Det ble registrert 150.690 flyttinger i Norge 2017, viser de siste tallene fra SSB. Hva gjør at noen flytter, mens andre velger å bli på samme sted?
– Folk vil ikke alltid oppgi at flyttegrunnen er skilsmisse, men vi merker at de ikke er så glad i hverandre lenger. Én krangler kanskje på at boligen er verdt mye, mens den andre kommer med grunner til at boligen ikke er verdt så mye, sier Silje Heggø, daglig leder for Eiendomsmegler 1 Majorstuen.
Ofte flytter folk for å komme inn i «riktig» skolekrets, men den aller vanligste flyttegrunnen er at folk vil ha større hjem eller at de går fra hverandre, erfarer Heggø.
En annen årsak, kan være at folk føler seg utrygge.
– Det hander de sier det til oss, men trekker det oftest tilbake. Det er jo ikke så salgsfremmende, men vi skjønner greia. Enkelte områder i Oslo er mer belastet enn andre, sier Heggø.
I noen få tilfeller trives folk så dårlig at de selger lenge før de har eid ett år. De risikerer å gå i tap, men bryr seg ikke, forteller Heggø.
– De fleste bor i hvert fall ett år. Vi er et ganske kresent folk. Vi vil ha det litt større, litt finere. Man flytter plutselig fordi man vil ha balkong eller bo nærmere en park.
To etasjers toppleilighet med fri sikt: – Et eksempel på god fortetting.
Dette kan være tegn på at du bør vurdere å flytte:
1. Boligen fungerer ikke i dagens livssituasjon.
– Du er blitt dårlig til beins og sliter med trappene opp til leiligheten eller innad i huset.
– Dere venter barn, og det er hverken plass til stellebord eller badebalje på badet. Leiligheten ligger i sjette etasje. Det er ikke heis og det er umulig å parkere barnevogn i oppgang eller bakgård.
2. Det du misliker med den kan ikke fikses. Eller det er for dyrt å fikse.
Planløsning kan være vanskelig å endre, og dårlige lysforhold krever nye vinduer. Små bad kan også være en utfordring.
3. Det er for lite eller for stor plass.
Det er hverken plass til folk eller ting. For eksempel familie som ikke har plass til å spise middag sammen. Det er ikke plass til tørkestativ, utstyr og klær.
Boligene blir for store for eldre mennesker, som har mindre kapasitet til vedlikehold og annet forefallende arbeid.
4. Du føler deg ikke hjemme eller føler deg utrygg.
– Man bør kunne slappe av og trives i eget hjem. Det bør være en frisone fra skole, jobb og aktiviteter.
– Hjemme skal man være trygg. Man skal ikke være redd for naboer eller inntrengere.
5. «Alt» ved boligen irriterer deg.
Det bråkete krysset utenfor, den knirkete trappen, naboene eller måten lyset faller inn mot TV-en. Alle småting i verden irriterer deg. Men kan du endre tankegang? Eller har du allerede solgt og flyttet inn et annet sted i tankene dine?
6. Boligen er feil sted.
Familie, venner, kjæreste, jobb eller studiested er et annet sted. Det er det umulig å gjøre noe med. Balkongen kan ikke vestvendes ved tvang. Byggeprosjektet i nabogården tar den tiden det tar.
Ekteparet sa opp drømmejobbene i Oslo for å flytte til Gudbrandsdalen: – I bilen oppover tenkte jeg «hva i huleste har vi gjort nå»
Flytter sjelden etter skolestart
Som oftest har man flere leieforhold før man etablerer seg som boligeier, ifølge forsker Rolf Barlindhaug ved OsloMet. Andre kjøper sin første bolig ved pardannelse.
– Å få barn øker plassbehovet, samtidig som mange i denne fasen vektlegger å gi barna et trygt og stabilt oppvekstmiljø. Derfor flytter færre barnefamilier etter barns skolestart, sier Barlindhaug.
Samtidig kan personer og husholdninger i samme livsfase ha ulike bolig- og bostedspreferanser: Noen vil ha småhus med privat uteareal, mens andre vil bo sentralt med korte avstander til arbeid og daglige gjøremål. Frem til familiefasen er flytting ofte trigget av et ønske om mer plass og å bli boligeier.
– Når barna flytter hjemmefra, vurderer mange om de skal flytte fra småhuset til en mer lettstelt bolig. De som flytter i denne fasen, oppgir ofte et behov for mindre plass og en mer lettstelt bolig, sier Barlindhaug.
For ett år siden sa Karianne Munch-Ellingsen (31) opp jobben og flyttet til bygd med 800 innbyggere. Så fikk hun kalde føtter.
Dette kan hjelpe med vurderingen
Relevante egenskaper å tenke over når man vurderer å flytte, ifølge rapporten «Bo- og flyttemotiver blant barnefamilier i Oslo»:
1. Egenskaper knyttet til selve boligen (størrelse, planløsning, etasje, balkong, sol, innsyn osv.)
2. Egenskaper knyttet til boligens nære omgivelser (hage/grøntarealer, lekearealer, fellesarealer, parkering, støy, trafikk)
3. Egenskaper knyttet til området (skole, skolevei, barnehage, tilbud av private og offentlige tjenester, handel, kultur, tilgang til kollektivtransport, avstand og reisetid til et større senter med arbeidsplasser, støy, forurensning, kriminalitet, boligstruktur.
For noen er det egenskaper ved en ny bolig og et nytt bosted som teller mest (pull-egenskapene), mens for andre er det misnøye med den eksisterende boligen og bomiljøet som skyver en bort og over i et nytt boforhold (push).
Så vil det ofte være husholdningens økonomiske ressurser som avgjør i hvor stor grad alle ønskene ved den nye boligen og bostedet kan oppfylles, ifølge Barlindhaug.
OBS! Vurder dette før du bestemmer deg:
Det kan ta litt tid å bo seg inn. Noen snakker om flere år.
Har du det dårlig med deg selv, er det ikke sikkert du har det bedre i ny bolig. Du er samme mennesket.
Kan du leie ut en periode og vurdere om du ser boligen i nytt lys etterpå?
Eier du kortere enn ett år, må du skatte av overskuddet når du selger. Dokumentavgiften du betalte da du kjøpte, og nye utgifter til eiendomsmegler kan gi tap i hundretusenkronersklassen. Undersøk markedet der du bor. Hvor mye har prisene steget?
Fiks de tingene som ikke fungerer med boligen. Kan du bygge ut? Kan du ta skikkelig grep oppussingsmessig? Har du mulighet til å flytte bæreveggen og utvide badet?