Ingenting varer evig, heller ikke en hytte. Minnene fra et sted vil man derimot alltid ha med seg, men for Tove Rasmussen var ikke det nok.
Den gamle, rødmalte hytta på Eskeland på Bersagel i Sandnes holdt seg så vidt stående i skråningen. Hagen var overgrodd, og store trær lutet seg over hyttetaket.
For Rasmussen var det et sorgens kapittel at hytta som hun og to generasjoner før henne hadde knyttet mange gode opplevelser til, skulle få en slik slutt. Hun hadde drømt å gjøre til sin helt siden hun var liten jente, men i 2008 hadde den stått ubrukt i 30 år.
Så kom skjøtet med hytta i hennes navn, og planleggingen av hvordan hytta skulle gjenoppstå kunne starte.
Paret pusset opp 1400 kvadratmeter stor villa: – Vi dro dit, gikk inn og mistet nesten pusten
Kjøleskap i bekken
Det eldste forsikringsdokumentet på hytta viser at den er fra 1911 og hadde én eier før Tove Rasmussens familie kjøpte den i 1930. Fra da og frem til 1980 ble både hytta og hagen rundt holdt særdeles godt.
– Jeg husker veldig godt hvordan min farfar og farmor tilbrakte ukevis her inne. De hadde mengder av frukttrær og bærbusker, og de brukte mye tid på vedlikehold. Vann fikk de fra bekken like ved, og den fungerte også som kjøleskap, forteller Rasmussen.
Hun minnes luktene fra kullfyring. Fra de koselige vinduene med sprosser så de ned til fjorden, der en holme som også hørte til eiendommen lå, et sted der de fisket hvitting med blåskjell som agn.
– Dette stedet er så proppfullt av minner for meg, at jeg aldri var i tvil om at hytta måtte restaureres, sier hun.
Atle Hauge forvandlet den lille hytta uten kloakk og vann til en helårsbolig på 150 kvadratmeter
Gammel og ny arkitektur
Etter så mange års forfall var det mye som måtte gjøres, men utrolig nok var det også mye som kunne bevares. Taket var skakt og ødelagt, men vegger og bærende konstruksjon kunne fortsatt brukes. Vinduene ble restaurert hos en lokal vindussnekker.
Trodahl Arkitekter jobber med å gi gamle bygninger nytt liv. Derfor gikk de i gang med å sette hytta i opprinnelig stand, men også med å planlegge et tilbygg.
Hele rommet i den gamle hytta ble åpnet opp til ett stort rom med full takhøyde og dermed både lys og luft.
– Ved å åpne opp rommet kommer det mer til sin rett, sier Ole Trodahl.
Arkitekten foreslo et tilbygg som skulle erstatte et gammelt tilbygg som ble revet. I denne delen er det mye av det som den gamle delen har lite av: store vinduer og moderne materialbruk.
– Det å oppholde seg i den ene eller den andre delen, er som to sinnstilstander. Den nye delen er en plass for dagtid, for å se utover og ta inn naturen. Det er lyst og herlig, og naturen kommer tett på. Om kvelden er det godt å krype inn i den gamle delen, med smårutete vinduer og koselig ovn. Begge deler er veldig bra, sier Rasmussen.
Lyse vegger
Gjennom det rektangulære tilbygget går det en skinnebro oppe i høyden. I den ene retningen går den ut på tunet bak huset, og i den andre enden leder den til en dør der utsikten og lyset finnes.
– Vi bruker ofte broer der det lar seg gjøre. Dette skaper en annen opplevelse av rommet og innbyr til utvidet bruk av hytta. Man kan bruke broen som et ekstra sted å sette seg ned på, lese en bok, eller bare for å komme frem til døren for å lufte, sier Ole Trodahl.
Tilbygget med hvit eik og osp på vegger og i tak står i kontrast til den gamle delen.
– Osp er det hviteste treslaget vi har, og derfor egner det seg så godt på vegger og i tak der det skal være mye lys. Vi ønsket å bryte uttrykket fra den gamle delen der det er listverk og mørke vegger, med et listfritt interiør med lyse vegger, forklarer arkitekten.