Denne saken er hentet fra Hyttemagasinet, utgave 5/2017, og er deres ekspertspalte. Du kan sende inn dine spørsmål her.
SPØRSMÅLET:
Vår familie har vært så heldige å få overta en gammel husmannsplass i Eggedal som vi vurderer å oppgradere og bygge på litt slik at den blir funksjonell som hytte. Denne ligger på en to mål stor ganske skrånende tomt, men selve hytta er liten, kun ca. 40 m2.
Det er innlagt strøm, men ikke vann. Vi ønsker å utvide arealet noe, men klarer ikke å se for oss hvilke muligheter som vil være det lureste.
Øverst på ønskelisten står det bad og do, men uten innlagt vann så er vi usikre på hva som må til. Vi ønsker oss også gang/vindfang og vil gjerne utvide med et soverom til. Vi tenker på å sette inn nytt kjøkken og ønsker oss en hyggelig spiseplass.
Hytta sånn den står i dag er en gammel tømmerkasse som er delt i to rom i 1.etg, kjøkken og stue. Kjøkkenet ligger i dag i det største rommet, og stue i det minste.
Det er stigetrapp opp til 2.etg fra kjøkkenet hvor det er to soverom. Fra gammelt av har man kommet rett inn i kjøkkenet utenfra.
På forsiden av hytta er det originalt en svalgang, denne er i dag kledd inn med panel (omtrent som et «spikertelt»), men dette er i dårlig forfatning og alt utenom reisverket må rives. Selve tømmerkassen har helt nytt tretak utvendig. Tømmeret er i ok forfatning, men vinduer bør nok skiftes.
Tømmerhuset og vedskjulet står oppført på Sefrak-liste (se faktaboks, red.anm.) med rød trekant som jo betyr at det må søkes spesielt for å få lov til å gjøre endringer, så vi er usikre på hva dette innebærer i forhold til å utvide.
Vi har tegnet og tegnet, uten å finne noen endelig løsning så nå tenker vi at det må noen «nye» øyne til å se på dette. Hadde derfor blitt veldig glad for hjelp!
Med vennlig hilsen
Hilde og Terje Ekra
SVARET:
Så hyggelig å høre at dere følger med!
«Tømmerkassen» som dere kaller det, synes jeg er helt fantastisk! Samtidig er det ikke lett å utvide uten å ødelegge den eksisterende strukturen for mye. Jeg forstår godt at dere har slitt litt med tanke på løsninger her.
Det at tømmerhuset og vedskjulet er SEFRAK-registrert betyr ikke nødvendigvis at dere ikke får bygge ut.
På riksantikvaren sine sider står det at det fungerer mer som en påminnelse til kommunen, om at verneverdien på bygget bør vurderes før de eventuelt gir byggetillatelse.
Det at den er på rød liste, betyr at byggene er fra før 1850, og betyr i prinsipp at når dere sender inn en søknad om utvidelse, vil kommunen be fylkeskommunen komme med sin mening, før kommunen kan gi noen tillatelse.
Kommunen kan gi tillatelse selv om fylkeskommunen skulle fraråde det.
Men det vil nok absolutt være lettere å få en godkjenning av kommunen om også kulturminnemyndighetene i fylkeskommunen er enig.
De vurderer jo om den eventuelle utvidelsen er noe som vil forringe uttrykket på det eksisterende bygget, eller om det med en utvidelse, fremdeles vil være lett å lese den opprinnelige strukturen. Og disse tingene er jo uansett fint å tenke på når man ønsker å bygge på.
En ganske typisk løsning på denne typen påbygg er å koble det gamle sammen med det nye med en mindre kobling i kontrasterende materiale så det er tydelig hva som er nytt og gammelt. Løsningen som vises her er en annen vri. Den er ikke nødvendigvis lett å få til, men også nettopp derfor ville jeg vise den. Så dette forslaget kunne gi dere et annet alternativ.
Siden «tømmerkassen» er et eldre og veldig særegent bygg i seg selv, tenker jeg det vil være fint å få vist frem den ordentlig, så jeg fjernet svalgangen som var bygget på som en attpåklatt, og som dere selv nevner er i noe dårlig stand. Da vil dere få mer lys inn i «tømmerkassen» gjennom de vinduene som er der også.
Hovedgrepet her er istedenfor å legge til et areal ved siden av, så utnyttes fallet i terrenget på sørsiden av «tømmerkassen», ved at det graves ut under deler av eksisterende bygg, og samtidig utvides noe, så tak til underbygget blir en større terrasse i 1. etasje.
Underetasjen vil kunne utføres i ganske kontrasterende materialer fra resten av «tømmerkassen» for å skille den ut som den nye delen.
I underetasjen vil dere kunne åpne opp helt mot sør med store vinduer. Jeg har tenkt på dette som det store fellesrommet, med åpen kjøkken- og stueløsning. Dere vil ikke få til noen vinduer på sidene, på grunn av terrenget, men hvis dere åpner helt opp i enden mot sør, vil dere likevel ha godt nok med lys.
Eksisterende «tømmerkasse» blir gjort om til en mer privat del, med et ekstra hovedsoverom og mindre stue som nå har utgang til en terrasse på taket til den nye underetasjen. Entréen er beholdt fra samme posisjon, men det er satt opp en ny vegg, som deler den og trappen inn i en egen sone. Det er etablert bad i del av «tømmerkassen» som nå vil få en underetasje. Det er fremdeles ikke lett å få til vann inn i huset, men burde være mulig å etablere samtidig som utgravingen av underetasjen skjer.
Her stiger prisene: – Aldri tidligere har det blitt solgt så mange sjøhytter
Kjøkken i underetasjen er plassert under badet. 2 etasjen beholdes slik den er med kun soverom.
Hus i området har egentlig en begrensning på 120m2 på hovedbygg + 15 m2 uthus, men i deres situasjon med fire små hus, fylles denne kvoten raskt opp. Som dere selv nevner, så har dette vært en gård / husmannsplass tidligere, og kommunen vil kunne gjøre en skjønnsvurdering på utvidelse utover maksstørrelsen på de totale 120m2 fordi situasjonen er noe spesiell. Det betyr nok ikke at dere kan gå «bananas» og ønske dere alt mulig, men noe som ikke fjerner gårdstunsfølelsen vil være en god start.
Ved å etablere en underetasje vil dere kunne utvide, uten at det nødvendigvis går ut over begrensningene som er satt på tomten med tanke på areal.
Håper dette kunne være et alternativt innspill på utvidelse, som forhåpentligvis kan hjelpe dere litt videre i prosessen med hytta.
Lykke til videre!
Hilsen Lena
Saken er hentet fra Aftenposten Hyttemagasinet, utgave 5/2017