Magi, kaller Solveig Nessa det. Det som skjer i hagen etter en lang og kald vinter, når varmen kommer og rosene springer ut i fullt flor.

Så lenge hun kan huske, har hun vært glødende interessert i alt som vokser i hagen. Særlig roser.

«Aloha» ble plantet av Solveig og faren for 40 år siden. Foto: Solveig Nessa, fra «Solveigs rosebok»

En fullstendig nerd som elsker roser, kaller hun seg selv.

All denne lidenskapen har nå nedfelt seg i «Solveigs rosebok», utgitt på Jæren Forlag.

Her finner vi blant mye annet et bilde av buskrosen «Aloha», den samme som hun plantet sammen med sin far på Fister i Ryfylke for 40 år siden. Det var der hun vokste opp.

I dag har hun hytte der, og en hage med drøyt 50 ulike roser. Hjemme på Madla i Stavanger har hun 20-25 til.

Solveig Nessa har gjennom årene plantet rundt 100 rosesorter. Foto: Jarle Aasland

Alt i alt har hun plantet over 100 ulike rosesorter gjennom årene. Et naturlig spørsmål er hvem som er favoritten.

– Jeg begynte å føre opp favoritter da jeg jobbet med boka, men fant ut at alle var favoritter på sin måte. Noen tåler mye, noen blomstrer mye og noen er bare vakre.

Solveigs beste roseråd:

Innkjøp: Les hva rosen tåler før du kjøper den.

Planting: Ikke plant for nær husvegg, terrasse, steinheller eller plen. Hold avstand mellom rosene. Bland sand, leire og humusrik jord i plantehullet. Sørg for god drenering.

Vanning: Bruk 20 liter vann per rose. Unngå småvanning. Vann både før og etter gjødsling.

«Louise Odier» har sitt opphav i Afrika. Foto: Solveig Nessa, fra «Solveigs rosebok»

Afrikansk rose

En og annen rose stopper hun likevel opp ved når vi blar gjennom de 240 sidene.

– «Louise Odier» er fin. Den kommer opprinnelig fra Afrika, men tåler vinteren her, sier Solveig.

Rosen ble oppdaget av franske kolonister på øya som i dag heter Réunion, beliggende utenfor Madagaskar. Den ble foredlet og fikk navnet «Louise Odier» i 1851. Med denne begynte de første, moderne rosene å dukke opp i Europa.

Vi blar en side videre, og Solveig peker på «Aicha». En god, gammel rose å bli skikkelig glad i, som hver sommer kommer med store, gule blomster.

Rosen har fått samme navn som en av konene til Muhammed og betyr «den som lever».

«Aicha» tar stor plass og bør stå litt fritt. Foto: Solveig Nessa, fra «Solveigs rosebok»

Krigsroser

En av etterkrigstidenes storselgere har vært «Fredsrosen».

Franske Francis Meilland hadde egentlig oppkalt den etter sin mor, men «Mme. A. Meilland» ble lansert i USA samme dagen som andre verdenskrig sluttet. En snartenkt importør døpte den om til «Peace».

«Peace» fikk sitt navn på fredsdagen i USA i 1945. Foto: Solveig Nessa, fra «Solveigs rosebok»

Dermed gikk etterspørselen rett til værs, og det skadet ikke at det var en flott rose som siden har høstet høythengende priser.

«Ghislaine de Feligonde» stammer også fra en krig, i dette tilfellet den første av verdenskrigene. Den ble navngitt i Frankrike i 1916, oppkalt etter en hertuginne som med heltemodig innsats reddet sin mann ute på slagmarken.

Historien er kanskje ikke helt korrekt, men busken har i hvert fall frambrakt tusenvis av roser siden Solveig plantet den i 2004.

«Ghislaine de Feligonde» er fra første verdenskrig. Foto: Solveig Nessa, fra «Solveigs rosebok»
«Astrid Lindgren» blomstrer overdådig helt til frosten kommer. Foto: Solveig Nessa, fra «Solveigs rosebok»

Tåler frost

Er du på jakt etter en buskrose som tåler kulde, er «Astrid Lindgren» et sikkert valg. Solveig betegner den som kraftig, frisk og vital, med en overdådig blomstring helt til frosten kommer. Den er ikke svensk som man kanskje skulle tro, men så dagens lys i Danmark i 1989.

En annen buskrose med sterk overlevelsesevne er «Louise Bugnet». Den ble kåret til årets rose i Norge i 2014 og tåler frost ekstremt godt. Ikke unaturlig for en rose dyrket fram i Alberta i Canada, av Georges Bugnet i 1960.

"Louise Bugnet" er lagd for å tåle en kald vinter. Foto: Solveig Nessa, fra «Solveigs rosebok»
"Frohsinn 82" har snart 20 bak seg i hagen til Solveig. Foto: Solveig Nessa, fra «Solveigs rosebok»

«Frohsinn 82» er også en rose Solveig trekker fram, en aprikosfarget tysker. Den er lite kjent her i landet, men er en kraftig stilkrose som blomstrer hele høsten.

Den kommer tilbake like sunn og sterk år etter år, i Solveigs hage i snart 20 år under takskjegget på hushjørnet. Alt den har krevd i retur, er vann, noe gjødsel og litt tilfeldig beskjæring.

Nesten blå

Roser finnes i mange farger og et utall nyanser, men rene, blå roser finnes foreløpig ikke. Det nærmeste vi kommer, er trolig blålilla «Rhapsody in blue» som dukket opp som en overraskelse i England i 1999.

"Rhapsody in blue" er trolig det nærmeste du kommer blått. Foto: Solveig Nessa, fra «Solveigs rosebok»

For opphavsmannen og amatørdyrkeren Frank R. Cowlishaw kom det ikke like plutselig. Han hadde holdt på helt siden 1975 for å få fram en rose som ikke så ut som andre.

En annen kuriositet er at en fransk buskrose er oppkalt etter Jacques Cartier (1491-1557), som forsøkte å finne sjøveien til India og Kina. Isteden fant han Canada.

"Aspirin" ble lagd for legemiddelfirmaet Bayer. Foto: Solveig Nessa, fra «Solveigs rosebok»

«Brother Cadafel» har på sin side fått navn etter en detektiv-munk i en roman av Ellis Peters, mens «St. Swithun» ble laget til 900-jubileet for Winchester-katedralen i England. Tyske «Aspirin» ble derimot lagd for å feire 100-årsdagen til legemiddelet.

"Brother Cadafel" har en sterk og søt lukt. Foto: Solveig Nessa, fra «Solveigs rosebok»

Følsom legende

– Men favoritten....

Solveig drar litt på det. Når hun tenker seg godt om, befinner trolig «Graham Thomas» seg et kronblad foran de andre.

"Graham Thomas" er en av verdens mest premierte roser. Foto: Solveig Nessa, fra «Solveigs rosebok»

Det er kanskje den mest fotograferte rosen av dem alle, både på grunn av formen og fordi den myke fargen fanges fint opp av kameralinsen. Solveig må alltid ha denne i hagen, men den er følsom for kulde. Det er helst i kyststrøkene på Vestlandet og Sørlandet at det går bra.

Rosen fikk sitt navn i 1983 da den engelske plantebokforfatteren Graham Thomas besøkte planteskolen til David Austin i Albrighton. Der fikk han velge en rose som skulle oppkalles etter ham. Siden har den kanskje vært den mest prisbelønte rosen.

Tenk før du kjøper

Når det kommer til å lage din egen rosehage, har Solveig et enkelt tips: Velg det som passer deg. Personlig smak er et godt utgangspunkt.

I tillegg kan du vurdere hvor mye stell de ulike rosene krever. Hvordan vokser de, og i hvilket klima klarer de seg? Hva med regn, sol og vind? Vil du ha roser som blomstrer en eller flere ganger? Hvor store vil du at de skal bli? Skal de stå alene eller vokse sammen med andre? Skal de dufte sterkt eller svakt?

Dette forsøker hun å gi svar på der du blar deg fra rose til rose, fra de historiske via de gamle og fram til de moderne.

Videre ser hun på klipping, helsestell og skadedyr. På planting, jord og gjødsel. Er du ikke like bevandret i rosenes verden som Solveig, kan kapitlene med ordforklaring, årshjul og gode råd komme godt med.

"Eden Rose 88" er blant de mer krevende. Foto: Solveig Nessa, fra «Solveigs rosebok»

Boken er rettet inn mot et nordisk klima, men det går an å ta noen sjanser. For eksempel er «Eden rose 88» tung og vakker og en flott snittblomst. Samtidig er den ikke glad i kulde og regn, og i fjor spanderte den ikke mer enn et par blomster i Solveigs hage.

Selv rosenerder kan komme til kort når været slår seg vrangt.