Sveitservillaen var romleir og rivningsklar. Paret kjøpte den for 580.000 kroner.
Enorme hauger med elektriske apparater, tekstiler, råtne matrester møtte de nye eierne. – Dette huset ropte til meg.
Synne Hellum MarschhäuserJournalist
Tobias Willumstad Myrland (foto)
Oppdatert:
Sveitservillaen ligger på en liten kolle ved sjøen. En gang var hagen områdets aller fineste. Fasaden er flott hvis man ser bort fra slitasjen. Det er søppel så langt øyet kan se, en blanding av gammel mat og elektriske apparater.
Romfolk tok over villaen ulovlig for noen år siden. Redningen kom denne våren da huset lå for salg: Hanne B. Nystrøm. Med samboeren Stein Aarum skal hun få lyset tilbake i den gamle sveitservillaen. Men først må de fjerne sporene etter dem som ulovlig tok over og flyttet inn.
– Dette huset ropte til meg. Det er umulig å beskrive tilstanden. Ute er det enorme hauger med elektriske apparater, tekstiler, matrester, sier Nystrøm.
I innkjørselen sto to utbrente bilvrak. Likevel la paret inn et bud rundt på 580.000 kroner, ikke langt fra prisantydning.
– Målet er at vi skal feire jul her neste år. Det kan bli spennende.
Tre arbeidsoppgaver var førsteprioritet da de tok over: Å tømme eiendommen for søppel, å kartlegge feil som kunne gjøre husets tilstands verre enn det var og å finne detaljer og ting de kunne ta vare på. De har gjort alt etter boken, ifølge eksperten.
– Moren min følte hun ble syk av å være her. Hun min kom hit og var her i nøyaktig tre minutter. Da så jeg hun gikk nedover veien for å komme seg vekk, ler Nystrøm.
Men det skal ta tid å snu husets skjebne fra rivningsprosjekt til feriehus.
Bilvrakene ble hentet før de overtok. Paret har fylt den store tilhengeren og kassebilen 15 ganger. Fremdeles er det overveldende mye søppel og ødelagte bygningsmaterialer liggende rundt.
Et skikkelig oppussingsprosjekt er altså ingen spøk. Kjelleren er tømt, fikset og luftet ut. Den er på ingen måte beboelig, men tørkingen reduserer faren for fukt og lekkasjer ellers i boligen. Taket over første etasje er tømt for stubbeloftsleire. Paret sto med leire til knærne mens det sto på.
Prøver å finne originaldetaljer
En rørlegger har holdt på en del timer. Kjøkkenet var fuktskadet. I rommet der Nystrøm skal ha atelier i fremtiden, var veggene svarte av muggsopp. Panelet under hadde klart seg. Men hvor i alle dager kom vannet fra? Jo, hvis man skrudde på vasken i andre etasje, sprutet det vann fra en vask i et klesskap i rommet ved siden av.
– Nå kan ingenting skje. Det blir ikke større ødeleggelser eller vannlekkasjer.
Det originale gulvet er stort sett dekket av laminat på sponplater.
– Jeg hater laminat. Og den strien fra 80-tallet. Det er som jeg må slite med fæle materialer hele livet. Hører jeg MDF, blir jeg rasende, sier Nystrøm som har pusset opp flere hus i sitt liv.
Hun har ingen planer om å «skrape seg ned til det første malingslaget». Det viktigste er at materialene skal være ordentlige. Paret skal holde seg til stilen, men likevel unne seg litt kunstnerisk frihet.
Nystrøm viser oss rundt i første etasje, der det skal bli kjøkken, stue, spisestue, atelier og inngang. Under trappen er det bad. Midt på flisegulvet står et nedstøvet orgel.
– Det er jo et lekkert bad som vi selvfølgelig ikke skal gjøre noe med, sier Nystrøm og ler høyt.
Litt galgenhumor må til når man vasser i møkk og søppel.
– Det er ikke så trivelig her inne ennå. Og det hender motivasjonen blir lav, men det varer ikke lenge. Når man går og tenker på ideene og visjonene, er det enklere å beholde motivasjonen.
Nystrøm tror ikke budsjettet var all verden da huset ble bygget. Huset har ikke vært veldig storslått eller utsmykket, for eksempel er det samme rekkverk ute på balkongen som i trappen inne.
I begge etasjene er det stort sett lagt plater og strie på veggene. Noen steder har de funnet gammelt panel og i ett rom er det intakt brystpanel. På gulvene er det laminat-«fliser» og laminat som skal ligne tre.
Den originale inngangen har vært ved innkjørselen, men er bygget igjen. Veggen skal åpnes og ny dobbel inngangsdør er kjøpt brukt.
Forbipasserende og naboer har fortalt at hagen en gang var Kornsjøs fineste. Nå består den av store gresstuer og søppel.
– Jeg tror hagen er tapt. De har gravd opp mye her og drenert. Men det har vært mannfolk, vet du. De har bare kastet på med pukk. Men det er bare småtterier å lage hage her, sammenlignet med resten. Det skal vi klare.
– Stemningen har vært tung i lang tid
– Det morsomme er å planlegge. Jeg holder på i hodet hele tiden.
Fargen på huset er noe av det hun kverner på. Antagelig har det vært hvitt med grønt eller burgunder i vinduene. Det er mulig huset får en lys gulfarge til våren. Detaljene og karmene får andre farger.
– Siden stemningen har vært så tung her i så lang tid, må vi ha inn noe mer sol.
Den største gleden er å tråle Finn for brukte skatter. Det ene rommet er lagring for en herskapelig, gammel spisestue, en sofa og noen bokhyller. Ny, men gammel dør til kjøkkenet står klar. Kjellerstuen hjemme i Fredrikstad er fylt med ting som skal inn i feriehuset.
– Motivasjonen min er interessen for innredning og arkitektur. Jeg må lage noe. Enten om det er en utstilling, en skulptur eller å lage en stemning i et helt hus. Jo større, desto bedre. Jeg har vokst opp med at det ikke er noe valg å være handy eller ikke. Jeg fikk verktøykasse til jul da jeg var ni-ti år gammel, sier Nystrøm, som er kunstner.
Nysgjerrig på hvordan feriehuset blir til slutt? Vi følger oppussingsprosessen gjennom 2020.
Eksperten: Slik går du frem ved totalrehabilitering
Skal man rehabilitere et helt hus, må man gjøre en sjekk av alt fra topp til bunn, anbefaler seniorforsker Trond Bøhlerengen i Sintef.
En slik prosess vil være omfattende, kostbar og arbeidskrevende.
– Man bør vite hva man går til. Det passer kanskje best for håndverkere eller folk som er veldig glade i snekring og fiksing. De kan gå inn med åpne øyne og forstå hvor mye arbeid det blir, sier Bøhlerengen.
Man bør ha et annet sted å bo i mellomtiden. Skal man ikke gjøre jobben selv, bør man innhente anbud på totalrehabilitering av huset/boligen fra flere firmaer. Sørg for å spørre etter referanser fra tilsvarende jobber.
Se faktaboksen under for punktvis fremgangsmåte ved rehabilitering.