Aberlor, Skottland: Midt mellom whiskydestillerier og lakseelver har Camilla Fredriksen fra Sokndal slått seg ned. I det skotske høylandet bor hun med mann, barn og en gul labrador – og har en kjøkkenhage et britisk hageprogram verdig.

Kokken fra Rogaland er fascinert av alt som kan høstes, sankes, jaktes på og dyrkes, men har en egen fascinasjon for tomater. Saftige bifftomater, sukkersøte cherrytomater, lilla, røde, oransje, ferskenfargede, stripete, plomme- og hjerteformede.

Allerede i månedsskiftet januar-februar sådde hun de første 40 sortene. 120 flere skal det bli.

Gjerdene rundt grønnsakshagen har de laget av grener fra hassel, rogn og pil. Foto: Privat
Camilla Fredriksen elsker livet i det skotske høylandet. Spesielt når det lander en sverm med bier i hagen, og en av landsbyens eldre gentlemen kommer hastende over for å hjelpe. Disse biene ble installert i nytt hjem. Selv har hun fire bikuber som produserer mye mer honning en familien klarer å spise. Foto: Privat
Søndagssyssel en vårdag: Her blir 80 små tomatplanter flyttet over i større potter. Foto: Privat

The ghillie

Det var i 2014 Fredriksen for første gang besøkte Aberlor i Skottland. Hun dro hit for å fiske laks sammen med en gjeng norske laksefiskere.

Og napp fikk hun, både i elven og hos fiskeguiden, the ghillie, John Lunardi. Hun pakket sammen livet i Norge og flyttet til Skottland.

Siden er to blitt til tre. Sønnen Charlie er fire år nå.

– Det er ikke bare lett å flytte utenlands når du er 40 år. Hele jobbnettverket ble igjen hjemme. En ting er å få seg en familie, men hva skulle jeg gjøre på? Her var jeg bare hun norske damen. Jeg kjente jeg trengte et prosjekt, sier Fredriksen.

Våren kommer tidlig her i det skotske høylandet. De ligger omtrent tre uker foran Rogaland. Til og med laksefiskesesongen er lenger her. Den starter i februar og er over i september. Foto: Privat
Den skotsk-norske familien er bestyrere på en norskeid laksegård i Aberlor. I ene enden av det gamle driftsbygget er det gjestehus, i andre enden bor Camilla, John og Charlie. Foto: Privat
I Aberlor er det vanlig å være hjemme med barna til de begynner på skolen. For Fredriksen betydde livet som hjemmeværende at hun har hatt tid til å dyrke egen mat. Foto: Privat
160 sorter tomater dyrket Fredriksen i fjor. Like mange blir det i år også. Foto: Privat
2020 endte opp som året mange i Aberlour byttet ut plastkransene med store kranser laget av ekte materialer. For Camilla Fredriksen betydde det lange dager og såre fingrer. Foto: Privat

Jeger og sanker

Familien bor på den store jakteiendommen River Spey der han er bestyrer, skogvokter, fiskeguide og vaktmester.

Hennes prosjekt er hagen, workshops og opplevelser. I hagen dyrkes alt de har lyst å ha på bordet, i fryseboksen og matboden.

Her er bønner i alle farger og fasonger, squash og gresskar, kål, løk, poteter, salater, reddiker og beter.

– Vi lever av og i naturen. Jeg får en barnslig glede av å hente inn noe jeg har dyrket selv, og jeg kan rett og slett bli hylende hoppende glad over bare å plukke alt vi trenger i egen hage, sier Fredriksen.

I midten av februar sås de første sommerblomstene. En stor favoritt i fjor var rudbeckia «Hirta Sahara» og «Caramel mix». Begge blomstret til frosten kom. Foto: Privat

Mentorer

Aberlor ligger halvannen time nordøst for Aberdeen, og landsbyen har knapt 900 innbyggere.

Mer enn én gang har kokken fra Rogaland følt det som om hun bor midt i en episode av Med hjarte på rette staden, særlig etter at hun skaffet seg bikuber og meldte seg inn i den lokale bieklubben.

– Medlemmene er som tatt rett ut av en film fra den britiske landsbygda. Vi diskuterer bienes fascinerende liv, drikker te og spiser hjemmelagde kaker. Som nybegynner har jeg til og med fått min egen mentor, forteller hun.

En slags mentor har hun hatt innenfor grønnsaksdyrkingen også. Da er vi tilbake til 2006 og den gangen hun leste danske Camilla Plums bok om kjøkkenhagen. Plum er også kjent fra TV-programmer om mat og hage.

En time nord for København har hun en stor gård som er åpen for publikum. Der dyrker hun blomster, grønnsaker og frukt. Kokken i Sokndal var helt betatt allerede før hun hadde lest ferdig boken.

– Jeg bare måtte lære meg mer, så mye som mulig. «Jeg kan jobbe frivillig i kjøkkenhagen din og være slaven din», skrev jeg i e-posten til Camilla Plum, forteller Fredriksen og ler.

Og sånn ble det. Hun brukte tre uker av sommerferien tidlig på våren og var med og plantet hele kjøkkenhagen. På høstparten dro hun tilbake to uker og var med på innhøsting. Det var disse ukene som boostet både interessen og kunnskapsnivået. Det var her hun fikk smaken på tomater også.

Når du høster gresskar i trillebåre, vet du at det har vært en bra høst. Foto: Privat
I fjor dyrket familien ti sorter poteter. Foto: Privat

160 sorter

«Blame it on lockdown», skrev Fredriksen på Instagram 26. januar. Da hadde hun nettopp sådd de første 40 sortene tomater. I fjor dyrket hun 160 sorter.

– Cherrytomater er de som er lettest å få til, men ingen er så smakfulle som solmodne bifftomater. De store brune har en egen sødmefull krydret smak. Er de hjemmedyrkede, smaker de enda bedre.

De som ikke spises i sesongen, legges på glass og hermetiseres. Hun lager ketchup, syltetøy og fermenterer.

– Det jeg liker aller best med kjøkkenhagen, er å sanke og høste egen avling. Ingenting slår følelsen av å hamstre og lagre for vinteren. Det er ufattelig tilfredsstillende og kan anbefales.

Tidlig i juli går hagen i blått. Foto: Privat
Minitomater kan dyrkes i krukke et lunt og varmt sted på terrassen. Foto: Privat