Før november er omme, er det alltid ferdig pyntet til jul i huset på Tjensvoll. Da er alle eskene som opptar halve loftet resten av året, båret ned i stua og innholdet fordelt rundt i etasjen.
Siw Priscilla Selheim er ikke en av dem som mener at julen begynner for tidlig.
– Den trenger ikke å starte i oktober, men fra 1. november ... «Bring it on», ler hun.
Treet blinker med over tusen fargerike lys, og flere hundre julekuler henger så tett som det går an. Overdådige kranser pryder veggene, og alle hyllene har fått sin del av julepynten. Her er julestrømper, snømenn, reinsdyr og stjerner, men ikke en eneste fjøsnisse.
– Dem har jeg ingen forhold til, sier hun.
Internasjonalt jobbmiljø
Siw og familien kom til Stavanger fra Østlandet i 1986, da hun var 12 år. Faren hadde fått jobb i oljebransjen.
Han er opprinnelig fra Trinidad og Tobago, og han og moren ble en del av det amerikanske miljøet i byen. De var spesielt mye sammen med en amerikansk pastorfamilie, som alltid begynte julepyntingen når høsttakkefesten var over i slutten av november.
– De tok med seg juletradisjonene fra hjemlandet til det fulle. Jeg og søsteren min elsket det, sier Siw.
Før de ble med i det amerikanske miljøet, hadde Siws familie fargerike lys på treet, noe som også da var litt uvanlig.
– Så vi hadde noen elementer av den amerikanske julepyntingen allerede, men ikke i den skalaen det etter hvert ble. Det satte nok fyr på noe som lå latent i oss, ler hun.
Forbrukerøkonomene tipser: Slik unngår du å gå på en økonomisk smell i julen.
Moren adopterte den amerikanske stilen hjemme hos dem.
– Da jeg flyttet ut, tok både jeg og søsteren min det enda lenger. Det er det jeg liker med den amerikanske pyntetradisjonen, at de tar den helt ut. Det tror jeg har litt med janteloven å gjøre, jeg har aldri vært fanget av den, sier Siw.
Mest mulig overalt
I 15-20 år har hun samlet på perfekt julepynt, altså det som ser «veldig julete» ut. Stikkord er Disney-jul, fargerike og unike ting.
– Det må være litt bling. Så liker jeg at det koster minst mulig, sier Siw.
Mye av det hun liker, finner hun på billigbutikker, samt på reiser til utlandet. I tillegg er noe av pynten gaver fra venner og familie, og noe har hun med fra barndommen. Mest mulig pynt overalt er målet.
– Men det må fortsatt se ok ut. Pynten skal ikke bare kastes rundt, sier Siw.
Bare å pynte treet tar en hel ettermiddag og kveld. Hun flytter på kulene flere ganger for å finne ut hvor de passer best. Noe har sin faste plass, som fuglen som også satt i toppen av juletreet da hun var barn.
Nederst henger kulene hun er minst redd for. For to år siden fikk de nemlig katt. Det betydde nesten slutten for det fargerike treet. En kveld hørte de et brak fra stua. Vekten fra pus i toppen hadde sendt juletreet i gulvet. Da de satte det opp igjen, pilte katten igjen opp stammen, og klamret seg fast i toppen.
– Jeg tenkte at hun ikke skulle få ødelegge juletradisjonene for meg, sier Siw.
Hun fikk mannen til å ta med en diger eske fra jobb, klippet ut en 80 centimeter stor sirkel, dekket den med aluminiumsfolie for å gjøre den litt penere, og tredde den utpå stammen for å blokkere veien for katten. Det reddet tradisjonen.
Tok ned barnas pynt
Heller ikke de tre døtrene har fått røre treet før de siste årene.
– De kom hjem med allslags rare greier de hadde laget på skolen. Jeg hang det opp på treet for å være grei, men så fort de hadde lagt seg, tok jeg det ned, sier Siw og ler.
De skjønte det etter hvert og kan le av det i dag. Pynt de har laget som passer inn, står framme. Nå er de blitt store nok til å bli med på å pynte treet. Av og til tar de bort en kule fra treet for å teste henne.
– De liker den leken. De viser kulen til meg og spør meg om jeg vet hvor den skal henge. Stort sett vet jeg alltid det, sier Siw.
Helst ville hun hatt et enda større og høyere tre, men det er det ikke plass til. Det viser uansett godt igjen. En venninne av datteren sier det alltid er koselig å se treet deres gjennom vinduet fra der hun bor. Andre spør om å få komme på besøk til familien for å få julestemning.
For Siw er ikke julestemningen den samme som da hun var barn.
– Det er som hvis man reiser til et nytt sted. De første gangene skaper det følelser, etter hvert blir det lært. For meg handler julen mest om kos og hygge, sier hun.
Som da familien på fem hadde pakket opp gavene julen for tre år siden, og det begynte å snø. I 11-tiden om kvelden hev de på seg kjeledressene og løp ut til akebakken for å ake.
– Vi drømmer om en ny sånn jul, sier hun.
Vil inspirere andre
Hun tviholder på julen og beholder julepynten så lenge hun kan. I hvert fall til 13. dag jul. Kanskje lenger i år, slik at den amerikanske pastorfamilien skal få se den når de kommer på besøk til Norge.
Test av ni julebrus: Forhåndsfavoritten havnet utenfor pallen
Når julen er over, føles det så nakent i huset at Siw pynter til vinter for å få en smidigere overgang. Da med lys og pynt i hvitt og sølv.
– Lys, pynt og farger påvirker oss. Det er noe deilig og positivt i denne mørke tiden. Julen er noe som gjør den koseligere, sier hun.
Siw har tidligere drevet eget rekrutteringsbyrå for næringslivet, men har nylig startet et eget firma hvor hun vil inspirere kvinner og jenter og styrke mulighetene deres for å lykkes i yrkes- og samfunnslivet.
– Jeg har selv aldri hatt problemer med å være annerledes eller å tørre mer enn andre. Kanskje har det med anene fra Trinidad og Tobago å gjøre, eller den amerikanske kulturen vi ble en del av. Mange som kommer hit og ser all julepynten, sier at de skulle ønske de hadde det sånn hjemme selv, men så tør de ikke. Jeg skulle ønske de turte.