– Det var fem dører på omtrent ti kvadratmeter i første etasje. Det var helt vanvittig, sier Arthur Kristiansen.
Han bor på Vestre Platå i Stavanger sammen med forloveden Trine Vabø. Da de kjøpte leiligheten i 2015, så hjemmet ganske annerledes ut. Gangen var mørk og veldig liten. Derfra og opp til loftsetasjen var det en såkalt sambatrapp, også den skjult bak en dør.
– Egentlig var vi ganske fornøyde med leiligheten, bortsett fra gangen og den smale trappen. Det var vegger «overalt», og føltes litt klaustrofobisk, sier hun.
Canadiske Tracy ble forelsket i skandinavisk design da hun møtte ektemannen Ola
Dør var gipset inn i veggen
To år etter innflytning bestemte paret seg for å ta grep. I et halvt år bodde de hos Vabøs mor, mens fagfolk jobbet i leiligheten.
– Det var ikke kjekt å være her når alt var revet. Det var en byggeplass, og vi lurte litt på hva vi hadde gjort. Det var ingen vei tilbake, sier Vabø.
I utgangspunktet ville de bare åpne opp til loftsetasjen, og få en frittstående trapp. Når de først var i gang, fikk også kjøkkenet seg en overhaling, og en av kjøkkenveggene ble fjernet.
Et nytt, langt skråvindu slipper nå inn masse lys i gangen, og en spesiallaget trapp i eik gjør det enklere å bruke loftsetasjen. I tillegg er inngangspartiet åpnet mer opp, ved at de fleste dørene er borte.
– Det morsomme var at det ble funnet en gammel dør inni den ene kjøkkenveggen under renoveringen. Den var knallgrønn, men fin og gammeldags i stilen, slik vi liker det. Vi ville gjerne restaurere og bruke den, sier Vabø.
Arkitektsøster fikk jobben
Fra starten var paret klare på at de ville bruke arkitekt for å få det slik de ønsket. Vabøs arkitektsøster Lise fikk jobben, men det var ingen selvfølge. Alt har gått veldig profesjonelt for seg.
– Vi var ganske beinharde, ler hun og legger til:
– Oppdraget ble lagt ut på anbud, for å få konkurransedyktige priser. Vi skulle ikke velge henne bare fordi vi var i slekt.
Egentlig var det ikke plass til en vanlig trapp i gangen.
– Dilemmaet var at hvis vi skulle få det til, ville alt av skapplass i gangen forsvinne, og det ville vi jo ikke, sier Vabø.
Heldigvis kom søsteren opp med løsninger. Hun tegnet, og håndverkerne gikk med på planene. De har blant annet laget et stedsbygget skap i gangen. Det måtte spesialtilpasses på grunn av skjevheter i huset, som er fra 1897. Bare på området skapet står, er det seks centimeter i høydeforskjell fra den ene enden til den andre.
– Slipper du en klinkekule over gulvet her, renner den nedover. Men det er jo sjarm, sier Vabø.
Hyller i trappen
For å løse utfordringen med skapplass, tegnet arkitekten inn oppbevaringsplass og hyller i trappen.
I tillegg til at den da ble et skulpturelt element i rommet, har trappen også fått en bærende funksjon i huset. For at den ikke skulle bli for smal, måtte den nemlig fortsette inn i veggen. Det gikk på bekostning av litt areal på parets soverom, hvor det før sto et skap. I stedet er det nå blitt innebygde klesskap i soveromsveggen, i hulrommet i trappen.
– Heller koselig enn trendy
For å komme inn til soverommet, må man nå gå gjennom den gamle døren som dukket opp under renoveringen. En lokal dørprodusent brukte mye tid på å slipe den ned, restaurere speilene, male og sette på nye dørvridere som paret valgte ut i samråd med arkitekten.
Det har hele tiden vært viktig for både paret og arkitekten å ta vare på det gamle, og at de nye grepene ikke skulle være til sjenanse for de originale detaljene. Derfor har de også tatt av gipsplatene i taket, slik at det originale gulvet kommer frem. I tillegg fjernet de parketten, og slipte det originale tregulvet.
– Det er et gammelt sveitserhus, så vi var opptatt av at det skulle være koselig, heller enn trendy. Vi har hele tiden fått kommet med våre ønsker, men vært åpne for innspill. Det er jo ikke vi som kan dette best, sier Vabø.
Tonje Fagerheim samler på lamper: – Livet er altfor kort til å ha kjedelige lamper.
Bruker leiligheten annerledes
Renoveringen viste seg også å få stor betydning for hvordan de opplever og bruker leiligheten.
– Vi bruker loftet mye mer. Før funket det egentlig ikke, det gikk jo ikke an å ta med ting opp den smale trappen. Særlig når vi er to, er det greit å kunne trekke seg vekk hvis den andre har besøk, sier Vabø.
– Minuset er at gjesterommet ikke lenger har dør, men vi har ikke så ofte gjester, sier Kristiansen.
Forandringene gikk også på bekostning av boarealet, som gikk fra 109 til 100 kvadratmeter.
– Men nå kan vi bo her uten å gå oppi hverandre. Nå føles det som leiligheten er laget for flere enn bare én, sier Vabø.
Samboeren er enig:
– Trivselen er tidoblet. Selv om en eiendomsmegler kanskje ville sagt at det var dyrebare kvadratmeter, er leiligheten nå mer verdt for oss.