Over 20 års lengsel etter egen hage ble avsluttet da Tor Gundersen i 2002 kom over det enkle bærumshuset fra 1968.

– Da jeg kom inn, tenkte jeg med en gang at her vil jeg bo! Ingenting var blitt gjort med huset siden det ble bygd, men ingenting var heller ødelagt. Alt var intakt og brukt med respekt.

– Arkitektens inspirasjon på den tiden var helt tydelig den japanske estetikken, noe som appellerer til meg. Synlige konstruksjoner og store glassflater passer godt til mine ting, forteller Gundersen.

Utenfor soverommet er det en loungeavdeling. Her er det messing og rødt som går igjen. Sistnevnte i både blomster, lys og tekstiler. Foto: Sturla Bakken
Gundersen er opptatt av å tilpasse hagen til huset – arkitektonisk og fargemessig. Det gjør han ved hjelp av planter som tar opp fargen på huset, som igjen forsterkes med tekstiler. Foto: Sturla Bakken
På baksiden av huset var det et høyt fall ned fra terrassen utenfor soverommet. For å få denne i flukt med resten, har Gundersen bygget store trappetrinn som danner naturlige sitteplasser. Foto: Sturla Bakken

Skapt en japanskinspirert drømmehage

Han er en av Norges fremste blomsterdekoratører og ble europamester i faget allerede i 1995. I dag er han en ettertraktet foredrags- og kursholder i både inn- og utland og jobber også som hagedesigner.

Gundersen er til vanlig mye på farten og reiser mye i Asia, noe som reflekteres både inne i og utenfor hjemmet hans.

Det 173 m² store huset hadde en 1,6 mål stor tomt som krevde mye arbeid for å bli Gundersens drømmehage. Han har gjort alt arbeidet selv, og i dag fremstår stedet som en oase av de sjeldne. Hageentusiaster fra hele Norge valfarter til Blommenholm for å besøke hagen hans.

Tor Gundersen er frilans blomsterdekoratør og hagedesigner. Han er også en populær foredrags- og kursholder. I sommerhalvåret flytter han hjemmekontoret ut i hagen. Foto: Sturla Bakken

– Jeg er jo ikke gartner, men med mitt yrke så er det jo visuelt sett det samme, bare i en større skala, sier Gundersen.

Hagen er totalt omgjort, bortsett fra naturdelen, som blant annet består av de høyreiste furutrærne i bakkant av huset, og som på kveldstid blir belyst fra bakkenivå.

Det siste tilskuddet til hagen er en trapp i støpt betong med overbygget pergola. Denne forlenger uterommet langs soverommet og badet. Her henger ampler som tåler skygge. De er alle samme type og nok et gjentagende element. Foto: Sturla Bakken
Ved å forlenge stuen ut i hagen ved hjelp av gjentagende materialer, former og farger, viskes skillene mellom ute og inne ut. Ute har Gundersen hengt de samme lampene som han har rett på innsiden i stuen. Foto: Sturla Bakken

Huset bestemmer hvordan hagen skal se ut

Det er i det hele tatt full harmoni mellom ute og inne, da Gundersen har en helt spesiell filosofi: Det er selve huset, både arkitektonisk og fargemessig, som avgjør hvordan hagen skal se ut.

Huset er derfor integrert i hagen, noe som blant annet er gjort ved å bruke planter som tar opp den rødbrune tonen på huset.

Hagen har flere elementer som grus, stein og lykter som man kan kjenne igjen fra såkalte japanske zenhager.

Den er delt opp i fem avdelinger, en damavdeling med vannplanter, en steinhage som består mest av grus og stein, en frukthage som også har klassiske stauder, en del med naturlig vegetasjon samt en fjellhage.

Den eneste avgrensningen mellom badet og soverommet er en gjennomsiktig skyvedør i glass. Det gjør at det er fri sikt fra badet ut til hagen og maksimalt med lysinnslipp. Foto: Sturla Bakken
Gundersen har ikke kjøpt mye nytt til huset, men heller tilpasset gamle møbler til det. Sofagruppen er trukket om i indiske tekstiler som består av vilkårlige blandede mønstre i duse toner, som snakker med de øvrige fargene i innredningen. Foto: Sturla Bakken
Badet er det eneste rommet i huset som er totalrenovert. Det er støpt i betong, men har ulike overflater. Dette i kombinasjon med teak skaper harmoni og varme. En skyvedør i glass inntil soverommet gjør at du har fri sikt ut til hagen. Foto: Sturla Bakken

Enkelt vedlikehold

Hagen ser kanskje komplisert ut, men den er faktisk veldig enkel å vedlikeholde. Kunsten er, ifølge Gundersen, å bruke mye bunndekkeplanter samt grus og stein.

Da slipper man å bruke tid på å luke og klippe plen. Han har også lagt en del terrassebord, men disse brekkes opp av steinpassasjer slik at det hele ikke skal se så statisk ut.

– Faget mitt er komposisjon, så jeg vil ha det perfekt uansett hvor jeg hviler øynene, sier Gundersen.

Selv om han påstår at han ikke sitter mye stille, er det nok av avslapningssoner i hagen, som et spisested, en sofagruppe og en loungeavdeling utenfor soveromsdøren, samt et lite sitteområde ved inngangspartiet der han inntar morgenkaffen.

Her henger de samme lampene over bordet ute som i stuen inne. Det er ett av mange virkemidler han har brukt for å viske ut skillet mellom inne og ute.

En japansk stillesone skiller spisestuen fra resten av stuen. Mattene som ligger under bordet heter tatamigulv. Tatami er en gresstype, og i Japan måler man ikke i kvadratmeter, men i tatami. Foto: Sturla Bakken
I spisestuen har Gundersen dratt inn turkis som kontrastfarge i form av lamper og ulike detaljer. Foto: Sturla Bakken
Arbeidskroken i stuen er et stort unikamøbel laget av en død teaktrerot. Det snakker også med naturen utenfor. Foto: Sturla Bakken

Gjentagelser skaper harmoni

Innvendig har Gundersen bevart så mye som mulig av den opprinnelige innredningen fra da huset ble bygget i 1968. Han har gjort kun få justeringer.

Det originale kjøkkenet har fått mosaikkfliser over benkene, og innredningen har fått nye knotter.

– Jeg er ikke tilhenger av at det skal skrike design. Jeg vet bare hva jeg liker, og jeg vil at det skal være frodig og organisk.

Det eneste som er nytt i huset, er det store badet ved siden av soverommet. Her har Gundersen, ved hjelp av en lokal murmester, støpt et stort rom i forskalet betong.

Ved å bruke romdelere er det blitt plass til ulike soner i rommet, der både toalett, badekar og vasker har fått sine egne separate soner.

Kjøkkenet har fått beholde sin opprinnelige stil fra 1968. Selve kjøkkeninnredningen har kun fått nye knotter, og bakveggen har fått nye mosaikkfliser. Foto: Sturla Bakken

Alt er kledd i betong i ulike strukturer, som råbetong, finbetong og oljet betong. På enkelte vegger sitter også merkene fra selve forskalingen igjen og skaper liv. Også store deler av gulvet er i betong, men akkurat som ute, er det brutt opp med tregulv for å skape gjenkjennelse og dynamikk.

– Siden jeg har såpass mange ting, er det viktig med gjentagelse, i både farge, form og vekster, teksturer og materialer, avslutter Gundersen.

Gundersens hage er tilpasset huset fra 1968. Arkitekten var inspirert av japansk arkitektur, og hagen er i dag en japanskinspirert oase. Foto: Sturla Bakken
Hekken bak spiseavdelingen ute er et element som roer ned når det er så mange detaljer ellers. Foto: Sturla Bakken