I en bygård på Grünerløkka i Oslo har Marius Brandl innredet 90 kvadratmeter oppunder skråtaket på et råloft. I jobben som interiørarkitekt driver han mest med å innrede restauranter og butikker.

På hjemmebane stjeler han en del av de samme ideene. Det skal fungere optimalt, men også være så stemningsfullt at du nesten ikke har lyst å gå ut døren.

Ideen om å bruke tunge ullgardiner som romdeler, lånte han fra et prosjekt fra eget interiørarkitektkontor. Foto: Irene Jacobsen
CD-holderen på veggen er et prosjekt fra da han gikk på Danmarks Design Skole. Musikk er fortsatt en stor interesse og hobby – og det bærer leiligheten preg av. Foto: Irene Jacobsen

Lys og lyd

Egentlig drømmer han om kun å tegne nattklubber og barer. I mellomtiden er discokulene, tåkemaskinen og de fargede ledlysene hjemme i Sverdrups gate. Nye gråsvarte høyttalere er snart på vei i hus.

Musikk er en stor lidenskap. Han har alltid musikk på ørene mens han jobber og lytter seg gjennom 10.000 nye låter i året.

Brandl har kalt Barcelona, København, Amsterdam, London og Zürich for hjemme, men det var først da han flyttet tilbake til Oslo i 2005 at han kjøpte sin første leilighet. Den lå i samme bygård som han bor i nå. Den gangen flyttet familien inn i andre etasje.

Speil og disco på badet. Foto: Privat
Hele endeveggen i gangen er et speil fra gulv til tak, det gjør at alt ser dobbelt så stort ut. I tillegg skimtes glasstaket opp til guttenes spillehems – også kalt mesaninen. Den har takvindu, og fordi deler av gulvet er i glass lyser det ned i gangen også. Foto: Irene Jacobsen

Da barn nummer to var på vei, fant familien ut at de trengte noe større. Da leiligheten øverst i bygget ble ledig, slo de til.

– Jeg tror det er de åtte årene i utlandet som gjør at jeg aldri har kastet meg på den hvit-beige-grå bølgen, sier han.

– I Norge er vi så vant til denne fargeskalaen at mange tror de må ha slike hus og leiligheter for å få solgt, men det tror ikke jeg. Når du våger å bruke farger, det er da det skjer ting. Jeg skjønner nesten ikke at folk orker å bo i flombelyste hvite rom.

Det er ikke høyt under taket her oppe, men likevel god nok plass til spillutstyr og skjerm, puter og en saccosekk. Foto: Irene Jacobsen
Restene av baderomsflisene er brukt på den lille balkongen utenfor kjøkkenet. Foto: Irene Jacobsen
Før var vinduene hvite. Høsten 2020 fikk de samme grønnfarge som resten av veggen, og Brandl synes rommet ser enda bedre ut. Foto: Irene Jacobsen
Brandls sønner, Aiden og Kelian, har fått sine rom etter ombyggingen. Foto: Privat

Ombygging

Familien flyttet inn og gjorde bare litt mindre oppussingsarbeid mellom 2011 og 2019. Men om de skulle kunne bli boende i 15 år til, trengte de et ekstra soverom.

Planløsningen og vindusplasseringen gjorde det umulig å trylle det frem. Så de bestemte seg for å rive og bygge opp leiligheten fra bunnen av igjen.

Brandl tegnet om hele greia, rev alle veggene unntatt to i mur, slanket både gangen og badet og fikk med det plass til soverom til sønnene Kelian og Aiden.

Utfordringen var at det måtte settes inn to nye takvinduer, både for å få inn lys og ha en rømningsvei. De søkte om det, men plan- og bygningsetaten sa nei.

– Jeg ringte byantikvaren og forklarte at det kun er fra helikopter og fallskjerm de to takvinduene blir synlige. Dessuten: Oslo vil vel at barnefamiliene skal bli værende i sentrum? Og med disse argumentene fikk vi grønt lys til ombyggingen, forteller han.

Etter ombyggingen fikk guttene hver sitt rom. Foto: Privat
Stolen til Arne Jacobsen er nylig trukket på nytt i skinn. Brandl vet at den blir finere og finere for hvert år og at omtrent når han flytter inn på sykehjem, er den på sitt vakreste. Foto: Irene Jacobsen
Stereobenken i teak var det første møbelet han kjøpte. Han betalte 2000 kroner på Fretex. Det var ekskona hans som fikk ham til å bli glad i planter. Nå finner du grønne vekster i kirker og kroner. Foto: Irene Jacobsen

Egeninnsats

Fra de begynte rivingen til de flyttet inn, gikk det utrolig nok bare to måneder. Et team på fem-seks håndverkere fakturerte godt over tusen timer. I tillegg bidro han selv med 800 timer egeninnsats.

Brandl sto opp tidlig og var med på byggemøtene med håndverkerne, før han gikk på jobb. Hver kveld tilbrakte han fire timer på byggeplassen alene for å finne løsninger og tegne ut forslag til neste dag. Uten den tette oppfølgingen mener han det aldri hadde fungert. Fordi familien bodde i samme bygård var det mulig å være så tett på hele tiden.

– Det er blitt akkurat slik jeg drømte om. Her blir jeg til jeg skal på sykehjem, sier han og ler.

Å lyse opp de rette stedene kan forsterke både høyden og romfølelsen. Mange av de skjulte lyspunktene er multifargede ledstrips som kan styres via en app på telefonen. Foto: Irene Jacobsen
Loftsleiligheten har hele 18 vinduer. Mange av dem i taket. Foto: Irene Jacobsen
– Ideen var å lage et fargerikt rom. Et rom som vi ville være i. Som en kontrast til alle hvite bad, men også et velment spark til «perfekte» arkitekttegnede bad. Gjerne vakker galskap, om det er lov å si? Og litt praktisk, som å flytte frem vask og tørk fra under skråtaket, sier Brandl. Foto: Irene Jacobsen

Interiørarkitektens tre beste tips til hvordan du lager stemning

  • Friske blomster og store planter. Bruk dem i høyden også. Sett plantene på en krakk, eller øverst på ei hylle.

  • Lys opp spiseplassen med en lampe som lyser ned på bordet – ikke opp i taket eller som flomlyser rommet i 360 grader. Du vil fokusere lyset på bordet for å samle oppmerksomheten rundt måltidet.

  • Discoball med pin-spot: Ha en strømbryter til hver funksjon, én for rotasjon og én for lys. Når det er mørkt, bruker du spotten, er det sol som treffer discokula, trenger du bare å slå på rotasjonen for å få lysspill i rommet – eller bare la den speile solstrålene.

Murveggen er 100 år gammel og en del av det som ikke ble rørt da leiligheten ble bygd om i 2019. Salongbordet er det Brandls far som har laget. Foto: Irene Jacobsen
Veggene på badet er kledd i italienske fliser, gulvet i betongflis. Bak hyllen med håndklær skjuler det seg også en ledning multifarget ledlys. Foto: Irene Jacobsen