— Jeg liker at hus er gamle, veldig gamle. Men jeg misliker sterkt når de ikke er praktiske. Der vi bodde tidligere var vi vant til å måtte reparere og fikse ting hver eneste helg, siden det alltid var noe som var ødelagt. Vi visste at det var bedre måter å bruke tiden vår på, spesielt etter at vi fikk barn, sier Anne-Marie Frazer.

Dermed begynte jakten på et nytt hjem. Familien, som er bosatt i Haren i Nederland, kunne dessuten tenke seg litt mer hage, og plutselig oppdaget de dette 50-tallshuset. Men det var helt blottet for vakre, gamle elementer, slik de elsket. Og ekstremt datert.

- Huset var rotete og det var ikke fikset på noe på mange år. Kjøkkenet inneholdt knapt noe annet enn en smal kjøkkenvask og absolutt alt måtte gjøres, sier Anne-Marie.

Da hun attpåtil fant mus i garasjen på visningen, var hun sikker: Dette huset var ikke noe godt valg!

Likevel, de klarte ikke glemme det. Det var solid, lå bare femten minutters sykkeltur unna sentrum. Huset hadde hage og utbyggingspotensiale. Snart var de solgt.

Pusset opp

I dag er den originale grunn-utformingen av huset knapt endret. Bare en vegg i kjøkkenet er flyttet på, for å skape rom for stue og åpen kjøkkenløsning med kjøkkenøy.

Anne-Marie sammen med døtrene : Kiki, Coosje og Cato. Kiki og Cato er tvillinger. Foto: Hans Mossel

I andre etasje er det bad og tre soverom — for foreldrene og tvillingene. Loftet har fått ny trapp, samt et soverom til eldstemann. I tillegg ble det plass til et lite lekerom.

— Hele huset ble strippet, sier Anne-Marie om den omfattende prosessen de har vært gjennom.

— Det var en ganske slitsom tid. I seks måneder bodde vi i andreetasje. Vi demonterte hvert eneste rør og la nye gulv overalt. Det eneste jeg angrer på, er at vi la nytt, hvitt gulv oppå den fiskebeinsmønstrede parketten. En venn lurte på om jeg var gal. Men det gulvet var veldig dårlig vedlikeholdt og hadde en stygg fargenyanse. Vi hadde dessuten ikke tid til reparere det. Vi holdt på å flytte og bodde alle sammen inne på et lite rom. Målet vårt var å gjøre ferdig stuen og ett soverom sånn at vi hadde et sted å bo, sier Anne-Marie.

Gylden kombinasjon

Stylist og designer er en gylden kombinasjon når man skal pusse opp. Anne-Maries ideer forvandles til virkelighet av designer-ektemannen. Han har laget kjøkkenet selv, på samme måte som han har laget spisestuebordet, hodegavlen på sengen, sovehytte under taket og opphøyd seng til barna.

Som Anne-Marie sier: - I vårt hjem kan alt bli malt og alt kan bli endret på.

Dermed kan ikke noe av inventaret være trygg på ikke å havne under forvandlingens grep.

Så langt er små bord sagd i to, bord- og stolbein gjort kortere, lampeskjermer malt og stoler dekorert. En vintagebenk er blitt ny med litt ekstra pynt, en blomst pryder et speil, pastellfarget maskeringstape redder en fotoramme.

— Jeg har bokser fulle av sånne pynteting. Små forandringer gjør mye hvis du ønsker å gi huset et personlig preg uten at det skal koste deg for mye, sier Anne-Marie.

Industri & kitsch

Hun følger ikke trendene, mener hun selv. Men hun velger ting hun liker. Og det er ganske mye.

— Jeg liker industristilen, men jeg liker også kitsch. Jeg må alltid tilsette noe prangende. Jeg liker farger, samtidig som jeg liker svart. Jeg flyter vel et sted mellom minimalisme og det outrerte: nye farger, grafiske elementer, tapeter og alle slags sorter tape! Det kan høres rart ut, men vakre ting gjør meg veldig glad og jeg kan virkelig nyte flotte bilder.

- I vårt hjem kan alt bli malt og alt kan bli endret på, sier Anne-Marie. Foto: Hans Mossel

— Heldigvis kommer jeg over mye fint gjennom jobben min, sier hun.

Derfor er huset aldri likt over lang tid.

— Jeg liker å endre på ting, og for oss er det lett å gjøre forandringene siden alt vi trenger er innen rekkevidde. På et blunk kan Klaas-Jan lage det jeg ønsker. Jeg har beholdt hjemmet rent, og malt det i en myk hvitfarge, samt innslag av grått og pasteller i kalkmaling. Det gir oss en fin base å være kreativ på.

I dag, etter all jobben, er musene i garasjen og alt rotet bare blitt en god historie.

— På grunn av alt arbeidet vi har gjort, er huset virkelig blitt vårt hjem. Vi flytter ikke med det første. Og snart skal vi utvide kjøkkenet med et eget tilbygg. Her kan vi bli gamle, sier Anne-Marie.