Nå bør du sikre huset og hytta mot mus og rotter
– Noen hageplanter har et stort spredningspotensial og kan gjøre stor skade dersom de ender opp i naturen. Har du noen av disse plantene, må du være ekstra påpasselig slik at de ikke beveger seg utenfor hagen din, sier Jorunn O. Vallestad, fagrådgiver for naturmangfold i Naturvernforbundet.
Plantene det er snakk om, er fremmedarter som har fått stadig mer innpass i Norge selv om de egentlig hører hjemme i en annen natur enn vår. Plantene er beskrevet i fremmedartslista til Artsdatabanken, og har blitt merket som høy risiko-arter. Slipper du dem løs i hagen din, kan de spre seg til naturen rundt, trenge bort naturlig planter og gjøre stor skade. De kan også overføre gener eller parasitter til stedegne arter.
– Hageeiere bør kjenne til hvilke fremmede arter dette gjelder og hvordan de kan spre seg, sier Lisbeth Gederaas, seniorrådgiver i Artsdatabanken.
Høsthagen: Du må ikke finne på å fjerne løvet
– Tryggest å fjerne dem
I juni utkom den tredje fremmedartslista fra Artsdatabanken. Den viser at i alt 73 fremmede planter med «svært høy risiko» er spredd i norsk natur.
– Sjeldne og ukjente vekster, tenker kanskje du, men sannheten er at mange av dem er helt vanlige. Så vanlige at de lenge har vært å få kjøpt over hele landet. Trolig har du en eller flereav dem i hagen din, forklarer Vallestad.
Rynkerose, gravbergknapp, hagelupin, høsterberis, spansk kjørvel, kjempespringfrø, rødhyll, tromsøpalme og gravmyrt er noen av de vanligste pøblene, ifølge Naturvernforbundet.
For å stanse spredningen ble det innført forbud mot salg av 28 fremmede planter i 2016.
Slik får du en nydelig høsthage
Det er ingen forbud mot å ha dem i hagen, men du har ikke lov til å gi avleggere til andre hageeiere. Det er heller ikke tillatt å kaste hagefall fra slike planter i naturen, siden de svært enkelt sprer seg og presser ut stedegne arter.
Vallestad i Naturvernforbundet sier at det sikreste tiltaket er å fjerne disse plantene fra hagen sin.
– Ønsker du ikke det, må du i alle fall la være å dele dem med andre, unngå å kaste dem som hageavfall i naturen og passe på at du holder dem under kontroll, sier hun.
Fint å fjerne dem om høsten
Tove Ladstein i Opplysningskontoret for blomster og planter sier at dersom man vil fjerne noen av disse fra hagen sin, er høsten en god tid å gjøre det på.
– Du kan gjøre det når som helst på året, men for mange vekster er høsten den beste tiden å gjøre dette arbeide.
Selv har hun i hvert fall en av plantene på fremmedartslisten i hagen sin. Det er en parkslirekne.
– Den er vakker, men nærmest umulig å bli kvitt. Så jeg begrenser den med å kappe den ned og kjøre vekk plantedelene til et lokalt avfallsmottak.
Hun tipser at planterestene også kan komposteres som organisk materiale på egen eiendom.
– Men du kan altså ikke kaste hageavfall i et skogholt i nærheten der du bor, i grøften eller noe annet sted som «man alltid har kastet» hageavfall, understreker hun.
– Ikke noe å få panikk for
Ladstein er opptatt av at man ikke får panikk for fremmedartene som kan skape problemer.
– Man skal kose seg med hage og hagestell. Norge er langt og variert, og planter som kan være til store problemer noen steder, kan være vanskelige å plante andre steder.
Hun påpeker også at er hagesentrene er forpliktet til å vite hva de selger, og de skal ikke selge planter på forbudslisten fra forskriften.
– Så du skal kunne stole på at det du kjøper er tillatt. Men jeg vil uansett slå et slag for å velge norske og gjerne lokale planter i hagen, siden disse er valgt ut for norsk klima og natur.