Den 48 år gamle trebarnsfaren smiler når han tenker tilbake på tilbakemeldingene han fikk da byggesøknaden hans landet på bordet hos byggesaksansvarlig i Gulen kommune for fire år siden.
Her på Brimnes, halvannen times kjøring fra Bergen, inkludert en 20 minutter lang fergetur med både sveler og kaffe på menyen, ville familien bygge en hytte som ikke hadde sin like i området.
– Mange som har sett bildene av hytta har stilt seg nettopp det spørsmålet, hvordan i all verden fikk vi lov til å bygge denne hytta her ute, sier Even Dybvadskog.
– Det var kjærlighet ved første blikk. Vi tenkte at «her burde vi bo».
Rundt den ett mål store tomten på Byrknesøy med havutsikt i retning Shetland, ligger et titalls hytter i varierende byggestil, de fleste med tradisjonelle smårutete vinduer og saltak. Ingen var i nærheten av funkisstilen familien Dybvadskog hadde valgt.
I reguleringsplanen for området lå det ingen føringer for hverken ikke å kunne velge flatt tak, eller å holde seg innenfor 100-metersgrensen fra sjøen.
For byråkratene i Gulen kommune representerte likevel Blåtannserien fra Vikinghytter det som ble omtalt som «en utradisjonell byggestil». Derfor kom kravet om nevnte redegjørelse for byggherrens tanker og ideer.
– Jeg argumenterte med at alle hyttene rundt her representerer ulike tidsperioder, noe også min gjør. Samtidig var jeg opptatt av at hytta skulle falle naturlig inn i terrenget, både i valg av materiale og plassering, sier Dybvadskog.
Og klarsignalet kom.
Opprinnelig er han fra indre strøk i Gudbrandsdalen. Hjemme på Vinstra har han tilgang til fjellhytte.
Utradisjonell hytte
Etter at han og familien flyttet til Tertnes utenfor Bergen, ble det naturlig å komme nærmest mulig sjøen. Og da ønsket han seg ikke en tradisjonell «fjellhytte».
– Etter at vi fikk kjøpt denne tomten funderte vi en stund på hva vi skulle bygge. Da vi kom over Vikinghytter likte jeg den umiddelbart. Det var nok kombinasjonen villmark og funkis i ett som appellerte, sier han.
Vikinghytter ble etablert for 20 år siden og består i dag av to serier, den mer tradisjonelle Volva-serien, og den moderne Blåtannserien.
Sistnevnte er utviklet av arkitekt-kontoret Narud Stokke Wiig i Oslo, som blant annet står bak rehabiliteringen av Slottet og den nye terminalen på Oslo Lufthavn Gardermoen.
– Det som inspirerte oss kanskje aller mest var vikingenes betydning som formskapere. Dette gikk da mer på valg av materialer. Vi skulle være selektive for å løfte frem kvalitet, fremfor at det skulle være stort og prangende, sier arkitekt Ole Wiig når han beskriver hva som var inspirasjon da de satte seg bak tegnebordet.
Like viktig var det at serien skulle relatere seg til norsk topografi.
Bygget ny og mindre hytte: – Den gamle var på over 160 kvm, med sengeplass til 14 stykker og diger tomt
Under 100 kvm
Hytta til familien Dybvadskog er på 96 kvadratmeter, med stue, kjøkken, bad og fire soverom. Det fjerde soverommet er trukket i ytterkant av de andre rommene forbundet med en gang.
Dermed kan de som ønsker det trekke seg litt tilbake etter behov.
– Vi bygget hytta dobbel så stor som originalen. Det handlet litt om at vi har tre barn og vi hadde lyst at de kunne bruke hytta også etter hvert som de fikk barn. Også handlet det litt om å ha hensyn til tomten, sier Even.
På langsiden mot havet er hytta dekket av glass fra gulv til tak, noe som er ekstra virkningsfullt når høst- og vinterstormene blåser seg opp. På sommerstid trekkes dørene på vidt gap for å invitere naturen inn.
På det største soverommet i andre etasje er bakveggen blitt skråstilt slik at dobbeltsengen byr på 180 graders utsikt.
– Det er like vakkert her ute selv når det er ruskevær. Enkelte ganger kan det være en utfordring bare å gå fra bilen og ned til hytta, men vel inne er det spektakulært, sier familiefaren.
Derfor er hytta kledt i varmebehandlet furu, som værgudene får fritt spillerom til å gråne.
Dybvadskog innrømmer at uttrykket «følelsen av å sitte ute når du sitter inne» er litt slitt.
– Men du gjør faktisk nesten det her. Når du sitter i stua og stormen herjer, da er det nesten som å sitte midt i den. Da trenger du ikke gjøre noe annet, da er det bare å se ut på havet, sier han.
Det enkle hyttelivet: Aleksander teikna og bygde si eiga hytte
Spennende utsikt
Den åtte år gamle familiehunden Tia varsler iltert i det hyttemagasinets fotograf sender en drone til værs for å skaffe seg gode oversiktsbilder. Dachsen er vant til mye aktivitet utenfor hyttevinduene, men da handler det mest om havørn, oter og annet dyreliv enn droner.
– Ting går sakte her ute, men det er alltid noe som skjer utenfor vinduene, i tillegg til båttrafikken da. Forsyningsbasen til Nordsjøen ligger ikke langt unna, det er mange supplybåter som passerer. I romjulen var det en oljeplattform som ble tauet rett forbi i mørket, det var omtrent som et flytende juletre, humrer han.
Ytterst ute ligger øysamfunnet Fedje. Her ligger den sunkne ubåten «U 864» fra andre verdenskrig, som har fått mye medieomtale fordi den inneholder store mengder flytende kvikksølv.
Ikke langt unna ligger også tusenårsstedet Gulating, en av de viktigste institusjonene fra eldre norsk historie. I vikingtiden skal Gulating ha blitt brukt som et felles rettssted for de vestafjelske fylkene i Norge.
Her er det i dag blitt reist et monument med 22 høye granittplater, laget av billedhugger Bård Breivik, til minne om Gulating.
– Det er masse skjær her ute som kan være skumle. Tidligere brukte alltid mange fraktbåter å ligge i le av været like utenfor her, sier Dybvadskog.
En kort biltur unna ligger det tidligere handelsstedet Skjerjehamn, hvor billedhuggeren Knut Steens omdiskuterte statue av Kong Olav V står plassert. Dit er det bare også en kort båttur. Båten har Dybvadskog liggende i en vik et stykke unna.
– Det er ofte mye vær her ute, det er derfor ikke mulig å ha båtene liggende nedenfor hytta. Litt lenger inn i fjorden her er blant stedene hvor det regner aller mest i hele landet. Men det skifter ofte. Noen dager kan terrassen være våt og tørr fire-fem ganger i løpet av en dag, sier han.
Artikkelen har vært på trykk i Hyttemagasinet Nr. 8/2017