Sagnet sier at vikingkongen Harald Hårfagre brukte Dale Gård som rekreasjonssted. Nå har ekteparet Solveig og Svein Erik Halvorsen bygget et 430 kvadratmeter stort hjem på samme grunn.

– Det er flere som hevder at de har hørt hvisking og mumling fra gravhaugen der, sier Solveig Halvorsen og peker på en gresskledd haug like utenfor stuevinduet.

– Mumling?

– Ja, det er det folk sier. Jeg har også to venninner som er skråsikre på at de hørte mumling da de var på besøk her en sommerdag.

– Har du hørt det samme?

– Nei, aldri. Jeg tror ikke på sånt. Eneste mumlingen jeg hører, kommer fra Svein Erik, sier Solveig og ler.

Utsikten mot Sletta og Røvær er upåklagelig. Foto: Jonas Harr Friestad
Stuen består av flere avdelinger og er fem meter under taket på det høyeste. Foto: Jonas Harr Friestad
Det massive spisebordet i eik er kjøpt på nett. Det er to ildsteder i stue- og kjøkkendelen. Men de har ennå ikke vært i bruk. Den vannbårne varmen i gulvet er mer enn nok til å varme opp det store rommet. Foto: Jonas Harr Friestad

Stor boltreplass

Huset de flyttet fra, var omtrent like stort som stuen i det nye huset. De to barna har for lengst forlatt redet, så det mangler ikke på boltreplass for ekteparet.

– Det hender vi ikke finner hverandre, ler Solveig.

Huset er på ett plan og har åpen løsning med kjøkken og stue på over 120 kvadratmeter. Det er fem meter under taket på det høyeste og to ildsteder. Et massivt eikebord på over 100 kilo og med god plass til mange gjester troner midt i rommet.

Alle rommene er store i dette huset: Vaskerommet, gjestetoalettet, badene, til og med det tekniske rommet har god størrelse.

– Vi bodde 25 år i et trangt hus med små rom. Det er veldig deilig å ha mye plass rundt seg, både inne og ute, sier Solveig.

Svein Erik og Solveig Halvorsen sitter gjerne i den koselige TV-kroken som er plassert midt i den 120 kvadratmeter store stuen. Foto: Jonas Harr Friestad
Ekteparet Halvorsen har mer enn nok boltreplass i det godt og vel 430 kvadratmeter store huset på historisk grunn på Karmøy. Foto: Jonas Harr Friestad
Det praktiske vaskerommet med historiske fliser er på 16 kvadratmeter og har egen inngang. Foto: Jonas Harr Friestad

Tegnet huset selv

I stuen er det satt opp to vegger som skjuler en koselig TV-krok. Veggene er kledd med et unikt tapet bestående av bambus vevd sammen med metalltråder.

– Med så stor stue ønsket jeg å lage en lun og koselig avdeling for TV-titting og avslapning, sier hun.

Bambustapetet bare måtte hun ha.

– Jeg synes det er så fint, men det var dyrt. Jeg glemte å spørre om prisen og fikk litt sjokk da regningen kom. Men den er verdt det, sier Solveig fornøyd.

Det er ekteparet selv som har tegnet huset. De var i kontakt med en arkitekt, men opplevde at de ikke ble hørt på egne ønsker og bestemte seg for å ta saken i egne hender. En venn som er teknisk tegner, hjalp til med å legge tegningene inn digitalt.

Kjøkkenet har en stor kjøkkenøy i stein. – Den var bokstavelig talt steintung. Det måtte flere menn til for å få den på plass, sier Svein Erik. Foto: Jonas Harr Friestad
Innslag av gult frisker opp mot betongveggene i stuen. Foto: Jonas Harr Friestad
En sydame gjorde den gamle broderte klokkestrengen til Solveigs mor om til en pute som pynter opp i sofaen. Foto: Jonas Harr Friestad

– Det har tatt tid, men nå er vi endelig i hus, og det føles godt, sier Svein Erik.

Han er av den typen mennesker som må gjøre noe hele tiden. Snekre, bygge, grave, ordne og fikse.

– Jeg blir fort rastløs. Å sitte i en godstol med fjernkontrollen er ikke noe for meg. Det er derfor jeg har denne, sier han og peker på en lenestol fra Ikea av den enkle, litt oppreiste typen.

– Solveig ville kjøpe en skikkelig Stressless til meg, men det ville jeg ikke ha. Det er viktig ikke å sitte for godt, ler han.

Hotell-look

Så har Svein Erik Halvorsen også gjort mye selv.

– Vi har hatt byggmester på mye av snekkerarbeidet, rørlegger og elektriker. Svein Erik har vært med og fortsatt etter at fagfolkene gikk hjem for kvelden. Det er blitt noen timer etter hvert. Det var perioder vi så lite til hverandre. Han kom hjem fra jobb, spiste middag og reiste opp hit for å jobbe, sier Solveig.

Innredningen er det hun som tar seg av.

– Jeg er glad i duse jordfarger med friske innslag av gult. Et av mine favorittsteder er den gule stolen ved siden av den plassbygde bokhyllen. Der liker jeg å sitte med en bok og en kopp kaffe, sier hun.

De store vinduene er innrammet med skreddersydde gardiner i lin. I sofaen har Solveig puter som matcher gardinene i tillegg til puter sydd av gamle klokkestrenger som hun arvet av sin mor.

Hovedsoverommet har hotell-look og svaletapet. Foto: Jonas Harr Friestad
Barnebarnet Isak har sitt eget rom hjemme hos bestemor og bestefar. Foto: Jonas Harr Friestad
Den gule stolen er Solveigs favorittsted i huset. Her sitter hun ofte med en god bok og kaffe i koppen. Foto: Jonas Harr Friestad

– Jeg var egentlig ikke så opptatt av interiør tidligere, men etter at vi startet denne prosessen, er jeg blitt helt hekta på farger og tapet og innredning. Dessuten har jeg fått god hjelp av en interiørkonsulent som hjalp meg med valg av tekstiler og farger, sier Solveig.

Hun tar oss med på en rundtur i det store huset.

– Til å begynne med var jeg skeptisk til betongveggene og vurderte å male dem. Nå er jeg glad for at jeg ikke gjorde det. Jeg synes de er vakre, sier hun.

– På soverommet ville jeg ha hotell-look, forteller hun og åpner døren til et praktfullt soverom med store, tunge gardiner, seng kledd i grå velur og sengegavl i samme stoff.

På den ene veggen har ekteparet valgt et tapet med flyvende svaler. I et tilstøtende rom har de en romslig walk-in garderobe.

– Gulvet på soverommet og garderoben er fiskebeinsparkett i eik som måtte legges én og én stav. Det var litt av en jobb, sier Svein Erik og forteller at det er gjennomgående vannbåren varme i huset.

Fra soverommet fører en dør inn til et bad i duse farger med plass til både badekar og dobbel regn-dusj.

Svein Erik Halvorsen er av den typen som ikke liker å sitte i ro og trives godt i gravemaskinen. Nå som huset er ferdig, er han i full sving med å anlegge hage. Foto: Jonas Harr Friestad
Ekteparet Halvorsen har 30 villsau som holder kulturlandskapet nede og forsyner familien med pinnekjøtt, fenalår og saueskinn. Foto: Jonas Harr Friestad

Urnorsk sauerase

Utenfor er det fortsatt mye som gjenstår. To gravemaskiner står på tunet, og grunnmuren til en kombinert garasje og driftsbygning er på plass.

– Drømmen er et svømmebasseng i hagen, men det blir ikke i første omgang. Først må vi få på plass en terrasse hvor vi kan sitte og nyte utsikten, sier Solveig.

Og den er det ingenting å si på. Fra huset har de havutsikt mot Røvær, de to 150 meter høye vindmøllene på Storøya og helt inn til Haugesund sentrum. Tomten er på 180 mål og har over 600 meter sjølinje bare ti minutters gange fra huset. På én av to gravhauger fra vikingetiden står en flokk med villsau og skuer ut mot havet.

– Vi har 30 villsau. Det er en gammel urnorsk rase som de ganske sikkert også hadde her da Harald Hårfagre kom hit for å slappe av, sier Svein Erik og rister på en bøtte med fôr.

Sauene er ikke vanskelige å be, og de kommer løpende for å smake på godsakene.

– De er en lettstelt rase som stort sett klarer seg selv. De holder kulturlandskapet nede og forsyner oss med pinnekjøtt, fenalår og saueskinn, sier han og forteller at flokken liker seg godt på den gamle gravhaugen.

– Jeg tror de liker utsikten, de òg. Det ser i alle fall ikke ut til å la seg skremme av mumlingen fra gravhaugen, sier han med et smil.