Og visste du at de viktigste inspiratorene til selvdyrking finnes på sosiale medier? Lett tilgjengelige, når du måtte lure på noe.
I Molde bor én av dem.
– Interessen for å dyrke sin egen mat selv har eksplodert de siste årene, sier Maria Berg Hestad.
Hun er av dem som lager jord, lagrer karbon – og som store deler av året er selvforsynt med alle grønnsakene familien på fem har behov for.
Hun holder foredrag og hun blogger om hvordan hun har funnet en snarvei til å dyrke en 300 kvadratmeter stor kjøkkenhage i Molde. I tillegg finner du henne på Youtube, Facebook og Instagram.
Kortreist
Hos familien i Molde er treåringen god på å putte jord oppi pottene, å grave hull rundt omkring og å frakte jord i trillebåren sin.
De større barna har hver sin pallekarm der de sår det de vil. Milla (11) elsker nepe og reddik og har bare disse i sin pallekarm. Hedda (7) liker sukkererter, gulrøtter og blomster.
– Det skal være lystbetont for dem å være i kjøkkenhagen. Derfor har jeg lagt til rette for at de skal kunne leke og være der sammen med meg, forteller trebarnsmoren.
– Det er så utrolig mye mat man kan få frem her i vårt klima, og på ganske liten plass også, bare vi satser på riktige sorter. Vi trenger ikke langtransportert avokado når vi har kortreist grønnkål og vintersalat. Bare du legger litt til rette kan du høste av dem nesten hele året.
Hestad tror folk ønsker seg større trygghet for matforsyningen. Men at interessen øker tror hun handler om at mange oppdager at dyrking er en meningsfull ting å bruke tiden sin på.
Ukens grønne tips: Med disse plantene får du pollinerende insekter til å trives. Og derfor er det viktig at du prøver.
Odling
I et rødmalt hus i Skåne bor Sara Bäckmo med mann og fire barn. Hennes hage er åstedet for Nordens største hageblogg.
– Det er fantastisk å vite at så mange henter inspirasjon fra mine hager, men også litt uvirkelig, sier hun.
– Jeg tror mange blir genuint sugne på å ha en egen kjøkkenhage og dyrke mat når de ser og leser om hvordan jeg, som er en helt vanlig småbarnsmor, tråkler i hop livet med stor familie, renoverer hus og jobber – og samtidig lykkes med å dyrke grønnsaker til familien.
Hva som har gjort at hun er blitt en så viktig motivator, for så mange, har til og med hennes egne unger lurt på.
– Ett av barna mine spurte for en stund siden om jeg er bedre å dyrke enn andre. Mitt svar var, nei, jeg er bare litt bedre enn gjennomsnittet til å fortelle om hva jeg gjør, sier hun og ler.
Det hun liker aller best å skrive om, er hvordan vi selv kan lage ny jord å dyrke i og å vise hvor lite som skal til for å komme i gang.
– Mange har helt gått glipp av at det går an å dyrke uten å kjøpe enorme mengder jord. Å være med på å minne om dette, det er virkelig kult, sier Bäckmo.
Ukens grønne tips: Syv enkle råd for en mer bærekraftig hage. Disse plantene varer lenge.
Der ingen skulle tru
I Pasvikdalen, på 69,27 grader nord og 30,2 grader øst, ligger Svanhovd andelslandbruk. Langt nord og øst, der ingen skulle tro at noen ting kunne gro.
Bruket i Pasvikdalen er ett av 80 registrerte andelslandbruk i Norge. Blant medlemmene i et andelslandbruk finner du folk som både har stor hage selv, som har balkong – eller ingenting å plante i.
For den som aldri har dyrket grønnsaker før, er dette stedet å menge seg. I tillegg til selvdyrket mat, får du et sosialt fellesskap med på kjøpet – og en bratt læringskurve.
For hvert år har det blitt flere andelslandbruk i Norge, og de er godt spredt ut over hele landet. Gjengen i Finnmark startet opp i mars 2017, andelshaverne har variert fra 15 til 25 stykker. Hver av dem betaler inn 2000 kroner i årskontingent og bidrar med ti dugnadstimer hver.
– Vi har et typisk innlandsklima, det gjelder bare å tilpasse til de lokale vær- og klimaforholdene, forteller Tone R. Aandahl, i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Hun er rådgiver i avdelingen for økosystemer i Barentsregionen og leder for andelslandbruket på Svanhovd.
Og lurer du på hva som gror i Pasvikdalen? Dette er listen: potet, gulrot, purreløk, knutekål, grønnkål, beter, vårløk, salatløk, sukkererter, mangold, salat i ulike varianter, asiatiske bladgrønnsaker og ulike urter.
Balkongbonden
Thomas Horne dyrker på en balkong på Bolteløkka i Oslo. På seks kvadratmeter har han både sitteplass og dyrkingsarealer. Siden arealet er lite, velger han å heller tenke på hvor stort volum han har til rådighet.
Noe vokser derfor oppover i høyden, noe kan henge ned fra taket. Det gjelder å utnytte plassen.
For fire år siden sto balkongen hans tom. Det var et stusslig syn, syntes Horne og bestemte seg for å gjøre noe med det.
Erfaringene har han så langt delt både på Facebook og i bokform. Sammen med Andreas Capjon har han skrevet boken Balkongbønder – om å dyrke mat i små byrom, enten det er balkonger, takterrasser eller felles bakgårder.
Og lurer du på om det er noen fordel med balkong fremfor åker, er svaret ifølge ham: ja.
– For det første, du har kort vei å gå fra stua og slipper å ta på masse klær. Fordi det blir veldig intimt og trangt med planter over alt, får du en balkong som er ekstra hyggelig å være på. Den tekniske fordelen er at du får mye mindre ugress enn om du har en åker på bakken, sier Horne.
Selv synes han den største fordelen er at når du har et lite areal tvinges du til å være kreativ. Selv har han både epletrær, agurk, tomat, salater, spiselige blomster, urter, chili og bringebær på balkongen.
– Spiselige blomster både smaker og ser vakre ut – og ellers må du jo nesten på en Michellin-restaurant for å få dem, sier balkongbonden – som derfor dyrker spiselige ringblomster og blomkarse.
Norske Instagramkontoer med fokus på grønnsaksdyrking
@bybonden_i_oslo
@minlillebalkong @dyrkselv
@patinorway
@marteshage
@vekstrommet
@hjertebladhagen
@lailashobbygartneri
@steinskogshagen
@matihagen