Hun er sørlending. Han er bergenser. Men det er på Fogn i Ryfylke paret har bygget sitt drømmehjem.
Idet ekteparet kjører inn på tunet begynner huskyen Bror å danse av glede. Hele dagen har han ventet med lengsel på matmor og matfar.
– Han er veldig selskapssyk, så dagene blir nok lange før vi kommer hjem, sier Kirsti.
Parets tre barn er voksne og har forlatt redet.
– De er heldigvis mye på besøk, men i hverdagen er det bare oss tre, sier hun og klør Bror bak øret.
Atelier i garasjen
Huset ligger i enden av en grusvei, omgitt av trær og skog. Det glir vakkert inn i omgivelsene, kledd i furu fra Suldal og med torv på taket. Utsikten over Fognafjorden er storslått, og det er langt til nærmeste nabo.
Det er ettermiddag, og paret har akkurat kommet hjem fra skole og jobb. Kirsti er lektor og jobber som lærer på ungdomsskolen på Finnøy. Bjørn pendler daglig til Kunstskolen i Rogaland, som ligger i Stavanger, hvor han tar et toårig studium.
I det som opprinnelig var en innebygd garasje, har han innredet et stort og luftig atelier med utstillingslokale. Naturlig lys strømmer gjennom store heldekkende vinduer.
Veggene prydes av kunstnerens store landskapsmalerier i duse naturfarger iblandet sand for en ru overflate. En plakat utenfor atelieret forteller at besøkende ønskes velkommen inn, og «er vi ikke hjemme så bare ring».
Miljøvennlig
– Vi ønsket oss et hus som er godt for helsa. Det har vi fått, på både den ene og andre måten. I dag er husene som bygges, pottetette. Vi ønsket ikke å bo i en plastpose. Vi vil ha et levende hus, et hus som puster. I tillegg ønsket vi oss en stor og gjerne avsidesliggende tomt hvor vi kan kjenne på ro og fred. Alt det har vi funnet her, sier Bjørn og setter kaffekopper på bordet.
Samboerparet drømte lenge om et funkishus. Nå fyller de det med brukte møbler og designlamper.
Kirsti nikker samtykkende.
– Å bo i et byggefelt var uaktuelt for oss. Her finner vi roen. Når huset i tillegg er miljøvennlig, kan vi si at vi har et hjem som er godt for både kopp og sjel, sier Kirsti.
Tidkrevende
Huset, som stod ferdig i 2004, har et reisverk av grove furusøyler og bjelker. De 10 meter lange dragsperrene skrår opp i en pyramide. Store vinduer mot sør sørger for naturlig sollys og varme og gir utsyn. Nordsiden er trukket ned i terrenget.
– Å bygge et hus som dette er en tidkrevende prosess. Bare planleggingen tok to år. Vi har en bevisst holdning til materialer og byggemetode. Vi har brukt celluloseisolasjon, og rundt vinduer og dører har vi dyttet saueull. Byggematerialene er både kortreiste og miljøvennlige, sier Bjørn.
Pusset opp rom for rom: – Når jeg trener, jogger jeg gjerne rundt i boligstrøk og titter inn vinduene for inspirasjon
Kledningen kommer fra Suldal, og inngangspartiet er laget av douglasgran fra Randøy.
– Å velge materialer som fører til mindre transport, er også en måte å ivareta miljøet. Fremdeles er det sånn at vi ikke tar inn i huset produkter som har skadelige miljøeffekter. All maling bestilles nå fra distributør i Bergen og er basert på plantekjemi. Murveggene er kalket.
– Ikke så lettvint med andre ord?
– Nei, miljøhus er ikke lettvint. Hverken når det gjelder byggeprosess eller vedlikehold. Vi har ikke det utvalget som andre. Jeg kan ikke bare velge og vrake i farger om jeg skulle ønske meg en kontrastvegg i stua, men det er verdt det, sier Kirsti.
Tredelt stue
Fra inngangspartiet kommer man inn i en gang med en trapp som er omkranset av en hvitkalket «halvsilo». Trappen leder opp til husets hovedetasje med åpen løsning og et solid kjøkken fra Trestubben i Suldal.
Stuen er delt opp i tre soner. Tv-kroken er Brors favorittsted, for her står nemlig den eneste sofaen han har lov til å ligge i.
I motsatt ende er det sakrale hjørnet. Her er veggene pyntet med ikoner fra flere verdensdeler. På en hylle står trekors og hender foldet til bønn lagd av oliventre. Den tredje sonen består av en liten skinnsofa og skinnstoler med saueskinn.
– Det er her vi liker å sitte og nyte en kopp kaffe om formiddagen de dagene vi har fri, sier Kirsti.
Masseovn
Det mest fremtredende i rommet er likevel den massive ovnen i rød teglstein.
– Steinene kommer fra en gammel smie på Finnøy. Smien ble revet, men jeg fikk overta steinene, sier Bjørn.
Resultatet ble en 3 tonn tung masseovn som er murt med leirmørtel og med en indre kjerne av ildfast stein. Ovnen er todelt, foruten ildstedet er det et brennkammer øverst som kan brukes til bakerovn.
– Vi bruker den ikke så ofte, men den er god til pizza og når man skal langtidssteke kjøtt, som for eksempel et lammelår, sier Kirsti.
Ovnen holder godt på varmen. Det holder å fyre én gang annenhver dag.
– I tillegg har vi vannbåren varme på badet og i underetasjen, forklarer Bjørn.
Stortrives
Det var jobb som brakte ekteparet til Finnøy og Fogn. Bjørn er ingeniør og fikk jobb i Finnøy kommune. Kirsti fikk jobb som lærer.
– Vi stortrives og skal bo her til vi blir gamle og grå, sier Bjørn.
– Er vi ikke allerede det da, smiler Kristi.
Kirsti er 53 år, og Bjørn er 64. Når sant skal sies, ser de begge langt yngre ut.
– Dere holder dere godt begge to. Er det på grunn av huset?
Begge ler.
– Ja, det kan hende. Miljøhus er godt for helsa. Men vi trener litt også da, sier Kirsti.