– Vi ønsket oss et enklere liv. Vi snakker om det daglig, at vi har det så godt her. Vi får vedlikeholdt, hugget ved og fyrt nok når vi er på hytta, sier Øyvind Flaaten.
Han og kona Marianne Sommerseth flyttet til Signaturhagen på Nøtterøy fra et småbruk ved Arnadal. De hadde tømmerhus og drev mye med vedlikehold.
– Tidligere hadde vi stor frihet, og vi kunne gjøre som vi ville både ute og inne. Nå er det noe begrenset siden vi må ta hensyn til andre. Samtidig har vi mindre bekymringer som snømåking og vedlikehold av bygninger nå som vi har flyttet.
Bladverk i ulike fasonger og fargetoner preger den tropiske hagen de sitter i. Den er selve hjertet i konseptet. Alle boenhetene er plassert slik at man må igjennom hagen for å komme seg hjem. Da treffer en gjerne naboer på veien.
Konseptet er inspirert av torgtankegangen fra Sør-Europa. I Sverige, Danmark og Nederland har det allerede eksistert lignende boformer noen år.
En ny boform
Beboerne i Signaturhagen har selv fått være med å påvirke fellesskapsløsningene og aktivitetene. Etter flere workshoper før de flyttet inn i år, fant de sammen ut hvordan de ville bruke fellesarealene.
Ideene var mange, med alt fra treningsgrupper, bridge og behandlingsrom, til fester, petanque-turneringer og Champions League-kvelder. Beboerne har tilgang på treningsrom, motstrømsbasseng, selskapslokale/lounge og en gjesteleilighet som kan bookes rimelig.
Tre venner deler den digre bispegården: – Å leie et hus som dette, er som å vinne i Lotto
Ville sikre seg mot ensomhet
Byantropologene AS ved Catharina Sletner intervjuet de 20 første kjøperne. Hun ville høre deres refleksjoner rundt den nye boformen og motivasjonen for flytting.
Det viste seg at 75 prosent av beboerne kom fra eneboliger. De hadde ikke flyttet på 20–25 år.
– Å flytte var et stort steg. Hovedgrunnen for å flytte på seg var entydig: De ville sikre seg mot ensomhet i pensjonisttilværelsen gjennom enkel tilgang på fellesskap med naboene, forteller Sletner.
Sletner fant ut at kjøperne ikke nødvendigvis var helt klare for å ta steget fra enebolig til leilighet. Det var noe de ville vurdere på sikt, når de ble enda eldre. Men da de så konseptet, tenkte de at «dette er noe for meg!»
– Denne generasjonen har hatt eneboliger med mye vedlikehold med hage og snømåking. Så flytter de hit. Et nytt nabolag med mindre privat boltreplass, men med flere fellesarealer og møtearenaer. Man får litt sosialt ansvar for hverandre, noe som folk ser på som en trygghetsfaktor, påpeker Sletner.
Det er BioOffice og firmaet til Jørn Viumdal, som har skrevet boken Skoglufteffeken, som drifter hagen. Om kvelden dempes alt lyset som i en utendørs hage, slik at stjernehimmelen gjør seg gjeldende.
– Jeg tror dette er et godt eksempel på hvordan vi kan bo i fremtiden. Det er mange måneder hvor det er surt og mørkt i Norge. Her får beboerne omgivelser som gjør det lett å være aktiv og sosial gjennom hele året, sier sosialantropolog Sletner.
For tiden er to tilsvarende leilighetskomplekser under planlegging i Kongsberg og Son.
Mange aktiviteter
Det er aktiviteter hver dag unntatt mandag. Vinkveld på tirsdager, onsdager er det petanque og torsdager quiz. Lesesirkelen er full.
Det stiller alltid mange folk på aktivitetene. Vinkvelden startet med én gang i måneden. Så ble det hver 14. dag, og nå er det fast én gang i uken.
– Men man må ikke føle press. Det går på interesser og lyst. Vi har et annet liv også, så vi deltar når det passer oss. Det er veldig hyggelig, og vi blir godt kjent. På regnværsdager fylles det gjerne opp i hagen, i stedet for at man sitter i hver sin leilighet. Hver første mandag i måneden kan vi bestille time til å stelle føttene våre i behandlingsrommet, forteller Marianne Sommerseth.
Fra 300 kvm leilighet til 66 kvm hus: Fikk nytt liv i minihus
Sosialt fellesskap i fokus
Styreleder Helge Semb bor vegg i vegg med et vennepar.
– Barndomskameraten min Arne og jeg tente på dette her sammen. Det ble litt tilfeldig at det klaffet. Vi bodde i eneboliger begge to, barna var flyttet ut og det var ikke like gøy å være vaktmester og klippe hekk lenger, forteller han.
Semb er fortsatt i jobb, og foreløpig ikke med på så mye av det sosiale.
– Her er det små leiligheter, og man har fokus på helt andre ting enn et stort boareal. Her velger man et sosialt fellesskap fremfor bolig som sådan, og så har man treffpunktet med hagen. Det er mange hyggelige mennesker her. Mange flytter inn med det for øyet, at vi skal ha det hyggelig sammen, understreker Semb.
To damer som passerer forteller at de har trimmet en og en halv time tidligere på dagen.
– I kveld skal vi på quiz og afterquiz. Det er et godt glass vin og hyggelige samtaler i hagen. Vi kunnet ikke flyttet noe bedre sted, smiler de samstemt.
Kollektive boformer vokser
Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret kan bekrefte at kollektive boformer basert på kommersielle prinsipper er et voksende marked i Norge. Det viser deres analyse Future Living fra mars 2020.
– Utviklingen av disse konseptene har hatt en litt kronglete vei. Årsaken er at det historisk sett ligger en skepsis mot kollektive løsninger i den norske folkesjelen, sier Øye.
Kunnskapsgraden om såkalte «co-living-prosjekter» er fremdeles lav. Ifølge analysen oppgir kun 16 prosent at de kjenner til konseptet. 4 prosent svarer at de kjenner godt til slike alternativer, mens hele 33 prosent svarer at de ikke har noen kjennskap i det hele tatt.
– Vi tror på markert vekst for disse boformene fremover.
Bakgrunnen er en kraftig vekst i eldre årskull. En aldersgruppe som både har god råd og relativt sett god helse. Ikke minst er det basert på det faktum at hele 18 prosent av befolkningen oppgir en spontan positiv holdning til konseptet, påpeker han.
Forventningene om at felleskostnadene vil øke med denne type konsepter, er en barriere rent markedsmessig. Hele 26 prosent forventer å måtte betale mer, og hele 47 prosent tror felleskostnadene blir «for høye».
– Tilbudsaktørene har en stor kommunikasjonsjobb med å forklare detaljert hva som ligger i felleskostnadene.