Som en liten oase omringet av bilveier og høyhus ved Helsfyr i Oslo ligger Grønvold Hageby: Rekkehus i tegl, kledd i gul mur og med mørkebrune karmer og dører, hver med sin egen lille hageflekk.
Her løper barna inn og ut av husene, borettslaget har felles bier, lekeplass og parsellkasser, og det arrangeres to markeder i året.
– Det aller beste ved å bo her er fellesskapet, sier Petter Nordahl.
Hagebyen står på såkalt gul liste hos Byantikvaren, så fasaden måtte stå urørt da Nordahl og samboer Katharina Dale Håkonsen, skulle rehabilitere huset.
Innvendig derimot, ble alt røsket ut.
– Det tok fire og en halv måned, så fikk vi et «nytt» hus, sier Nordahl.
Han er selv arkitekt og partner i NOMA arkitekter AS, og hadde klare meninger om hva som ville fungere:
– Barskt og billig, vedlikeholdsfritt, enkle og varige materialer og gode, funksjonelle løsninger.
Huset deres er blitt en turistattraksjon: – Jeg sto og rakte i hagen da det kom en minibuss med 15 arkitekter
Glass i gulvet
Huset ble bygget som arbeiderboliger for Nittedal Tænsdtikfabrik i 1916. Arkitekten bak boligene er den samme som tegnet Rådhuset i Oslo, Magnus Poulsson.
Loftet ble åpnet opp, der har paret soverom i hele etasjen. De fikk lov til å sette inn to takvinduer, så lystilgangen er god. Trebjelkene i taket ble pusset og satt inn med olivenolje.
Også kjelleren ble boareal etter rehabiliteringen av huset. Mellom kjeller og første etasje fikk de montert et 2x2 meter stort sikkerhetsglass i gulvet.
Slik har de voksne oversikt når barna på åtte og seks år leker i underetasjen.
– At lyset går ned i kjelleren gjennom glasset der, sammen med lysinngangen fra begge sider av ytterveggene, er noe av det jeg er mest fornøyd med, konstaterer Nordahl, og peker på vinduene på hver side av hovedrommet i første etasje.
Rommet ble åpnet opp ved at de rev veggen mellom det gamle kjøkkenet og stuen.
En åpen kjøkkenbenk med induksjonstopp slipper dessuten lyset gjennom rommet.
Gjenbrukte kjøkkenet
Kjøkkeninnredningen gjenbrukte de ved å flytte den til andre siden av rommet og fornye frontene med gummilag i svart og lilla.
Et tidligere overskap er nå skjenk i stuen.
– Man kaster ikke fullt brukbare kjøkkenskap, sier Nordahl, som påpeker klimasiden ved å kjøpe nye ting.
– Forbruk bidrar til CO₂. Samfunnssynet man har bør reflekteres i hvordan man bor.
Nordahl har spesialtilpasset og laget en rekke ting i huset på stedet, noe han er stor tilhenger av.
– Det er lov å tenke litt før man innreder. Bruk litt tid på å ta mål, få det tilpasset, i stedet for å dra på Ikea og kjøpe noe som ikke passer, råder han.
Hyllene over kjøkkenbenken har Nordahl snekret, det samme med en rekke andre møbler i huset: Avishyllen, et veggskap av MDF-plater, baderomsbenken i eik og bokhyllen som dekker hele veggen i kjelleren.
– Kjerringa er så glad i sånne Montanahyller. Hørt om dem? Jeg tok mål og sendte til forhandleren, men vet du hva det kostet? 54.000 kroner! Så da bestilte jeg heller bjerkefinér og granlekter – av billigste sort – og schmækka det opp på stedet.
Han klasker hendene sammen.
– 2600 kroner.
TV-en har heis, mobilen forteller hvem som ringer på og snart produserer huset mer energi enn det bruker
Grunnflaten på dette huset er bare 57 m²: – Det er mange som stopper for å se. Vi hadde til og med en turistbuss innom her.
Røft
Med 35 kvadratmeter gulvflate i hver av de fire etasjene, ble det behov for noen smarte løsninger: Vindeltrappen tar mindre plass enn en vanlig trapp.
Den har fått et røft utseende med maling iblandet sand, for at ingen skal skli.
Rekkverk i stål ble spesialbestilt – og for en rimelig penge fordi det ble gjort som svenneprøve.
En skrivepult får akkurat plass på den ene veggen bak trappen.
Skyvedør skiller gang og kjøkken, og har for øvrig fått lilla maling, som noen av skapfrontene.
Gulvet ble lagt på ny, i heltre furu, og malt lysegrått.
– Det blir sprekker, men sånn skal det være, mener Nordahl.
På den ene veggen har Nordahl skrudd fast robuste plater i bjerkefinér.
– Hvis de blir grisete, er det bare å pusse litt ned med sandpapir, sier han.
Det er allerede gått ni år siden paret flyttet inn i huset. Nordahl elsker fortsatt å bo der. Og han ser ikke behov for å endre noe.
– De som driver og pusser opp hele tiden, velger dårlige, kortvarige løsninger. Vi har gjort noen bevisste valg, og skal ikke gjøre noe mer. Vi er ferdige, sier han.