– Folk trodde jeg var litt smågal som kjøpte stort hus alene. Det har jo vært tøft og krever mye arbeid av meg. Man er aldri ferdig. Det er mye mer vedlikehold enn i en leilighet, men mye mer frihet, sier Kathrine Haugholt (28).

Eneboligen på 223 kvadratmeter kjøpte hun som 25-åring. Ung og singel.

Huset ligger på Nøtterøy i Vestfold og kostet 2,8 millioner kroner. Haugholt kjøpte leilighet noen år tidligere, som hun pusset opp på egen hånd. Verdistigningen ble så stor at hun fikk råd til hus.

Lenger ned i saken kan du se hva du må betale per kvadratmeter enebolig i hele landet.

Det er ikke boplikt, og huset ligger nært sjøen. En ny verdivurdering viser at oppussingen har vært verdt det. Eneboligen er nå verdt mellom fire og 4,5 millioner kroner. Foto: Monica Strømdahl
TV-benken er hjemmelaget og matcher veggen bak. Foto: Monica Strømdahl

Totalrenoverte på egen hånd

Haugholt hadde erfaring med oppussing før hun kjøpte hus. Nå har hun gradvis totalrenovert eneboligen, kun vaskerommet er i original standard.

28-åringen har gjort nesten alt selv, og listen er lang.

Hun har laget ny romløsning, fjernet karnappvinduer og sprosser. Veggene er helsparklet, og rommene er nå listefrie. Hun har lagt nytt gulv, tapetsert, byttet kledning på en vegg ute, byttet to terrasser, laget lettvegg og satt opp kjøkken.

– Jeg er veldig stolt over alt jeg har fått til. Man må ikke være redd for å prøve. Også damer kan og må tørre. Jeg har kappet masse lister feil, satt opp vegg og måttet rive den igjen, sier Haugholt.

– Jeg stortrives med å bo i hus. Jeg tror ikke jeg skal flytte til leilighet før jeg er for gammel til å måke.

Ut av byen? Hus for rundt tre millioner

En gjennomsnittlig enebolig kostet 24.942 kroner per kvadratmeter i Norge 2018. Altså kostet hundre kvadratmeter enebolig nesten 2,5 millioner kroner.

Prisene varierer voldsomt og er høyest i Oslo. Der kan prisene ligge opp mot 100.000 kroner per kvadratmeter.

Kjøper man utenfor byene, som Kathrine Haugholt, er husene rimeligere. I området hun kjøpte, kostet én kvadratmeter 29.031 kroner i 2018.

– Mange barnefamilier er ute etter enebolig. Etterspørselen er stor. For eksempel i Oslo er gjennomsnittsprisen seks millioner for en enebolig, sier Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge.

Kommer man seg ut av de store byene, blir husene fort rimeligere. Et eksempel er Askim utenfor Oslo, der eneboligene koster 3,6 millioner kroner i gjennomsnitt. Det samme gjelder for Bergen, Trondheim og Stavanger – man kommer ned i tremillionersklassen litt utenfor kjernen, ifølge Dreyer.

– Prisene kan nesten halveres om man flytter seg litt vekk fra byene, spesielt Oslo. Det er krevende for de fleste unge å komme seg inn på eneboligmarkedet, sier Dreyer.

Haugholt liker å lage møbler og ønsket større plass til hobbyen. Hvis hun lurer på noe sjekker hun på Youtube eller Google, eller spør faren eller venner om hjelp. Foto: Monica Strømdahl

De fire tyngste utgiftene ved huskjøp:

Når du kjøper hus, må du huske på at alt må vedlikeholdes, påpeker Trond Bøhlerengen, seniorforsker i Sintef Byggforsk. Eier du leilighet, har du stort sett kun ansvar for å vedlikeholde innsiden.

Vurder å ha med deg en profesjonell til å vurdere huset hvis det er eldre enn 30 år, anbefaler Bøhlerengen.

Vurder dette når du kjøper:

– Vannrør: De tyngste utgiftspostene som kan komme, som man kanskje ikke er oppmerksom på, går på det som har med vannrør å gjøre. Et 50 år gammelt hus kan ha behov for nye vannrør, ifølge Bøhlerengen. Man kan ikke skifte vannrørene selv. Jobben må utføres av en rørlegger.

– Elektrisk anlegg: Et gammelt hus er sannsynligvis dimensjonert for en annen tid. Det kan være behov for å skifte hele el-systemet. Er det fortsatt gamle skruesikringer? Det kan også være for lite strøm til å drifte tekniske installasjoner vi tar for gitt i dag, som induksjonstopp og varmepumpe. I noen tilfeller har eltilsynet påpekt at anlegget må skiftes ut. Risikoen er brann, ifølge Bøhlerengen. Anlegget må byttes av en elektroinstallatør.

– Våtrom: Ble badet bygget for mer enn 20–25 år siden kan det bety at noe må gjøres. Da er det ikke nok å pusse opp overflatene, advarer Bøhlerengen. Man må fikse membran og lignende også.

– Drenering: Dette punktet gjelder boliger med kjeller. Undersøk hva slags fuktsikring det er på utsiden av kjelleren. Drenering varer ikke evig. Se etter saltutslag og malingsavflassing. Det kan tyde på fukt og er et varsel om at man må drenere, ifølge Bøhlerengen.