Huset ligger litt for seg selv oppe i lia i Øverbygda i Selbu sørøst for Trondheim.

Herfra deler Hildegard Haave (50) interiørbilder på Instagram-kontoen @homebygard.

Den personlige stilen blir lagt merke til, og det er tydelig at Hildegard følger hjertet når hun innreder. Her er det mye arv og gjenbruk – ting med sjel.

– Egentlig er jeg minimalist, men jeg har måttet gi opp akkurat det, jeg har for mange fine ting og da er det vanskelig å begrense seg, sier Hildegard og ler.

Stadig vekk kommer det enda flere ting inn i huset. For familie og venner vet godt at de ikke må kaste noe som helst før de har sjekket om Hildegard vil ha det.

– Her kastes det ikke noe, nei. Man vet aldri hva man kan få bruk for, så nå har de skjønt at de må spørre meg først.

KOSELIG: Sofakroken er koselig med en blanding av nytt og brukt. Bordet har Hildegard fått av en tante og malt det svart. Sofaen er et bruktkjøp, og Hildegard har lagt linstoff over den. Foto: Jeanette Bækkevold
SELBU: Familiens hus ble bygget i 1997 og ligger idyllisk til i Øverbygda i Selbu. Foto: Jeanette Bækkevold

Interiørinteresse

Hildegard er opprinnelig fra Trondheim, men har bodd i Selbu de siste 20 årene. Her bor hun sammen med mannen Ronny Sundal og barna Jens (16) og Maja (13). Fredrik (27) og Sofie (26) har for lengst flyttet hjemmefra.

Mor i huset har alltid likt å stelle hjemme, og interiørinteressen har vært der helt fra barndommen.

ARBEIDSROM: Hildegard er en kreativ dame og har et eget arbeidsrom i andre etasje. På utstillingsdokken henger oldemors gamle morgenkåpe. Høyre: Et stykke drivved med fire store spiker er blitt en dekorativ knaggrekke på soverommet. Foto: Jeanette Bækkevold

– Jeg pusset opp rommet mitt da jeg var 10–11 år, satte opp fin tapet og hadde hvit kurvstol, husker jeg, forteller Hildegard som var gjennom epoker med trehvitt og hvitt mens hun fortsatt bodde i Trondheim.

Da hun kom til Selbu på 90-tallet gikk det mye i farger, det var blått, grønt og okergult, for sånn skulle det være på den tiden.

SVART OG GULL: Et gevir fra en elg som Ronny har skutt, er blitt veggpryd i TV-kroken, og Hildegard har sprayet det i svart og gull. Speilet har hun hatt i mange år. Foto: Jeanette Bækkevold
SKRIVEPLASS: Skrivebordet fant Hildegard i en brukthandel i Sverige. Den runde bordlampen er fra barndomshjemmet hennes, og på veggen er det blitt et lite galleri av bilder herfra og derfra. Foto: Jeanette Bækkevold

– Det var kanskje greit en stund, men man forandrer jo smak gjennom livet, og det som var rett en gang, kan være helt feil i en senere epoke. Når det er sagt, så har jeg aldri fulgt trendene slavisk. Jeg ble for eksempel aldri med på shabby chic-bølgen, det var ikke min stil i det hele tatt, sier Hildegard som ler litt av at hun på ett tidspunkt kastet ut alt av gull og messing.

– Jeg trodde jeg var ferdig med alt sånt, men det viste seg å være feil. Nå har jeg lært, så nå setter jeg ting bare unna en stund hvis jeg er litt lei, og så kan jeg hente det inn igjen senere. Og så er det så mye morsommere når man kan blande nytt og gammelt.

Godt team

Hildegard og Ronny er et godt team. Han er sveisearbeider og handy, hun er kreativ og full av ideer.

– Jeg har frie tøyler, heldigvis, han synes det blir fint uansett, han. Og han er deilig overbærende og hjelpsom. «Jeg er designer, du er fabrikken», pleier jeg å si til ham. Hvis jeg ser en lampe til ti tusen kroner og tenker at dette kan jeg da få til selv, så snakker jeg med Ronny, og så lager vi noe samme, forteller Hildegard som ikke liker å ha for mange farger rundt seg.

VAKKERT: Hjemmet til Hildegard og familien er fullt av vakre detaljer. Skjenken sto på kontoret til Hildegards bestefar i sin tid. Foto: Jeanette Bækkevold

– Jeg synes bohemske hjem er helt herlige, men jeg tror ikke at jeg kunne hatt den stilen her, det blir for mye kaos for meg når det er for fargerikt.

Men grønne planter, det må hun ha.

– Det er som en jungel her, pleier Ronny å si. Jeg passer godt på plantene mine, jeg tok dem faktisk med meg på hytta i ferien for at de skulle overleve.

26.000 følgere på Instagram

Da datteren Sofie gikk over fra blogg til Instagram for noen år siden, tipset hun moren om at dette kunne være noe for henne.

– Hun overtalte meg til å opprette en konto, og jeg begynte i det små og la ut ett og annet bilde fra huset. Så ballet det bare på seg. Veien er blitt til mens jeg har gått, og jeg har utviklet meg og er blitt mye flinkere. Instagram er så enkelt og greit, og det er en fantastisk kilde til inspirasjon. Jeg er også blitt kjent med mange likesinnede gjennom Instagram, sier Hildegard som så å si daglig legger ut fine bilder fra huset i Selbu og hytta i Stugudalen.

I skrivende stund nærmer hun seg 26.000 følgere som finner glede i de jevnlige dryppene fra Hildegards skattkammer.

KJØKKEN: Kjøkkeninnredningen var opprinnelig i syrebeiset furu og har hatt en hvit periode før det nå er malt i grå bengalakk. Steinveggen er tapet fra photowall, og gulvteppet ar Hildegard arvet av moren sin. Foto: Jeanette Bækkevold
GRØNT: Grønne planter er dekorative i stuen, og en flott bananplante i en kurv har fått plass som bordpynt. Skjenken sto på kontoret til Hildegards bestefar i sin tid. Pleddet i dagsengen har Hildegard strikket selv. Foto: Jeanette Bækkevold
GANG: Det persiske teppet i gangen har Hildegard fått av en tante. Til høyre: Hildegard elsker å lese bøker, noe biblioteket i kjelleren bærer preg av. Stolen er arv etter besteforeldrene hennes. Foto: Jeanette Bækkevold

Personlighet

Selv om Hildegard er glødende interessert i interiør og innredning, er hun ikke så opptatt av design.

– Jeg er ikke så interessert i moderne ting og Kähler-vaser, og ikke har jeg råd til det heller. Og om jeg får råd, så har ”alle” skaffet seg disse tingene, og da vil jeg i hvert fall ikke ha det, sier Hildegard og ler. For henne er det mye morsommere med stilmiks og gamle, artige ting som kan passe inn i hjemmet. Og det aller viktigste er at det er personlig.

– Jeg kunne ikke bodd i et kataloghjem, jeg trenger å ha ting rundt meg som betyr noe for meg, det er det jeg trives best med. Jeg har et hjem jeg virkelig koser meg i.