Dere er vokst opp med en far som er eiendomsmegler, har det alltid ligget i kortene at dere skulle bli det samme?
– Jeg tenkte litt på å bli snekker, men det ville blitt for kaldt om vinteren. Samtidig visste jeg at pappa hadde en spennende og morsom jobb, så det ble helt naturlig å velge eiendomsmegling til slutt, sier Henrik.
– Drømmen var å bli fotballspiller, og jeg angrer fremdeles på at jeg sluttet med fotballen da jeg ble russ. Jeg tenkte også på å bli bilselger en periode, for jeg er veldig glad i både biler og salg. Det er forresten jeg som må hjelpe pappa med å kjøpe bil, men det trenger du kanskje ikke skrive, forklarer Kristian.
Dere tok eiendomsmeglerutdannelsen på BI i Oslo og jobbet der et par år før dere flyttet hjem til Kristiansand i fjor. Var overgangen stor?
– Jeg stilte opp i dress den første arbeidsdagen i Kristiansand, da kikket de andre rart på meg. Det ble med den ene gangen, sier Kristian, og avslører at piquetskjorte er mer innafor i sør.
– Man tilpasser seg jo, uansett hvor man er, parerer tvillingbroren.
Dere er 25 år, men har allerede vært i bransjen noen år. Er det noen opplevelser som har satt spor?
– Spør Kristian! Han holdt på å tenne fyr på et helt boligkompleks med 60 leiligheter i Oslo.
– Jeg skulle klargjøre til visning og tente fyr i peisen for å gjøre det lunt og koselig. Jeg visste ikke at spjeldet var lukket, så det endte med at jeg røykla leiligheten under. Brannalarmen gikk og alle beboerne måtte ut på gaten. Heldigvis tok det litt tid før alarmen gikk, så jeg rakk å avslutte visningen før brannbilene kom.
Dere virker veldig energiske og humørfylte, er dere alltid sånn?
– Vi er energiske og spruter av energi, og trives med å skape glede rundt oss. Men det hender noen synes vi tar litt mye plass, spesielt siden vi er dobbelt opp. Derfor jobber vi med å justere oss innimellom, for det er viktig å speile kunden. På skolen sa læreren at jeg ikke alltid kunne stå på scenen, så det er sikkert medfødt, fastslår Kristian.
– Men vi har ekstremt konkurranseinstinkt, så det kan gå ei kule varmt innimellom. Kristian er forresten mer sutrete enn meg, men ingen av oss har lov til å være i kjelleren mer enn en halvtime, forklarer Henrik.
– En halvtime i kjelleren?
– Vi er veldig ambisiøse og kan bli litt sure hvis vi taper et anbud. Men vi er heldigvis tre Lossiuser på kontoret som støtter hverandre. Når ting går galt så gjelder det å pumpe ut dritten og reise seg igjen. Det er slik man kommer videre, mener Kristian.
– Hva er det mest krevende med å etablere seg i en såpass konkurransepreget bransje?
– Det gjelder å være tålmodige, for vi vet det tar tid å etablere oss. Det betyr at vi må være ekstra på tilbudssiden, og vi svarer alltid på telefonen. Det er mange om beinet, men vi tror at vår særegenhet er vår styrke, og den bygger vi videre på. Vi er jo litt annerledes enn andre siden vi er to, sier Henrik.
– Men det er ikke sånn at vi alltid er sammen, og normalt går vi på befaringer hver for oss. Men vi deler kontor. Det er forresten lettere for meg enn Henrik siden jeg snakker høyere enn ham i telefonen. Men vi liker å jobbe sammen, og deler provisjonen 50/50.
– Jaha?
– Det høres sikkert rart ut, men vi legger ned like mye innsats og ønsker å bygge oss opp sammen, forklarer Kristian.
– Det betyr at jeg blir like glad som Kristian om han vinner et anbud, og omvendt. For oss fungerer det veldig fint. Vi er vant til å være sammen og dele på alt. Men vi har hver vår leilighet og kjæreste, da. Jeg er faktisk forlovet, men det er ikke Kristian, de er bare samboere, avslutter Henrik.