– Det var ikke gjort noe med huset på 60 år og det har stått ubebodd de siste 15 årene, så det var uansett på tide å ta tak. Da var det best å rehabilitere.

Ole Gunnar Henriksen Nordli (27) snakker om hovedhuset på familiegården på Vinstra i Gudbrandsdalen.

Gården, Gaarder, ble bygd på 1700-tallet og kjøpt av familien i 1919. På den 400 mål store tomten står fire bolighus hvor blant andre Nordlis søster og mor bor.

– Enten måtte vi rive huset og bygge på nytt, eller så måtte vi pusse opp. Vi valgte det siste, selv om det både ble dyrere og tok mye lengre tid, sier Nordli.

Se resultatet i billedgalleriet lenger ned i saken.

FRA GAMMELT TIL NYTT: Det ble ikke spart på arbeid da tømmerboligen skulle rehabiliteres. Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli
I PROSESS: Den 300 år gamle boligen er nå helisolert med trelags isoleringsvinduer, taket er skiftet, pipene er pusset opp og grunnmuren er kalket på nytt. Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli
GODT HUMØR: Ole Gunnar Henriksen Nordli hadde knapt rørt en hammer før rehabiliteringsprosjektet startet. Nå kan han skilte med å ha bygget et hus. Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli

Ville bevare det gamle

I 2016 overtok Nordli gården. Like før startet han og stefaren, Bjørn Gunnar Ekre, det enorme rehabiliteringsarbeidet av den 300 år gamle tømmerboligen. Ekre er treskjærer og snekker – noe som utvilsomt har kommet til nytte i rehabiliteringsprosessen.

Nordli ønsket langt på vei å beholde den tradisjonelle Gudbrandsdal-stilen.

– Vi ville bevare den originale følelsen og stemningen i huset, og det synes jeg vi har klart ganske godt, forteller han og fortsetter:

– Jeg er veldig detaljfokusert. For eksempel taket: Jeg ønsket fiskebeinstak fordi jeg synes det er mye penere enn rett tak. Men det er mye jobb og det tar mye lengre tid. Slik har det vært med de fleste ting.

NITID ARBEID: På taket ble det lagt skifer kappet for hånd og hver enkelt stein måtte håndborres for å tilpasses. Skiferen er av type Otta Rust. Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli
KAOTISK: Slik så det ut inne i boligen under rehabiliteringsprosessen. Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli

Alt gjort på egen hånd

Det 210 kvadratmeter store huset består av kjøkken, bad, gjestetoalett, tre soverom, stue og teknisk rom. Vinkjeller skal etter hvert komme under kjøkkenet.

Veggene er kledd med tømmerpanel på innsiden, huset er helisolert med trelags isoleringsvinduer, det er lagt vannbåren varme i alle gulv, grunnmuren er kalket på nytt, taket et skiftet og alle pipene er pusset opp. Ikke en eneste vegg i huset står urørt.

Alt sammen, bortsett fra elektrisitet og vann, har Nordli og Ekre gjort på egen hånd.

– Vi har jobbet syv-åtte timer hver dag, inkludert helger. Det har vært en heltidsjobb og vel så det, sier 27-åringen som studerer entreprenørskap og økonomi på BI i Oslo.

DETALJER: Smijernsdekorasjonen til inngangsdøren er laget av den kjente norske kunstsmeden, Karl Bruno Bilgrei. Utskjæringene til dørportalen og vinduene er det Brødrene Bjørndalsæther i Oppdal som står bak. – Tre stykker jobbet syv timer hver dag i halvannen uke for å male utskjæringene rundt vinduet. Vi måtte flere strøk og pusse mellom hvert strøk for å få bedre heft. Nå skal det i teorien holde i hundre år, forteller Nordli. Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli

Hjemmelaget inngangsdør

Nordli trekker frem takleggingen som den tyngste delen av arbeidet.

– Vi brukte skifer som er kappet for hånd, slik som i gamle dager. Det gjør at hver enkelt stein må håndborres for å tilpasses. Det tar tid og ødelegger både rygg og knær.

Det beste minnet fra rehabiliteringsprosessen var å få på plass inngangsdøren til boligen.

– Det var så gøy! Vi lagde døren med smijern fra oldefar som vi sandblåste og fikk brennlakkert. Utskjæringene var det stefaren min som sto for.

Dra i streken for å sammenligne før- og etterbildet av huset:

Inngangspartiet er gjort større, og selve døren er også utvidet, forteller Nordli:

– Før måtte man bøye seg for å gå inn, det må man ikke lenger. Ellers har vi forsøkt å kopiere den originale døren.

Kostbart og tidkrevende

I august i fjor sto huset ferdig, etter nesten to år med arbeid, og er nå klart til å leies ut.

– For meg var det helt nytt å holde på med sånne ting, men stefaren min har dratt prosjektet i land. Før hadde jeg nærmest ikke tatt i en hammer, men nå kan jeg bygge et hus.

Nordli beregner å ha brukt halvannen millioner kroner på prosjektet. Han fikk støtte til vinduer og tak fra SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i landbruket).

– Vi har valgt de beste materialene og de beste produktene, men vi har spart mye på å gjøre alt selv.

– Hva er dine tips til andre som skal i gang med å rehabilitere et gammelt hus?

– Tenk på detaljene og bruk heller litt ekstra tid. Det blir så tydelig hvis du tar snarveier, og det vil du angre på i ettertid. Det er dessuten vanskelig å få gjort noe med detaljene senere. Det handler om å skapet et pent helhetsinntrykk.

Dette bør du tenke på før du oppgraderer gamle bygg

Fagkonsulent i Norges Byggmesterforbund, Jens-Morten Søreide, sier det er visse ting man må ta hensyn til før man setter i gang med oppgradering av gamle bygg.

Fagkonsulent i Norges Byggmesterforbund, Jens-Morten Søreide. Foto: Norges Byggmesterforbund

– Det første som må undersøkes er om det er myndighetskrav til bevaring av kulturminner og antikvariske verdier for det spesifikke bygget, eller området bygget ligger i.

Om dette er tilfelle, må man gjøre arbeidene i samsvar med krav gitt av myndighetene og riksantikvar.

– Det er svært viktig at man tar vare på de ulike historiske verdier og kvalitetene i bygg, og at disse vurderes og ivaretas når man gjør tiltak på eksisterende bygg.

Dersom slike myndighetskrav ikke foreligger, står man mer fritt. Søreide anbefaler da å gjøre følgende vurderinger:

  • Hvordan er tilstanden på bygget?

  • Ønsker man en totalrenovering av bygget?

  • Ønsker man en oppgradering av bygget?

  • Hva sier kommunale vedtekter, reguleringsbestemmelser og byggereglene om de ulike tiltak og valg man gjør?

Byggereglene finner man på nettsidene til Direktoratet for byggkvalitet.

PAPIRARBEID: Før du setter i gang med oppgradering av et gammelt hus, bør du sette deg inn i en rekke regler og bestemmelser. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Grundig gjennomgang av tilstand er nødvendig

Før arbeidet settes i gang, må tilstanden på bygget vurderes nøye.

– Det må gjøres en kvalifisert vurdering av om det er tilstrekkelig grunnlag for å ta vare på bygget, eller om det beste alternativet er å rive, for så å bygge nytt, sier Søreide.

Undersøkelsen bør settes bort til en profesjonell person som kan gjennomføre en korrekt tilstandsanalyse, som forteller hvilke tiltak som må og bør prioriteres for bygget.

– En kvalifisert person vil også kunne se på hvordan oppbyggingen av de ulike bygningsdelene er, hvordan tilstanden er, og hva som er riktig måte å oppgradere bygget på. I mange tilfeller kan en oppgradering skade konstruksjonene mer enn den utbedrer dem.

Søreide påpeker at det må stilles minst like høye krav til kompetanse for arbeider på eksisterende bygg, som det gjøres for nye bygg.

– Er det snakk om en totalrenovering av bygget, sier byggereglene i utgangspunktet at bygget skal bygges opp igjen etter dagens krav til nye bygg. Her finnes det imidlertid noen unntak. I tillegg sier Byggteknisk forskrift (TEK17) at energikravene følges, men også her finnes det unntak, påpeker Søreide.

Se unntakene i faktaboksen under.

Bytte av vinduer og etterisolering

Om man eksempelvis bytter vindu og etterisolerer et bygg, er det viktig å tenke på at man samtidig påvirker bygningsfysikken, sier Søreide.

– Det vil si faren for fuktoppbygning i konstruksjonene og ventilasjonen i bygget. Fuktighet fra inneluften og ut i konstruksjonene, som yttervegg, gulv og tak, kan medføre sopp og råte. Manglende ventilasjon vil medføre dårlig inneklima.