1. januar 2017 ble den nye boliglånsforskriften innført for å dempe gjeldsveksten og unngå at boligprisene ble drevet opp av boligspekulanter.
Nå gir bankene oftere avslag på lånesøknader, skriver DN.no. Danske Bank sier nei til flere søknader, det samme med Nordea, DNB og Storebrand.
Bankene får ikke innvilge lån om kundens samlede gjeld overstiger fem ganger brutto årsinntekt. Regjeringen innførte også krav til 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo.
– Det er faktisk dem med god betjeningsevne som er gruppen vi gir mest nye avslag til. Disse når grensen på fem ganger brutto årsinntekt før betjeningsevne kommer inn som begrensning. Vi ser også at en god del av dem som får avslag grunnet for høyt lånebeløp i forhold til inntekt ofte har planer om å kjøpe sekundærbolig eller fritidseiendom, sier Rune Brekke, kredittsjef i Storebrand Bank til DN.no.
Vinnerne i boligmarkedet: Disse byene vil presses i årene fremover
– Foreldre som kjøper til barna rammes
Regelen om lån på fem ganger inntekten kan slå uheldig ut for folk med rammelån og veldig fleksible lån, trodde Bjørn Erik Øye, seniorpartner i Prognosesenteret ved innføringen.
– Det er overraskende at foreldre som kjøper bolig til barna rammes, sier Øye til oss.
Han mener innstrammingene er marginale og virker marginalt.
– Det kan jo være at bankene forholder seg til regelverket i stor grad og bruker fleksibiliteten i færre tilfeller. De følger opp, så får vi se hvor lenge det varer, sier Øye.
Han tror ikke innstrammingen har en dramatisk, langsiktig effekt på boligprisene. Den psykologiske effekten kan derimot få konsekvens – folk har kjøpt og kjøpt, men ikke solgt.
– Mange har kjøpt nybyggprosjekter og ikke solgt sin brukte bolig ennå. Hvis nervøsiteten slår til vil mange selge samtidig. Den kan gi sterkere vekst i tilbudssiden og dermed slå ut på prisene.
Nesten halvparten av boligene gikk over prisantydning i februar
– Boligprisene fem-ti prosent ned
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, er litt mer negativ. Han mener mange faktorer tyder på at markedet går litt tilbake nå, fem-ti prosent.
– Det er ingen katastrofe. Det gikk en kule varmt rundt årsskiftet og nå roer det seg. Men hvis byggingen av boliger faller, da er det en katastrofe. Boligbygging har vært den viktigste vekstfaktoren i innlandsøkonomien de siste årene. Det kan ende i resesjon om boligbyggingen faller veldig, sier Andreassen.
Faktorene som trekker ned prisene nå er husholdningenes reallønnsnedgang i fjor og knappe vekst i år, mener han. I tillegg investerer vi rekordmye i nye boliger, det er et vanskelig leiemarked. Forskriften rammer lavinntektsgrupper og førstegangskjøpere, mener han.
Gjennom co-housing kom Florian og Judith endelig inn på boligmarkedet
Midlertidig usikkerhet
– Vi tror at forskriften vil virke etter sin hensikt. Det har vært å unngå at unge mennesker med sårbar økonomi tar på seg for mye gjeld. Forskriften rammer førstegangskjøpere, dernest har den til hensikt å begrense investorvirksomheten i Oslo, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).
Usikkerhet og spekulasjoner kan skape en usikkerhet som gjør kjøperne mer tilbakeholdne, noe som er naturlig, mener Geving. Samtidig legges det normalt ut flere boliger i denne perioden på året så prisveksten normalt dempes litt.
Geving er forsiktig med å konkludere hvor mye effekt innstrammingen har. Han mener likevel boligprisveksten i Oslo-regionen blir lavere i 2017 enn 2016.
– Prisnivået i 2016 var kunstig høyt. Det var ubehagelig høyt. Det blir et relativt stort press i markedet i 2017 og 2018 også. For det er fremdeles et vidt gap mellom tilbud og etterspørsel. Usikkerheten er nok midlertidig, sier Geving.
Har du betalingsanmerkning? Vent med å søke boliglån
Tror prisene fortsetter oppover
Øye i Prognosesenteret stusser over nordmenns evne til å tenke likt, altså at mange vil kjøpe på samme tid og at mange vil selge på samme tid. Men han understreker at mye taler for at boligprisene fortsetter å gå oppover: Renten vil fortsatt være lav og sentraliseringen øker. Øye tror ikke det blir noe kræsj i prisene.
Boliglånsinnstrammingen har mest effekt i Oslo. Folk jevnt over landet har ganske lik lønn, men boligprisene er lavere enn i hovedstaden.
Tall fra Prognosesenteret i mars viser at en gjennomsnittsperson i Oslo har råd til 0,47 prosent bolig. Man må altså være to for å ha råd til å kjøpe. På landsbasis er tallet 0,88. I Sarpsborg kommune er tallet 0,87, Drammen 1, Bærum og Asker 1,25 bolig. I Stavanger har også folk råd til mer enn én bolig pr. person.