Det var i juni i fjor at ekteparet Marie Øymyr Moe og Kristian Moe kjøpte boligen på Skillebekk i Oslo.

Leiligheten ble markedsført til å være 160 kvadratmeter stor, men allerede i budrunden fikk paret en følelse av at det ikke stemte.

– Vi hadde planer om å totalrenovere leiligheten og ba derfor om å få se de originale plantegningene i budprosessen. Da så vi raskt at det var avvik sammenlignet med prospektet, forteller Øymyr Moe.

De ba megler dobbeltsjekke opplysningene med takstmannen. I den opphetede budrunden oppsto det imidlertid misforståelser mellom de to, og feilen ble dermed ikke oppdaget.

Ekteparet endte med å få tilslaget på leiligheten, men fremdeles satt de igjen med følelsen av at størrelsen ikke var riktig.

På overtagelsen fikk de derfor protokollført at de ønsket ny oppmåling av leiligheten. En annen takstmann fikk oppdraget, og parets mistanke ble bekreftet: Leiligheten var ti kvadratmeter mindre enn det som sto oppført i prospektet og tilstandsrapporten.

Send oss gjerne ditt tips.

Ble tilkjent over en halv million kroner

Saken endte på forsikringsselskapet Helps bord. Det ble fremmet et krav som baserte seg på kvadratmeterprisen ganger avviket. Kravet ble sendt til selgers eierskifteforsikring, Protector.

Forhandlingene mellom partene førte ikke frem, og saken havnet til slutt hos Finansklagenemnda.

FORNØYD: Advokat i Help, Dovre Landaas Danielsen. Foto: Help

Resultat: Kjøperne ble tilkjent 560.000 kroner for de ti kvadratmeterne i avvik. Det er to tredjedeler av kvadratmeterprisen for det manglende arealet, i tillgg til åtte prosent forsinkelsesrenter på beløpet.

– Avgjørelsen stemmer med det vi vurderte var riktig, så ja, jeg er fornøyd. Dette er dessuten i tråd med Finansklagenemndas tidligere praksis, forteller advokat i Help, Dovre Landaas Danielsen.

Laveste avvik det tidligere er tilkjent erstatning for, var 6,1 prosent av boligens størrelse. I denne saken var forskjellen (ti kvadratmeter) 6,3 prosent av boligens størrelse. Hadde avviket vært én kvadratmeter mindre, ville paret høyst sannsynlig ikke fått erstatning.

Marie Øymyr Moe og Kristian Moe er glad for utfallet, til tross for at deres opprinnelige krav mot Protector var på 784.080 kroner pluss renter. Det ble avvist med et mottilbud på 400.000 kroner.

– Vi sa nei til tilbud om forlik fra Protector fordi vi følte oss sikre på at vi hadde en god nok sak i Finansklagenemnda, forteller Øymyr Moe.

Protector: – Helt greit

Protector kontaktet tidlig meglere for å vurdere betydningen av størrelsesavviket.

– Meglerne var usikre på om avviket var relevant for kjøpeprisen ettersom leiligheten var stor og ble solgt 350.000 kroner over prisantydning, forteller direktør for skadeoppgjør og boligselgerforsikring i Protector, Cathrine Wessel Poulsen.

Hun er likevel fornøyd med Finansklagenemdas avgjørelse.

– Finansklagenemnda endte på et beløp som jeg tenker er helt greit i og med at de følger sin egen praksis. Vi tenker imidlertid at det i denne type saker kan være grunn til å legge større vekt på meglervurderinger av det konkrete objektet.

– Er arealavvik en vanlig problematikk hos dere?

– Det er få saker av denne typen, og de blir stadig færre. Takstmennene bommer sjelden på oppmåling slik det ble gjort i denne saken. Dersom takstmannen har målt feil, er det i mange tilfeller takstmannen som betaler kravet, sier Poulsen.

MINDRE ENN ANTATT: Leiligheten ekteparet kjøpte i toppetasjen på Skillebekk vest i Oslo, viste seg å være ti kvadratmeter mindre enn det som sto i prospektet. Foto: Privat

Økning i antall klagesaker knyttet til eierskifteforsikring

Avdelingsleder for forsikring i Finansklagenemnda, Øystein Johansson Saltveit, sier de mottok 669 saker som gjaldt eierskifteforsikring i 2017.

– Denne sakstypen har økt jevnt de siste årene, og er nå den forsikringstypen vi mottar flest klager på. Så langt i 2018 har vi mottatt ca. 590 klager innen eierskifteforsikring.

Finansklagenemnda har ingen spesifikke tall for arealavvik.

– Men det er snakk om et mindre antall saker. Jeg vil anslå ca. 20–25 saker årlig.

De fleste klagesakene innen eierskifteforsikring gjelder skjulte bygningsskader ved boligen som oppdages etter overtagelsen, som for eksempel utett våtrom, fukt- og råteskader, taklekkasje, feil ved el-anlegg og lignende.

– Mange klagesaker gjelder også uriktige og mangelfulle opplysninger om boligen, legger Saltveit til.