– Det gikk akkurat én uke fra vi snakket om hytte til vi var hytteeiere. Omtrent på timen, sier Tor-Gunnar Skibakk.
– Det lå kanskje en drøm der fra før, men vi har ikke tenkt at det var en realitet, sier Lena Hoftvedt.
Da paret begynte søket etter hytte i august, var målet en med kort reisevei fra Øvre Romerike der de bor. Det første treffet var blink. En hytte på 62 m² for 990.000 kroner. Hytta lå på Sperillen på Ringerike. Strøm, men ikke innlagt vann. Den var allerede koselig.
– Jeg trodde ikke mine egne øyne. En så fin hytte i den prisklassen, sier Hoftvedt.
Koronaåret 2020 har gitt fart til hyttemarkedet. Koronapandemien og reiserestriksjonene har utløst en kraftig etterspørsel etter fritidsbolig i Norge, ifølge Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge.
Hyttepriser for 2020
– Oppgangen i 2020 overgår alt vi har sett tidligere. Prisene i 2020 er opp 5 prosent sammenlignet med 2019, sier Lauridsen.
Både omsetningen og prisveksten er rekordhøyt, ifølge Lauridsen.
Det har vært mange år med prisvekst. Gjennomsnittsprisen var 2.470.676 for alle hytter. De høyeste prisene finner vi i Færder kommune, Lillesand og Oslo.
Sjøhytter: Prisene steg 11,5 prosent.
Fjellhytter: Prisene steg 4,9 prosent.
Innlandshytter: Prisene steg 3,2 prosent.
8916 hytter ble solgt i 2020. Det er 35,8 prosent flere enn i 2019.
Det var sterkest økning i salg av fjellhytter. Det var flest solgte hytter i Trysil, Vinje og Ringsaker.
Færder og Lillesand har gjennomsnittspriser over 7 millioner kroner. De aller første plassene på listen er sjøkommuner.
Det tok 18 dager å selge sjøhytter, 20 for fjellhytter og 25 for innlandshytter. Det er lavt sammenlignet med tidligere år.
Ved innledningen til 2020 var det høy omsetning i februar. I mai strakk salgene seg langt over de foregående årene. Det ble solgt nesten 70 prosent flere fritidsboliger sommeren 2020 enn sommeren 2019.
Det var stor omsetningsøkning i det dyrere segmentet. Omsetningen for de dyrere hyttene har steget med 80 prosent i klassen 5 til 10 millioner, 66 prosent for 10 til 15 millioner og 88 prosent over 15 millioner kroner. I de to dyreste kategoriene er det relativt få hytter, men tallene gir likevel en indikasjon, mener Lauridsen.
De siste årene er hytter solgt under prisantydning. I 2020 ble hyttene solgt gjennomsnittlig 0,3 prosent over prisantydning.
Statistikken ble lagt frem i samarbeid med Eiendom Norge, Finn og Eiendomsverdi torsdag.
Snart slitt ut hytta
Lena Hoftvedt og Tor-Gunnar Skibakk kjøpte hytta fra et par som solgte uten megler. Derfor kunne de legge inn bud rett etter visning.
– Vi måtte kuppe den. Og det var helt uvirkelig å få hytta for 990.000 kroner, sier Hoftvedt.
– Selgerne var veldig glade i hytta og ville ha god magefølelse på dem som overtok. Det var nok derfor de aksepterte budet. Vi fikk en veldig god tone med dem, mener hun.
Siden de overtok i september, har Hoftvedt hatt to hyttefrie helger, mens Skibakk har hatt fire. Uten omkjøringer, som det er nå, tar turen opp 1 time og 15 minutter. Fjellhytte var attraktivt for dem, men de er fornøyde med å ha utsikt mot Vikerfjell.
– Vi elsker å være der. Hytta er snart utslitt, ler Hoftvedt.
De fikk med alt inventar da de overtok, men det er blitt nytt sengetøy, dyner, puter, utemøbler og stekeovn. En liten blikkenslagerjobb med nye takrenner, vindski og pipelokk er utført. Fjernstyrt varme er også installert.
– Det var ikke nødvendig å skaffe noe, men vi ville sette litt eget preg.
Ti tips for deg som vurderer hyttekjøp
Kilde: Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret
Budsjett: Det er kanskje selvsagt. Regnestykket bør inkludere hva det koster å drifte hytta. Strøm, avgifter og lokal eiendomsskatt.
Budrunder: Normalt forhandler man om pris med selger når man kjøper hytte, men det siste året har det vært flere budrunder. Husk at man ikke kjøper hytte for å selge igjen og tjene penger, minner Øye om. – Unngå å la følelsene spinne av gårde underveis. Du kan bare glemme å bli rik på hytte. Det er en kostnad i livskvalitet, sier han.
Hvis du skal selge: Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det, mener han. For hytta begynner å bety noe for familien. Byggevirksomheten øker i fjellet. Man konkurrerer mot nybygg, og noen vil tippe mot det, mener Øye.
Brukt hytte: Da må du vurdere vedlikeholdsbehovene. Skal du gjøre alt selv? Er du i så fall i stand til det?
Skianlegg eller ei: Jo nærmere man er alpinanlegget, desto dyrere er hytta. Er du litt unna, får du mer areal for pengene. Må du uansett kjøre barn og barnebarn i bakken hver dag, bør du kanskje være nær på.
Omgivelsene: Ikke bare se på hytta. Se på omgivelsene. Hvordan er turmulighetene? Vedlikeholdes skiløypene? Er det godt utgangspunkt for turer? Må du kjøre 15 mil for å handle brød og melk?
Toalettproblemer: Mange hytter har Petter Smart-løsninger for vann og toalett, erfarer Øye. En del kommuner aksepterer ikke lenger mindre miljøvennlige toalettløsninger. Hytteeiere kan få krav om å koble seg på kommunens nett og løsninger. Det kan bli kostbart.
Husk gjestene: Hyttene brukes på en annen måte nå enn tidligere, mener Øye. Gjestene går ikke hjem, de blir noen dager eller lenger. Har du tenkt å være mye på hytta, må det være plass til gjester. For barn og barnebarn er kanskje hemsen kul, men ikke for alle voksne.
Planløsning: Tenk på hva du vil ha. Vil du snakke med gjestene mens du lager mat? Mange foretrekker åpen kjøkkenløsning, mener Øye.
Magefølelsen: – Den skal være god. Folk er følelsesmessig mer knyttet til hytta enn boligen, sier Øye.