tak, legge jordvarme og holde huset ved like. Det er de store grepene som sluker penger.
– Hvordan har dere tenkt når dere har innredet huset?
– Min svigermor var interiørarkitekt av den gamle sorten, hvor man var original og hadde sitt helt eget uttrykk. For meg har det vært avgjørende å finne min egen stil, men jeg tror jeg er den eneste av mine venninner som spør svigermor om interiørråd, sier Reimers.
Hun har vært tro mot svigermor Ebba Reimers grep i huset og bevart mye av hennes stil. Blant annet fargene på karmene, som er gjennomgående i huset både utvendig og innvendig, og på trapper og lister. Det er en mørk varmblå farge med med innslag av grønt og sort.
Så å si all innredning er laget av møbelsnekkere som har plassbygget skap, benker og hyller på kjøkken, garderobe og senger. Slik fikk de det til å passe inn i et skjevt og gammelt hus.
Varmgrønn og egypt-rød
Familien er ikke redd for å bruke farger. Her er det egypt-rød, varmgrønn, ulike blåfarger og marokkorfarget sandfarge på veggene.
– Hva er din filosofi for hva som gjør et hus godt å bo i?
– Det må være at man alltid føler seg velkommen. Inngangspartiet er veldig viktig. Barna og deres venner skal vite at de kommer hjem til et hyggelig hus. Vi bor på kjøkkenet og bruker nesten ikke stuene. Dette er et åpent hus, og vi sier aldri nei til barna når de vil ha med venner hjem.
Familien er opptatt av gjenbruk, og en gammel trapp ble høvlet ned og brukt til benker når far i huset skulle få nytt hjemmekontor i kjelleren.
– Vi er opptatt av å fornye huset med verdighet. Vi tar vare på så mye som mulig av det gamle, men tilpasser det til vår tid, sier Reimers.