Kari Schibevaag (42) har lese- og skrivevansker og slet med å passe inn på skolen som barn. Hun valgte håndballen. Da drømmen om å bli håndballproff ble knust grunnet en kneskade, begynte hun likevel å studere.
Hun likte det til sin overraskelse så godt at hun utdannet seg både til mediedesigner, idrettspedagog og spesialpedagog. Etter studiene jobbet hun med unge rusmisbrukere på en institusjon. Hun hadde fast lønn og leilighet. Men så sa det stopp.
«Skulle dette være hele livet mitt?» tenkte Schibevaag.
Det føltes som om alt hadde stoppet. Da var hun bare 25 år.
Mye knall og fall
Hun våknet heldigvis brått til liv igjen da hun oppdaget kiteboarding. Her fikk hun spennende utfordringer hver gang, men det ble mye knall og fall i starten.
Nå er hun åtte ganger verdensmester i kitesurfing og elleve ganger verdensmester i snøkiting. I mange år pendlet hun mellom Brasil, Sør-Afrika, Hawaii, Vietnam, Spania, Indonesia, Australia og Italia og Norge. Ankerpunktet var pikerommet i foreldrenes hus på Madla i Stavanger.
– Premiene fra konkurransene gjorde at jeg hadde råd til å leve det livet jeg alltid hadde drømt om, sier hun stolt.
Tine Anita Jensen bor i en 22 kvm stor enebolig: – Jeg er en elendig husmor. Da er det greit at husvasken tar ti minutter.
Passet lommebok og livsstil
For noen år siden begynte den omstreifende kiteren å tenke på komme seg ned på bakken igjen. Og få seg et eget hjem. Det trengte ikke å være stort. Hun liker å ha det enkelt og er hverken opptatt av penger eller status. Men det å kunne bygge noe, skape noe eget, motiverte henne.
Da hun oppdaget den perfekte tomten på Ramberg i Lofoten, lengst ute ved havet, slo hun til.
Nå manglet bare et lite og praktisk hus. Hun fant fort ut at ferdig-minihusene var for dyre, og det så en stund mørkt ut for husdrømmen. Men så kom hun over et nederlandsk containerhus-konsept på internett. En 11 meter lang og 2,5 meter bred container kostet kun 15.000 kroner. Og den hadde reist rundt verden, akkurat som hun.
– At det ble en container, for meg som så lenge selv hadde vært på reisefot, virker kanskje logisk, sier Schibevaag.
– Men det var helt tilfeldig. Jeg ville ha et hus som passet min lommebok og livsstil. Det var det hele.
Før avreise til Norge ble containeren isolert og kledd med resirkulert treverk innvendig. Den fikk varmekabler i gulvet og flislagt bad med dusj og toalett. Alt dette kostet noen hundre tusen i tillegg.
Den ble så fraktet med båt til Bodø, og derfra til Ramberg med trailer, løftet opp på grunnmuren og boltet fast. Vann og elektrisitet ble koblet til.
Så snart den var på plass begynte huseierens arbeid med å forvandle den til et hjem. Det meste gjorde hun selv av ting hun fant. Hun laget hyller av drivved hun fant i fjæra. En sofa noen hadde kvittet seg med, ble trukket om av en venninne.
– Det tok bare tre måneder fra jeg bestilte huset til det var innflyttingsklart.
Til sammen kostet det cirka 500.000 kroner. I tillegg til tomten.
Ute har det med tiden tilkommet både badstue og badestamp. Og nylig er fasaden blitt kledd med resirkulert treverk.
Du føler at du bor i naturen
Schibevaags hjem ligger vakker plassert i naturen. Fasaden gjør at det fint smelter inn i terrenget. Det er enkelt, men langt fra spartansk. Gulvet føles lunt under fotsålene når man trår på det, og den store myke sofaen lokker innbydende.
Vinduene er enorme og gir milevid utsikt til havet og de majestetiske fjellene. Her kan du sitte under et mykt og ullent pledd og se nordlyset lyse opp himmelen. Hele tiden hører du det mektige drønnet fra Lofothavet.
– Ja, du føler virkelig at du bor i naturen når du er her. Derfor merker man ikke at huset er så lite, sier Schibevaag.
Hun innrømmer likevel at det hadde vært fint med et eget soverom. Og ser ikke bort fra at det kanskje kommer et lite tilbygg etter hvert.
Men hva er nå dette? Ved siden av huset oppdager vi en stor rød bobil. En Pössl 2WinR modell 2020.
Bygger mikrohus på under 20 kvm: Mener nordmenn må slutte å breie seg
Bobileier med lopper i blodet
– Ja, det var rart da alt var ferdig. Jeg satt der i huset mitt og tenkte at her skal jeg være, her skal jeg bo, forklarer huseieren.
– Da fikk jeg panikk! Helt seriøst! Jeg elsker virkelig hjemmet mitt, men jeg liker også å være på farten og se andre plasser. Jeg har nok litt lopper i blodet!
Hun smiler og rister på hodet.
De samme loppene førte til at hun raskt gikk til anskaffelse av en bobil i tillegg til containeren. En LT Volkswagen som var selvbygget.
– Men inni den bilen var det minus 30 grader når det var minus 20 ute. Truls ville veldig gjerne ha litt mer komfort, sier Schibevaag.
Så da ble det En Pössl. Den lille Jack Russel terrieren logrer anerkjennende med halen.
I dag veksler Schibevaag med å bo i bilen og i containeren. I bilen har hun også alt hun trenger. Hun kan jobbe, ha besøk, eller bare være helt alene der med Truls.
Har lært å lytte til kroppen
Schibevaag har et travelt liv. Om sommeren driver hun et vannsportsenter i Lofoten. Hun holder også kitekurs i Stavanger, fotograferer, lager film og artikler til magasiner og web og drar på store og små ekspedisjoner. Innimellom underviser hun på en folkehøyskole.
Før koronaen holdt hun også mange foredrag. Det ble det midlertidig stopp på. Men hun forteller at hun planlegger nye spennende prosjekter som hun gleder seg til å presentere for verden.
– For å orke å holde på med alt dette, trenger jeg å ha det godt med meg selv. Derfor har jeg lært å lytte til kroppen. Og den har det best sammen med gode folk på tur i fjellet eller ute på havet.
Bilen gir henne frihet til å være der hvor årstiden er best for å drive med det hun har lyst til akkurat da. Fjellturer, kiting, toppturer, ski, SUP (padlebrett), hvalsafari, snorkling, eller surfing.
– Så lenge det er litt action, er det perfekt for meg, sier Schibevaag.
Finn din egen greie
Livet til kiteren kan virke spennende, men hun påpeker at det ikke passer for alle.
– Det viktige er at du finner akkurat din greie. Det som gjør deg glad. Vi lever kun én gang, men vi lever hver dag. Det er det mange som glemmer. Men det er de dagene vi må ta vare på.
Schibevaag forteller at hun selv har et mål om hver dag å kunne legge seg i sengen med et smil. Og tenke dette har vært en fin dag.
– Selvsagt får jeg det ikke alltid til, sier hun.
– Men et mål er noe du må jobbe mot.