Huset er en del av en tomannsbolig og ligger i et bevaringsverdig område på Enrum.  Boligen ble bygget rundt 1920, og før Bodil og Frank kjøpte sin del i 2008, hadde det vært i en og samme families eie siden det var nytt. Foto: Sondre Steen Holvik

– Såkalte trendfarger er helt gresk for oss, det bryr vi oss lite om. Da er det mye viktigere å skape et hjem som kler husets historie, sier Bodil Aanundsen (48), mens ektemannen fortsetter:

– Jeg hører jo at det er en floskel, men det er mer sjel i et gammelt hus. Og vi har forsøkt å pusse opp i en stil som er mest mulig tilnærmet det originale. Eller, i alle fall i en stil som vi synes passer til huset, forklarer Frank Aanundsen (53).

Foto: Sondre Steen Holvik
Den nydelige lysekronen og de plassbygde hyllene rundt vinduene, skaper det lille ekstra. Foto: Sondre Steen Holvik
Foto: Sondre Steen Holvik
Bodil og Frank har pusset opp huset i en stil som de synes passer til huset. Foto: Kari Byklum

En solid jobb

Huset er en del av en tomannsbolig og ligger i et bevaringsverdig område på Enrum.  Boligen ble bygget rundt 1920, og før Bodil og Frank kjøpte sin del i 2008, hadde det vært i en og samme families eie siden det var nytt.

– Det var nok pusset opp i flere omganger før vi kjøpte det, og dessverre hadde en del av de originale detaljene forsvunnet på veien, og det er disse vi har hatt et ønske om å gjenskape, forteller Frank.

Soverommet er en rosa drøm, uten å være for sukkersøt Foto: Sondre Steen Holvik
Foto: Sondre Steen Holvik

Han er interiørsnekker av yrke, og har dermed stått for det meste av arbeidet selv. Og både planleggingen og utførelsen er gjort på imponerende vis og med nøyaktig presisjon.

– Det ble på en måte hobbyen vår de første årene, og vi har for eksempel brukt ufattelig mye tid på eBay og Finn for å lete etter ting som kunne passe til huset. Det er omtrent bare sengene og den ene sofaen som er nytt her hjemme, forteller Bodil.

Gangen i underetasjen er spenstig oppusset med historiske fliser og en kraftfull, lys blåfarge. Badet innenfor har matchende fliser, og gjør hele etasjen både spenstig og spennende. Foto: Sondre Steen Holvik
Frank var litt skeptisk da jeg insisterte på rosa vask, men en vask trenger ikke alltid å være hvit, det ler Bodil. Foto: Sondre Steen Holvik

Bruktfunnene er kjøpt fra blant annet Tyskland, England og USA, og Frank forteller at en periode så gikk det sport i å sette seg foran pc-en når barna var i seng, for å lete etter bruktkupp.

– Det er helt utrolig hva man kan finne, sier han og forteller om et av de seineste funnene.

– Jeg kjørte til Mandal for å kjøpe en flott skjenk i flammebjørk, og så fortalte han som skulle selge at han også hadde et spisebord og stoler i samme design, og da klarte jeg ikke å la det være igjen.

Foto: Sondre Steen Holvik
Nesten ingen av møblene er nye, de fleste har allerede levd et langt liv, akkurat som huset. Foto: Sondre Steen Holvik

Dermed ble hele møblementet med hjem til Enrum.

– Det er en helt annen kvalitet i gamle ting, og det er samtidig en verdi i det å ta vare på ting, synes jeg.

Håndverkskvalitet

Men selv om mye er kjøpt brukt, er også mye av interiøret selvlaget. Slik som kjøkkenet, et solid stykke håndverk som Frank har både tegnet og snekret selv.

– Han er ufattelig nøye, så det vi har gjort her hjemme kommer til å vare langt utover vår tid, sier kona imponert.

Kjøkkenet er også bygd ut, til omtrent det dobbelt av det opprinnelige. Det var nødvendig for å få plass til både familie og venner.

Kjøkkenet er bygd ut, så spiseplassen er i en nyere del. – Det opprinnelige kjøkkenet var for trangt, men nå har vi heldigvis fått bedre plass, sier Bodil Foto: Sondre Steen Holvik
Foto: Sondre Steen Holvik
Kjøkkenet er spesiallaget av Frank, i klassisk stil i solid treverk, ment for å vare. Foto: Sondre Steen Holvik

Omfattende endringer

I stua fjernet paret gamle takplater som var satt opp på 1960-70-tallet og gipset på ny. Takstukkaturene er en reproduksjon av de originale. Veggene har fått nydelig gammeldags tapet, som minner om det som en gang var. Noen dører er originale, mens andre er overtatt av naboen.

– Der hadde vi flaks. Naboen skulle til kaste noen gamle dører, men vi rakk heldigvis å få dem før han kjørte på søpla, smiler Frank.

Underetasjen er forvandlet fra en råkjeller, til en verdifull etasje for to av de tre barna, og har varmekabler som luner under de historiske flisene.

– Det passer ikke med noe hypermoderne her inne, men vi synes samtidig det er moro med litt farger, forteller Bodil.

Foto: Sondre Steen Holvik

Lave skuldre

Nå er heldigvis den mest intensive oppussingsperioden over, og ekteparet er bevisst på å nyte det de har skapt.

– Det er en egen ro her på Enrum, og nabolaget er fantastisk. Det bor alle slags mennesker, gamle som unge, og det er verdifullt, sier Bodil.

Og til tross for at det bare er en fem minutters sykkeltur fra sentrum, hersker det en ro som om det skulle være langt ute på landet.

– Det er nydelig å gå hjemover og kjenne hvor fredelig det er her. Jeg elsker livet i et gammelt hus, det å tenne opp i kakkelovnen og senke skuldrene, gir en helt egen ro, avslutter Bodil.