– Å pusse opp gården ble den store manndomsprøven.

I 2000 flyttet Mona Borseth (51), samboeren Ketil og Monas barn inn i boligen fra 1970-tallet. Gården tilhørte hennes besteforeldre, Borseth bodde der selv en periode da hun var barn.

På forhånd visste hun at det kom til å bli en oppussingsjobb uten sidestykke, men drømmen om å beholde den klassiske gården i familien var sterkere enn frustrasjonen over alt som måtte gjøres:

– Jeg har bodd i gamle boliger tidligere og gjort mye selv. Men å pusse opp gården ble den store manndomsprøven. Å flytte inn i en bolig som er på rundt 250 kvadrat, betyr også at oppussing og forandring blir en viktig del av livet. I tillegg kommer kjeller og kvist, som også krever sitt, forteller Borseth.

Fargerikt på førti kvadrat: – Det kan hende andre synes det ser rotete ut, men i mitt hode er det ryddig.

Ønsket å beholde det gamle

Heldigvis har Borseth alltid vært over gjennomsnittet glad i interiør og oppussing. Gården har mange særtrekk som hun ønsket å beholde, samtidig var hun bevisst på at det også skulle være et hjem for en aktiv barnefamilie.

Da familien flyttet inn, hadde Borseth en spesiell forkjærlighet for den franske landstilen. I dag har hun blandet inn flere stiler og interiøret fremstår som mer autentisk. Likevel legger hun ikke skjul på at uten gårdens opprinnelige base hadde det ikke føltes som et hjem.

– Det har preget renoveringen at jeg er svak for gamle hus og deres historie. Vi kunne modernisert mer, men jeg er over hakket betatt av gamle panel og blyvinduer.

Det nydelige tregulvet var i utgangspunktet slitt, og hadde behov for å slipes ned. Det fikk også en ny runde med maling. Videre ble veggene malt i lys grå, det mener Borseth har bidratt til at rommene fremstår som lysere og åpnere.

Beate Hemsborg liker det nostalgiske: – Jeg blir glad inni meg når jeg tenker på hva de gamle tingene er blitt brukt til.

Stilsikker

Borseth har valgt å holde seg til den landlige stilen, men legger ikke skjul på at hun også har en mer «rocka» side. For å skape balanse spiller hun på kontraster. Arvede møbler står side om side med nyere design, mens moderne postere står i kontrast til gamle detaljer i gull og messing.

Det krever sitt å få det til å fungere, men Borseth har definitivt øye for detaljer. Legger man til at hun i løpet av de siste tyve årene har oppgradert stilen noen ganger, er det ikke overraskende at hun vet hva hun liker.

Likevel: Det var først da hun malte huset for noen år siden at grunnbasen virkelig ble satt. Det har gjort det enklere å legge til farger og stiler i ettertid.

– Plutselig følte jeg at jeg hadde et utgangspunkt som fungerte og som jeg ikke ønsket å forandre på. Jeg har fått med meg mange stilskifter. Spesielt 80-tallsstilen med sine grove møbler og elementer av skinn har alltid stått hjertet mitt nær. Samtidig er jeg ikke glad i tunge farger som mørk blått og sennepsgult. Jeg kan ikke bo i helt lyse rom, forteller Borseth.

Innreder med bruktfunn

Spisebordet som står på kjøkkenet er arvet og ett av Borseths absolutte favorittmøbler. Dagsengen, som fungerer som benk, er også arvet. Med noen få endringer ble den raskt mer moderne. Den rosa stolen i stua fra 70-tallet har Borseth fått i gave av foreldrene sine.

– Det hadde blitt ensformig med kun bruktfunn, så litt nytt må man unne seg. Jeg synes spesielt at kobberlampen på kjøkkenet og bildet i stua skaper liv og kontraster.

Hun synes det er vanskelig å sette ord på sin egen stil, men legger ikke skjul på at hun tiltrekkes av det bohemske, gjerne i kombinasjon med lyse farger.

– Farger er et viktig stikkord hjemme hos meg. Landlige elementer er fint, men det er i kombinasjon med industrielle kontraster det skapes dramatikk og spenning. For mitt vedkommende er ikke trender så viktig mer. Jeg lar meg selvsagt inspirere som de fleste andre, men jeg må ikke nødvendigvis ha det nyeste nye. Personlighet, særpreg, og det at hjemmet skal føles som en del av meg er viktig.

Alle rommene har forskjellige elementer som står i fokus. På stua har blant annet et blyvindu blitt et blikkfang. Det er kanskje ikke en løsning man ser på trykk i et interiørmagasin, men Borseth selv kunne ikke vært mer fornøyd:

– Trender kommer og trender forsvinner, det gjør ikke tradisjonene. Det er også det som gjør gården spesiell for meg, avslutter hun.