Nyttårsfesten er så vidt overstått for de nesten voksne som haster til en av årets første boligvisninger i Bergen. I en nyrenovert leilighet i Sandviken til nesten 2,5 millioner kroner, er det ikke mange som frykter noen blåmandag i det norske boligmarkedet.
– Vi har spart opp til egenkapital og banken har gitt oss lånetilsagn. Med jobber ved siden av studiene tror vi det økonomiske skal gå greit, sier Andrea Gundersen (20) til BT.no.
Sammen med kjæresten Martin I. Jamne (20) studerer hun prospektet på det som kanskje blir parets første bolig.
– Dere er ikke bekymret for å låne to millioner eller kanskje litt mer?
– Det er klart vi synes det er skummelt med så mye lån. Men det blir stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet. Derfor tror vi det er lurere å satse nå enn å vente, sier de to som henholdsvis studerer sykepleie og sammenlignende politikk.
Boligmarkedet 2017: Tror det blir en kamp om objektene
Hver femte over grensen
I Finanstilsynet er de tydeligvis mer bekymret enn boligkjøperne. Særlig for dem som låner mer enn de muligens greier å betjene, skriver BT.no.
– Det er bekymringsfullt at omfanget av låntagere som har en gjeld over fem ganger bruttoinntekten er så høyt, særlig blant unge, sier Emil R. Steffensen. Han er direktør for bank- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet.
De har gjennomført en undersøkelse blant banker som tilsammen dekker nesten nitti prosent av det norske markedet.
Resultatene viser at flere enn før låner mer enn de burde. Blant unge låntagere (de under 35) har hver femte lånt mer enn fem ganger bruttoinntekten for nye lån til kjøp av bolig.
– Når rentene er så lave som nå, tåler man en del gjeld. Men skulle rentene begynne å stige er gruppene som har lånt så mye penger utsatt, sier Steffensen.
Regjeringen innfører fra årsskiftet et tak på fem ganger brutto årsinntekt i lånebelastning.
Dersom bankkunder vil få mer gjeld enn dette skal de i utgangspunktet ikke innvilges lån, ifølge den nye forskriften.
Det er imidlertid også en fleksibilitetskvote, hvor ti prosent av nye lån hvert kvartal kan bryte med ett eller flere av kravene i forskriften.
Om få dager innføres den nye boliglånsforskriften
Tåler ikke belastning
Finanstilsynets undersøkelse viser også at andelen av kunder som ikke tilfredsstiller kravet om at de skal tåle at renten stiger fem prosentpoeng, øker.
Blant dem under 35 år er det fire prosent av låntagerne som ikke ville ha tilstrekkelige midler til å betjene gjelden dersom renten skulle øke så pass mye.
– Vi ser at gruppen som ikke tåler en renteøkning vokser. Den høye gjeldsgraden er bekymringsfull med tanke på hva som skjer om rentenivået skulle stige, sier Emil R. Steffensen.
I Sandviken er mødrene til det unge paret med på visning.
– Det er klart vi også kjenner det litt i magen. Men det koster å leie også. Da er det gjerne bedre å bruke pengene på å kjøpe, sier Mariann Skarstein.
Hvordan får man råd til sin første bolig?
Mer sårbare
For låntagerne som strekker strikken ut over maksgrensen på 85 prosent av boligverdien har den gjennomsnittlige gjelden økt til over fire ganger inntekten, 414 prosent, viser tallene fra Finanstilsynet.
De to foregående årene har dette tallet vært på 354 og 393 prosent av inntekten.
– Jo mer gjeld som finnes blant husholdningene, jo mer sårbare blir vi. Det er klart at de som låner mer enn fem ganger inntekten kan bli mer utsatt om renten skulle begynne å stige, eller om de taper inntekt ved arbeidsledighet, sier førsteamanuensis Trond M. Døskeland ved Norges Handelshøyskole.
Siden 2010 har husholdningenes boliggjeld vokst fra 2000 milliarder til over tre tusen milliarder kroner, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Fem grafer som viser de største forskjellene i boligmarkedet
Tenk to ganger
Sparebanken Vest-sjef, Jan Erik Kjerpeseth, råder folk til å tenke seg om når belåningen blir høy.
– Generelt mener jeg det er riktig å sette et tak på fem ganger bruttoinntekten når det gjelder lånebelastning. Jeg mener også man bør tenke seg om to ganger før en låner mer enn 85 prosent av boligverdien, sier Kjerpeseth. Han understreker likevel at det i mange situasjoner vil gå greit med så pass høy lånebelastning.
– Unge mennesker med jobb og en god utdannelse vil ha en raskere inntektsvekst enn den generelle pris- og lønnsveksten. Derfor kan det i mange tilfeller være helt greit å låne fem ganger inntekten eller mer. Dette tror jeg bankene er gode til å vurdere, og heldigvis har vi en åpning i de nye reglene for å være fleksible når forholdene tilsier det, sier Jan Erik Kjerpeseth.
Vurder fastrente
Døskelands råd til dem som har lånt mye penger er å sikre seg mot overraskelser.
– Vi ser jo at bedriftene nå sikrer seg mot hopp i renten. Det kan vanlige låntagere også gjøre. Har du mye gjeld kan fastrente være en aktuell mulighet. I tillegg må man sørge for å ha en sikker jobb. Er du i en utsatt bransje bør det være aktuelt å skifte arbeidsgiver, dersom man finner noe sikrere, sier Døskeland.
Har du betalingsanmerkning? Vent med å søke boliglån
Stor betydning
Om husholdningene skulle få problemer med å betale lånekostnadene sine, vil det slå ut i usikkerhet som fører til lavere forbruk og svakere vekst.
– Dette vil kunne bety økonomien stopper opp og ytterligere vekst i arbeidsledigheten, sier Trond M. Døskeland.
Også i Norges Bank er de bekymret for at nordmenn pådrar seg for mye gjeld. Sentralbanken bruker boligprisvekst og sterk vekst i husholdningenes gjeld som et argument for ikke å sette ned styringsrenten nå. «En lavere styringsrente øker risikoen for at veksten i boligpriser og gjeld skyter ytterligere fart», skriver sentralbanken i sin begrunnelse for at renten blir liggende i ro.
Visningen er straks over for de unge og mødrene deres, Marianne Instebø og Mariann Skarstein.
– Hva om renten går opp?
– Det er det ene, og det andre vi spør oss er om markedet er på topp nå, og at prisene begynner å falle. Det er jo en bekymring. Vi vil jo ikke at de skal tape pengene heller, sier Marianne Instebø.