Bakgrunn: Gjennom en serie artikler gir vi forbrukere tips og triks for å kunne leve grønnere liv. Ingen pekefingre, kun opplysning.
Eksperten: Kristina Bjureke, botaniker og universitetslektor. Jobber på Universitetet i Oslo, avdeling Naturhistorisk museum i Botanisk hage.
Bier, sommerfugler, blomsterfluer og biller er blant de viktigste pollinerende insektene vi har. Blomstenes pollen og nektar er maten deres. 30 prosent av maten vi spiser og 80 prosent av de ville, blomstrende vekstene trenger pollinering fra insekter, ifølge Blomstermeny.no, en nettside om pollinatorvennlige planter. Siden er laget i samarbeid med flere organisasjoner og institusjoner, blant annet Naturhistorisk museum.
Hvordan kan du legge til rette for pollinerende insekter i hagen eller på balkongen?
1. De viktigste argumentene for
Blomsterplanter tilfører insektene mat og insektene pollinerer plantene, ifølge Bjureke. Insektene fører med seg pollen fra det ene individet i en art til en annen, for eksempel fra blåveis til blåveis. Det blir mindre pollinering og planter uten insektene.
Insektene betyr mye for samspillet i naturen, forklarer Bjureke. Har vi ikke insekter, blir det mindre mat til insektspisende fugler. Dette vil i sin tur føre til mindre mat for rovfuglene.
Uten insekter får vi ikke nok pollinering, og det går utover oss mennesker også. Vi får ikke pollinert artene vi skal spise senere, for eksempel kirsebær og epler.
Insektenes naturlige leveområder er ødelagt der vi har slått oss ned. Vi har bygget fotballbaner, parkeringsplasser, hus og gater. Nå må vi tilrettelegge for dem, mener Bjureke.
– En eng eller hage uten lyd, er kjedelig. Å høre rødstrupen og de første humlene som surrer rundt, gjør meg lykkelig. Det betyr mye for oss. Det skaper livsglede, sier Bjureke.
Vil du ha finere vårhage enn naboene? Her er åtte triks.
2. Ulike blomster og ikke bare gress og trær
Blomster med farger: Blomster med fargede kronblader tiltrekker seg insekter. Hvis de blomstrer på ulik tid i løpet av våren, sommeren og høsten, er ulike insekter sikret mat. En del blomster kan være ville og en del kan være hageblomster, ifølge Bjureke.
Ha litt forskjellige blomster: Ulike insekter liker dessuten ulike blomster. Det går mye på insektets munnapparat og blomstens form, hva som er greiest å spise fra. Noen foretrekker kanskje blomster med suppeskål-form, mens andre liker flaskeform.
Unngå for mye import: Mange importerte planter kan ha blindpassasjerer i form av ukjente skadeinsekter. Norske, ville engplanter er veldig fine i hagen.
Ikke for mye grønt: Plen og vintergrønne planter gir ikke pollinerende insekter mat. Gress, hassel, or og bjørk har pollen som spres med vinden, ikke med insekter.
Laget plantevegg: – Den er et smykke i stua. Et levende kunstverk som gir rommet lun og rolig atmosfære.
3. Gratis-blomster fra eget nærområde
En plante fra Nederland eller Belgia takler ikke nødvendigvis en norsk vinter. Men det gjør en norsk plante fra nærområdet ditt. De kommer igjen år etter år og er tilpasset vårt lokalklima, ifølge Bjureke. For eksempel prestekrave, marianøkleblom, blåklokke, blåknapp og engtjæreblom. De blomstrer på litt ulike tider.
Men hvordan får du slike planter til å trives i hagen?
Gå noen turer langs små grusveier om sommeren. Se etter blomster og memorer hvor du så dem.
En til to måneder senere drar du tilbake til samme sted for å samle frø. Blomstene setter frø én til to måneder etter blomstring.
Når plantene er blitt tørre og ofte mørkebrune, løsner frøene fra plantene av seg selv. Frøene ligger inne i en frukt. Frukten kan være en belg, en kapsel eller et bær.
Frø skal samles i papirposer. Det kan være en gammel konvolutt eller et kaffefilter.
En liten solrik skråning uten gress er perfekt plass for villblomstene. Gress og ugress må fjernes. Frøene kan du ha utover på høsten. Rak litt jord over dem.
Alternativt kan du ha dem i såbrett, for eksempel hundre frø per brett. Etter hvert har man kanskje 80 planter man kan ha over i egne små potter. Deretter plantes de ut. La dem få litt avstand, så de har plass til å frø seg ut.
Første året er det naken jord mellom plantene. Da kan det komme uønskede vekster du må fjerne. Hver høst må man klippe ned den lille engen. Man kan stille inn klipperen på god høyde eller bruke en liten sigd. Det er viktig å fjerne høyet.
Ikke bruk gjødsel. Hvis jorden blir for næringsrik, tar gresset over.