Oransje redningsvester lyser opp i mørkeblått ruskevær. Oselveren ute på Bjørnafjorden har stø kurs mot land, det gjelder å komme seg til kai før himmelen svartner. Men brått ombestemmer været seg og snart skinner spredte solstråler over fjord og fjell og funkishus.
– Utsikten her er fantastisk. Den skifter karakter hele tiden, sier Knut Henrik Dalland (65) og lar øynene gli ut fjorden, over Sandholmane, mot Fusa, mot hans barndoms Tysnes i Hordaland.
– Et av kravene til arkitektene var at jeg skulle se Tysnessåta fra stuen, sier Dalland, uten helt å avsløre om han mener alvor.
Pusset opp sveitservilla: – Det var et sant mareritt, men nå elsker vi det
Mot fjorden
Ni måneder er gått siden Dalland og hans kone Inger Dalland (61) flyttet inn i Solstrandvegen.
Her har de gangavstand til Os sentrum, og det er bare åtte meter til nærmeste nabo. Likevel gir huset et landlig inntrykk, noe som ikke minst var tydelig da naboens hester kom på besøk og trampet i hjel den ferdige gressplenen.
Tomten skråner mot øst, så det er morgensol som gjelder.
Men sol får man aldri nok av på Vestlandet. På toppen av kransekaken er det derfor laget en kubistisk loftsstue med tilhørende takterrasse, slik at man kan fange litt kveldssol også. Eller få enda bedre utsikt utover Bjørnafjorden. Eller tilbringe litt kvalitetstid med nordisk krim og cubanske sigarer.
– Et kjekt sted å sitte når det regner og blåser ute, synes han.
Tålmodig tomtejakt
Seks år er gått siden hun var ute og trillet en tur med sin aldrende mor, som bodde på eldresenteret like i nærheten. Turen gikk forbi et flott, urørt jordstykke, og Inger Dalland ble nysgjerrig.
Etter å ha banket på nærmeste husdør, fikk de vite hvem som eide tomtene.
– Vi var allerede forelsket i tomten. Men det gikk noen år før den ble lagt ut for salg, sier Inger.
– Så det var ingen kjapp innskytelse, svarer Knut Henrik.
Til å tegne boligen fikk ekteparet hjelp av et annet ektepar, Jan Haaland og Rigmor Sletnes fra ABO Plan & Arkitektur.
– Det er en av de fineste tomtene i Os, med en av de flotteste utsiktene. På gode dager kan du faktisk se Folgefonnen, sier Haaland entusiastisk.
– Jeg har kjent Jan siden jeg var seks år. Da spilte han i band med min bror, og jeg fikk lov til å være med på øving, humrer Inger Dalland.
– Jeg ante ingenting om gårdsdrift og fikk nærmest sjokk da vi flyttet hit
Afrika på Os
Hun er legesekretær, mens han nylig er blitt Statoil-pensjonist. Asiatiske og afrikanske møbler og rekvisitter bærer preg av årelange jobbopphold på Borneo, i Tanzania og Angola. Noen av de håndskårne møblene har de hatt siden 1980-tallet.
– Etter fire år på Borneo stoppet vi i Hongkong på vei hjem. Der gikk vi bananas i en møbelbutikk og fikk alt sammen sendt hjem i en container, sier han.
Stupebrett
Bak den knallrøde inngangsdøren møtes vi av en lang, luftig gang som føles som rene stupebrettet der den løper gjennom huset og tilsynelatende ender i havet.
De enorme vinduene ut mot Bjørnafjorden slipper naturen og lyset inn i stuen.
Huset preges av luftig atmosfære, eksklusive materialer og fiffige løsninger. For eksempel har en del av inngangspartiet blitt ambulerende gjesterom: To skyvedører trekkes ut fra veggen, og vips så er området blitt til et privat rom.
Skyvedørene i opalglass slipper dagslys inn i gangen, selv når gjestene har lukket dørene.
Livets skrå gleder
Inne i funkisvillaen er det nesten vanskelig å tenke seg at nabohuset ligger bare noen meter unna.
For å sikre mest mulig privatliv på hovedsoverom og tilhørende bad, er vanlige vinduer valgt bort. I stedet har arkitektene pønsket ut to telefonkioskaktige trekantutbygg som stikker skrått ut fra huset. Slik reduseres innsynet fra naboen, samtidig som soverom og bad har noe utsikt mot sjøen.
Det meste av husets 220 kvadratmeter med boareal ligger på samme plan.
– Her skal vi bli gamle, så vi ville ha alt på én flate. Ingen nivåforskjeller, rett inn fra gaten, sier hun.
Helt slik ble det ikke. Ned trappen fra hovedplanet ligger et bad, to soverom og et treningsrom med en utsikt man kan bli treningsnarkoman av.
Kan solceller fungere selv om det regner mye? Ja, mener denne familien
Været eller ikke været
Arkitektparets fokus var å få mest mulig ut av den vakre utsikten.
– På Vestlandet skifter været hele tiden. Da må man kunne trekke seg inn og likevel nyte naturen og fjorden, sier Haaland.
Etter et langt liv som arkitekt har 72-åringen pensjonert seg. Nå bruker han tiden på å lage billedkunst og spille i rockeband. Dallands villa ble en av hans siste kreasjoner.
– Å tegne boligblokker er som å skrive bok, sier Jan Haaland og kikker ut over Bjørnafjorden.
– Å gjøre en slik enebolig er mer som å skrive et dikt.