Den ferske bedriften Eikund har sikret seg rettighetene til 33 norske møbelikoner fra 1950- og 60-tallet.
Den gamle eika like ved lokalet er et fredet kulturminne og kan være det eldste treet i sitt slag i Norge. De ansatte i Eikund må gå under de mektige grenene for å komme på jobb.
Hvorfor gjør vi et poeng ut av eika?
Treet kunne selvsagt vært en historie i seg selv. Slike trær kan vokse i 500 år og bruke de neste 500 årene på å dø.
Kanskje har eika stått her siden svartedauden? Den sto her helt sikkert da den lokale bondehøvdingen Stig Heigrestad marsjerte forbi med sin hær av bønder for å jage engelskmennene. Napoleonskrigene herjet Europa og engelskmennene skulle ta en bark som lå i sundet ved Skjelbreid.
Fant drømmestedet med atelié og galleri: – Vi la merke til dette stedet og tenkte «for en plass!»
Dyr eik
Mektige eiketrær har hatt en viktig plass i norsk kultur og religion. De fire gründerne vet hvor viktig «storytelling» er for merverdien til produktene de lager.
– Hos oss handler mye om eik. Nesten alt vi lager er av eik. Dessverre er den norske eika for dårlig. Vi må derfor importere eik fra Slovenia. Jeg tenkte ikke at eik skulle bli et problem før vi startet, men det ble det. Det er svært vanskelig å få tak i skikkelig eik. Prisen har steget 50 prosent på ett år, men vi har en god leverandør, sier Frode Tingbø.
Eikund er et navn som klinger godt i lokale ører. Eikund er det gammelnorske navnet på Eigerøy og betyr øya med mye eik. Eigerøy er den store øya som skjermer Egersund mot havet og som har gitt byen en av Norges beste havner. Eigersund kommune har et eikeblad i kommunevåpenet.-
– Eikund er selvsagt ikke et tilfeldig navn, sier Jørgen Tengesdal.
Han har 228 kamper bak seg i Viking, men han startet karrièren i fotballklubben Eik.
Håkon bor på 31 kvadratmeter – om kvelden blir stua til soverom
Starten
Hvordan kom fire gründere på å starte møbelfabrikk for gamle ikoner?
Det startet med Morten Hippe og Frode Tingbø. I Egersund var sistnevnte lenge kjent som Frode Kommode. Han er en usedvanlig flink håndverker som blir brukt når kunder vil ha skreddersydde løsninger i huset.
Det ville industridesigneren Morten Hippe. Mens jobben med kjøkkenet skred frem, diskuterte de norske møbelikoner fra 1950- og 60-tallet. De var enige om at det ble tegnet mye bra på denne tiden.
– Plutselig gikk det opp for oss at dette kunne være en forretningsidé, sier Tingbø.
De fikk med seg Jørgen Tengesdal og Kriss Elde. Dermed hadde de en komplett gruppe som behersket alt fra salg og design til konkret møbelsnekring.
– Nå har vi i tillegg fått inn solide investorer. En av dem er Axel Lund Svindal. Det er viktig for oss at alle på eiersiden vet at vi trenger tid. Vi trenger tre år før det hele balanserer. Da har vi passert syv-åtte millioner i omsetning, sier Tengesdal.
– Vi har en hårete visjon om å være med og prege eksporten av norsk design. Vi håper å være nummer én i dette segmentet i løpet av tre år, sier Tingbø.
Laget sin egen bobil: – Bobil er veldig dyrt, og alle vi så på, var laget i plast
Designere
Eikund har sikret seg rettighetene fra åtte designere med 33 ulike produkter. Akkurat dét har vært en stor jobb å få til.
– Morten har bokstavelig talt kravlet på loft og i kjelleren etter tegninger. Vi fikk låne en kasse med tegninger av datteren til Fredrik Kayser. Det viste seg at den inneholdt originaltegningene hans. I noen tilfeller er tegningene borte. Da har vi fått tak i et originalmøbel og tatt det fra hverandre og tegnet hver minste del på nytt, sier Tengesdal.
Samtlige etterkommere har sagt ja til å sette møblene til far eller bestefar i produksjon. Malen i bransjen er at rettighetshaverne får et sted mellom to og fem prosent av salgssummen for tillatelsen.
Tingbø forteller at kvaliteten den gang ikke alltid var helt god. Møblene levde ikke opp til kvaliteten på designet.
– Når vi tar dem fra hverandre, ser vi at snekkerne ofte har tatt snarveier. Det er heller ikke alltid at møbelsnekkerne har fulgt tegningene hundre prosent. De møblene vi produserer i dag, er mer tro mot designerne. I tillegg er utstyret vårt mye mer nøyaktig enn det var for 50–60 år siden.
Fortrinn
Eikund fikk en pangstart. Før de hadde produsert en eneste stol, fikk de kontrakt med Choice-kjeden. De trengte 330 stoler til et nytt designhotell i Stockholm.
– Da var vi i gang. Vårt mål er å være tro mot tradisjonene. Vi må ha hånd om kvaliteten. Vårt fortrinn er at møblene faktisk produseres her. Ute i verden er det eksotisk med «Made in Norway», sier Tengesdal.