– Mange har sagt at «du må jo vite at det er mer lønnsomt å kjøpe enn å leie», sier Thina Saltvedt.

Hun har doktorgrad i internasjonal business og er sjefanalytiker i avdelingen Bærekraftig Finans i Nordea. Fra 2006 til 2016 leide hun en ettroms på Adamstuen i Oslo. Samtidig var hun oljeanalytiker og ble stadig brukt av mediene til å uttale seg om boligprisutvikling.

– Det er en forventning at alle skal eie bolig. Hvorfor leier du? Det er nesten så man føler det er galt. Folk pleide å sende meg lenker til diverse visninger og leiligheter. Jeg er jo økonom, jeg kan også regne, sier Saltvedt.

– Det var overraskende mange som hadde en mening om det, legger hun til.

Saltvedt tror folk reagerte fordi mange ser på boligkjøp som en form for pensjonssparing. Mange opplever at boligens verdi stiger, noe som gir rom til å kjøpe større. Skattesystemet, som stimulerer til å eie fremfor å leie, har gjort det mer vanlig å spare til pensjon i bolig i stedet for kapitalmarkedet.

– Man blir kanskje litt mer opptatt av interiør av å eie, men jeg er ikke akkurat noen guru, ler Saltvedt. Hun ser på boligkjøpet som en investering i fremtiden og tenker hun har sikret seg et sted å bo. Foto: Olav Olsen

Likte ikke å gå på visninger

I 2014 fortalte hun DN.no at hun ikke likte å gå på visning, for det føles som å snoke i noens hjem. Da Saltvedt kjøpte i 2016, jaktet hun bolig samtidig med mange andre. Budrundene var ville.

– Boligkjøp er kanskje det man bruker mest penger på gjennom hele livet. Jeg synes det var vanskelig å være på visninger. Det var veldig mange der, så det var lite tid på å stille spørsmål. Jeg hadde jo hundre spørsmål, sier hun.

Det er et paradoks, mener analytikeren. At man bruker mer tid på kjøp av mindre verdifulle ting. Man får lite tid på å vurdere for og imot, og megleren er hyret for å selge.

Måtte betale ned studielån og spare til egenkapital

Å leie leilighet var praktisk for en som ikke er glad i oppussing. Saltvedt pleide å ha mange reisedøgn i året. Samtidig måtte hun betale ned studielån og spare nok egenkapital til å kjøpe bolig.

– Den jeg leide, var praktisk, liten og rett ved jobben. Det var ikke så viktig å eie. Jeg har reist mye og har ikke hatt behov for en stor leilighet, sier Saltvedt.

Og som hun påpeker, leie gir stor frihet. Vil man flytte et annet sted, har man ikke andre forpliktelser enn oppsigelsestid. Går noe i stykker, har man ikke ansvaret i samme grad.

– Det kan ta noen år før man kommer inn på boligmarkedet. Det gjelder de aller fleste. Men det er ikke noe farlig. Man må ikke føle at det er noe nederlag.

Leiligheten Saltvedt endte med, lå i nabobygget. 64 kvadratmeter hun ikke trengte å pusse opp. Det var et kriterium.

– Jeg kunne sikkert kjøpt noen år tidligere. Men jeg hadde mye studielån og leide ti år før jeg hadde råd. Jeg kunne sikkert flyttet ut av området, men jeg ville ha noe sentralt. Det er kort vei til jobb, og jeg jobber mye.

– Boligkjøp er også en forpliktelse og et lån som må betales ned. Samtidig er jeg heldig med å få verdistigning og sparing for fremtiden. Foto: Olav Olsen

Større fleksibilitet med leiebolig

Nedsiden med eie er å binde seg til et sted, mener Saltvedt. Hun studerte i England og har hatt en tanke om å dra ut igjen. Man er dessuten i en stor økonomisk avtale.

– I Norge er folk veldig knyttet til boligen sin, i motsetning til England. Der møttes vi ute eller på puben. Man dro sjeldnere hjem til hverandre. Skattepolitisk er det også mer lukrativt å eie her. Man skal kjøpe bolig når man er ferdig med å studere, gjerne før.

Tre fordeler ved å leie:

Kilde: Lars Aasen, daglig leder i Leieboerforeningen

  1. Det er enklere å flytte raskt. Samtidig er det få eller ingen transaksjonskostnader knyttet til flytteprosessen. Da er du mer fleksibel ved jobb-bytte eller hvis dere blir flere eller færre i husstanden.

  2. Du har rimelig god kontroll på kostnader og boutgifter i leieperioden. Aasen snakker da om de som har tidsbegrensede leieavtaler i tre år. Etter de årene blir som oftest prisen forhandlet på nytt.

  3. Du har få kostnader knyttet til boligen, utover å passe på at den blir tatt godt vare på. Det er ikke du som betaler de store vedlikeholds- og utbedringskostnader om noe går i stykker, så fremt du ikke er ansvarlig for skaden selv.

Leiemarkedet er i endring

76,8 prosent av husholdninger eier bolig, ifølge tall fra SSB.

Folk flest tenker leie av bolig er å kaste penger ut av vinduet, tror Aasen i Leieboerforeningen.

– De har på mange måter rett i det. Verdistigningen på fast eiendom er himmelsprengende. Hvis du leier, men har mulighet til å velge, blir man kanskje ansett som tulling. Men Thina Saltvedt er jo ikke det, sier Aasen.

Han mener stigmaet rundt leie har økt. Årsaken er at stadig flere får en oppfatning av hvor mye man kan tjene på å kjøpe.

Samtidig peker han på at en del arbeidstagere, selv om de ikke har lav lønn, får problemer med å komme inn på boligmarkedet. Det vil kanskje også føre til at leie blir vanligere fremover. Det vil igjen stille større krav til standarden på utleieboligene og til at utleierene opptrer profesjonelt.

– Folk vil ikke akseptere dårlige kontrakter og falleferdige leiligheter. Det er en bevegelse på gang. Leiesektoren kommer til å få en annen form. Flere aktører er i ferd med å endre på kontrakter og lignende, sier Aasen.