Huset med de mange vinduene er hjemmet til to historikere og døtrene på 11 og 14 år, bygget på en nedlagt gård de har tatt over.
Det gamle gårdsbruket Kallrustad fra 1800-tallet ligger ti minutter sør for Gjøvik i Østre Toten kommune.
– Da besteforeldre mine bygde seg nytt hus lenger ned i bakken i 1972, ble det stående tomt her i over 30 år. Helt inntil vi begynte å tenke over at dette kunne være en sjarmerende plass å etablere seg på etter å ha bodd flere år i Oslo, sier Trond Nygård.
På tross av 30 år uten folk, var hovedbygningen i OK stand. Men innvendig var takhøyden for lav til å kunne fungere som permanent bolig.
Låven var delvis brukbar, men bærekonstruksjonen var i ferd å råtne enkelte steder.
– Vi inviterte derfor arkitekten Håkon Vigsnæs til å se på stedets muligheter sammen med oss, forteller Nygård.
Panel og platting fra revet låve
Paret var innstilt på å bygge en moderne bolig på gården der det tidligere hadde stått en kårbolig. De ønsket å tilbakeføre tunformen.
De hadde et ønske om å gjenbruke så mye som mulig. Konklusjonen ble at låven burde rives, men at panelet var av så bra kvalitet at det kunne gjenbrukes på et nytt hus.
– Vi hadde en vag idé om at vi kunne bruke panelet på uthuset, men arkitekten mente den var god nok til selve huset.
Bor i en turistmagnet: Trivsel på hjemmebane i gammelt trehus
Det nye huset ble satt opp mellom den gamle hovedbygningen og låven der det tidligere hadde stått et annet hus.
Låven ble revet og et nytt uthus/garasje ble bygd på den gamle fjøsmuren.
Slik ble tunet gjenfødt.
– All kledningen til det nye huset ble tatt fra den gamle låven, i tillegg til noen ekstra bord som vi fikk fra en kar i Fåberg som hadde revet et gammelt bryggerhus. Det er umalt, og har aldri vært behandlet med noe, sier Nygård.
Har du tips til hus utenom det vanlige? Send oss en e-post!
Arkitektens grep førte familien nærmere hverandre
I samspill med arkitekt og byggmester kom det stadig nye ideer til løsninger og gjenbruk, blant annet at plattingene på hver side av huset kunne bygges av gulvbord fra den gamle låven.
Arkitekt Håkon Vigsnæs forteller at mange av de gamle kledningsbordene var bredere i den ene enden enn den andre, som følge av at treet er tykkere ved roten enn i toppen. Bordene er av gran.
Dette ble utnyttet ved å gi kledningen en vifteform som ble tilpasset takvinkelen og det skrå terrenget.
Arkitekten bor i sitt eget eksperiment
Huset, som er på 150m2, har fire soverom, lekehems, kjøkken, stue og vinterhage, i tillegg til vaskerom, bad og gjestetoalett.
Nederste del av trappen fungerer som en seks meter høy lesekrok.
Det er støpt betonggulv i første etasje og lagt vannbåren varme, forberedt til senere å kunne kobles til en litt mer avansert varmepumpe.
En egen etasje for barna er lokalisert øverst i huset mens foreldrene sover og arbeider i underetasjen.
Imellom ligger oppholdsrommene trinnvis ned mot vest. På et sted i huset er det hele tre rom over hverandre, selv om det i utgangspunktet er et toetasjes hus.
Romhøydene varierer fra 1,5 meter til seks meter.
28-åringens hjem er kåret til årets vakreste
Lys og utsikt la føringer
Husets mange vinduer og plasseringer er iøynefallende.
– Utsikt og solforhold har lagt føringer for vinduenes plassering og størrelse i de ulike rommene i huset, forklarer arkitekt Vigsnæs.
Om vinteren stiger solen knapt over tretoppene i åsen mot sør. Morgensolen i øst dukker opp mellom trærne, før den skjules bak gamlehuset på gården. I vest er det utsikt mot Gjøvik, mens Mjøsa brer seg ut mot nord.
Han forklarer at takvinkelen løfter seg mot tunet i sør for å slippe den lave vintersolen inn i bygningen.
Vinduene er satt utenpå stenderverket som et variert men sammenhengende bånd rundt hele huset og oppfattes som en glasshinne som går sømløst i ett med ytterpanelets overflate.
Det synlige stenderverket kan minne om den gamle låvekonstruksjonen.
Fra hovedinngangen mot sør, har planløsningen en todelt fokus. Fasaden åpner seg mot sjøen nordover, samtidig som den beveger seg trinnvis skrått ned mot terrassen på vestsiden av huset.
Oppholdsrommene flyter sammen, kun adskilt med trinn og høydeforskjeller.
− Dette er blitt et godt hus som vi liker å oppholde oss i, sier Nygård.
Ny kåring: Dette er Norges vakreste vei
Ta gode klimavalg
Gjenbruk og kulturminnevern er på mange måter to sider av samme sak.
– I Fortidsminneforeningen er vi opptatt av at man skal gjenbruke hele huset, men noen ganger vil en vurdering av behov og tilstand og verdien av det som står gjøre at man velger annerledes. Gjenbruk av materialer vil da som regel være en god løsning, for både miljø, klima og kreativitet, kommenterer Ola Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen.
Gamle materialer med sine spor av levd liv, er som regel av meget god kvalitet og ikke minst så er de allerede laget.
Velger man å kaste genererer det søppel og klimautslipp, og man får noe som er både kjedeligere og av dårligere kvalitet.
– Et gammelt hus er et meget godt utgangspunkt for gode klimavalg. Relativt enkelt og rimelig kan man gjøre tiltak for å bedre komfort og redusere energibruk. Materialene er varige, kortreiste og økologiske. Det er vist en rekke ganger at gjenbruk av hus er mer klimavennlig enn rivning og nybygg. Ved gjenbruk av materialer kan en overføre noe av dette til et nybygg, konstaterer Ola Fjeldheim.