Et par steinkast fra Vingersjøen ligger et moderne hus med ubehandlet fasade og store vinduer i skogkanten. Utenfor tripper hønene mens det spirer og gror godt i de mange dyrkekassene.
– Vi skulle absolutt ikke flytte tilbake til Kongsvinger. Men så var Camilla høygravid og skulle ha turnustjeneste som lege her. Vi så på det som en prøveperiode, forteller Edmund Kvalø Smedtorp.
Familien som bodde på Nesodden, jobbet og studerte i Oslo på tidspunktet, og brukte mellom tre og fire timer på transport hver dag.
– Vi løp hele tiden. Etter to uker på Kongsvinger så vi oss aldri tilbake. Her var det barnehagegaranti, vi hadde tilsammen ti minutter med transport i løpet av en dag, og barnevaktene var aldri mer enn fem minutter unna. Det ble et enkelt valg, og vi har ikke angret et sekund.
– Alle lo av oss da vi flyttet tilbake, fordi vi hadde vært så bastante på at vi aldri skulle det, selv om begge er herfra. Ting forandrer seg, ler Camilla Kvalø Smedtorp.
Brukte ett år på planlegging
De første årene bodde familien i et sykehusrekkehus på 75 kvadratmeter. De lette etter tomt rundt hele Vingersjøen før den unike muligheten med en firemåls tomt helt innerst i Nestebyalléen dukket opp i 2012.
Så snart tomten var i boks, kontaktet de arkitekt og kamerat Anders Hauger i Arkitektlaget.
– Vi har egentlig fantasert om dette huset siden vi ble sammen for nærmere tyve år siden. Vi har hatt det delvis klart for oss hva slags stil vi drømte om. Vi hadde noen skisser med ganske mange logiske brister, ler Camilla.
Sammen med arkitekten brukte de cirka ett år på tegninger, planlegging og finjusteringer.
De ønsket seg i utgangspunktet alt på én flate. Camilla ønsket å kunne se igjennom hele huset og at det skulle være åpent. Arkitekten foreslo hems, noe de er godt fornøyd med.
– Det var noe av det vi sa til arkitekten, at vi ville ha et hjem vi kunne se igjennom – og det har vi fått til.
De hadde også tanker om kledningen og et ønske om at huset skulle være så vedlikeholdsfritt som overhodet mulig. Camilla ringte rundt til fagfolk med doktorgrad i bekledning for å få de beste rådene.
– De sa at det eroderte 3–5 millimeter mer på 100 år, og det kan vi leve med. Og vi droppet jernvitriol, da vi ønsket sjatteringene, sier hun.
Anne Gunn Halvorsen: Kvifor i all verda bli buande i Oslo?
Planer om å bygge hus? Dette må du vite før du starter.
Å banne i kirken
I august 2014 var den 200 m² kåken innflytningsklar.
– Vi har hatt mange diskusjoner rundt plasseringen av huset. Men jeg ville se Vingersjøen og ha morgensolen rett utenfor kjøkkendøren, sier Camilla.
Arkitekten foreslo flatt tak, men vi fikk igjennom saltak, noe han har innrømmet at ble koselig i etterkant.
Paret var samstemte om at de ønsket seg var en western-aktig porch med takoverbygg på vestsiden der solen går ned om sommeren. Det falt ikke i god jord da det ville bryte med resten av arkitekturen.
– Denne verandaen prøvde arkitekten å sno seg unna veldig lenge. Han syntes ikke den passet inn og ga oss flere forslag med jern og glass og sånn. Nei, vi vil ha sånn westerngreie og sto på kravene! smiler Edmund.
Humor og følelser
På innsiden av hovedinngangen blir man umiddelbart eksponert for husets essens – hage, terrasse og utsyn, samt familiens liv og røre og husets piano.
Til venstre er husets kjøkken og familiens spise- og arbeidsbord. Her er det høyt under taket, og rom for både skafferi og klatrevegg opp til lego-rommet. Tar man til høyre, er veien like kort til stue, bibliotek, skrivestue og soverom.
Hjemmet bærer ellers preg av eiere med gode samlergener, ispedd en god dose humor. Naturmaterialer og betong går igjen og gir en god og samtidig litt rå industriell atmosfære.
– Vi elsker morsomme i huset, forteller Camilla.
Paret har samlet over mange år. Det var ikke små mengder de hadde lagret i garasjer rundt omkring før de fikk et stort hus å plassere det i.
– Vi har samlet på alle stedene vi har bodd og driver svigermor til vanvidd da vi fortsatt drar ting opp fra containere og plukker litt søppel her og der som litt om litt kommer inn og finner sin plass, forteller Edmund.
Lampene over kjøkkenøya har kulemerker fra luftgevær.
– De er fra en gammel lampefabrikk på Gjøvik. Jeg møtte totningen som solgte meg dem på Minnesund og han forklarte at «det var så jævla mye småfluer der at vi måtte skyte litt på dem», forteller Edmund.
Når det er flom, holder Edmund og Camilla gjerne et ekstra skannende blikk langs breddene på Vingersjøen på jakt etter drivved. Det har blant annet resultert i et trappegelender i drivved og en stokk i gangen. Drivveden brukes som knagger, stumtjener, lampeholdere og også som rene skulpturer.
– Det er veldig gøy å ha et hus og kunne bruke det som et lerret, er de enige om.
Grønne fingre og skrivestue
– Dette var en naturtomt da vi kjøpte den. Så det har skjedd litt på de 4,5 årene vi har bodd her, sier Camilla.
Hagen startet som en skog med tett bjørkeskog.
– Etter å ha tygd oss gjennom tre gressklippere og virret rundt med ryddesag og motorsag noen sesonger, har hagen gradvis tatt form og blitt til med stier, staudebed, frukthage, og mange små rom. Hagen er ikke minst vårt store felles prosjekt og noe vi nyter å bruke mye tid på, forteller Edmund.
Skrivestuen nederst på tomten, med utsikt over en åker mot Vingersjøen, er satt opp på dugnad med to kompiser.
– Ingen er mer overrasket enn oss over at den fortsatt står etter tre år og ikke tar inn vann, ler han.
– Heldigvis var også ambisjonen ei halvskakk liten bu som skulle gi ro og lunhet for å hvile huet, titte på åkern og kanskje få en og annen god idé.