Storfamilien storkoste seg på Skognesholmen – den typen lykke som fort kan få en brå slutt når det er mange som skal dele.

Men sånn ble det aldri for familien Markussen. Når de er på plass med store og små, med ektepar, barn, barnebarn og kjærester, er de 24 i tallet.

Aldri en krangel, men alltid plass.

HISTORISK: I «museet» er det etablert plass for historiske gjenstander, klenodier og rariteter. Der finner du utstyr til melkeproduksjon, gamle stoler og radioer. Foto: Vidar Askland

Søsknene fulgte etter

Hvis du går sjøveien på innsiden av Senja, med Hurtigruten eller hurtigbåten, kan du se tre hytter som ligger tett på hverandre i fjæresteinene mellom Finnsnes og Gibostad.

Det er den typen beliggenhet man er desperate etter å få tak i sørpå, og heller ikke i nord er det helt kurant å få bygge så nær vannet. Den såkalte «strandloven» gjør ikke forskjell på nord og sør, men kommunen hadde et mer pragmatisk forhold til dette.

– Vi møtte nei i mange instanser, men kommunen skar gjennom og ga oss lov til å bygge hytte, forteller Tove Markussen.

Tove og Bjørnar var først ute, og i 1999 bestemte de seg for å bygge der Tove hadde tilbrakt så godt som hele barndommen.

Så fulgte søsknene etter som perler på en snor: Søster Ann Evy og bror Agnar fikk byggetillatelse til hver sin hytte, mens søster Mona overtok «morshuset» med sin familie.

UNGT OG FRESHT: Agnes lar seg ikke skremme av farger. Hele huset har gjennomgått en total forvandling innvendig, men det er bare rommet til Agnes som har «tatt av» litt! Foto: Vidar Askland

– En lang prosess

Kommunen sa «ja» til hyttebygging, med én begrensning: Den kunne ikke være høyere enn 5,2 meter for ikke å bryte siktlinjen mot fjellene i bakgrunnen.

– Hyttebyggingen var en lang og interessant prosess, forteller Bjørnar.

– Vi har tegnet dette selv, og jeg tror vi var gjennom 4–5 skisser der vi måtte korrigere og justere før byggetillatelsen var et faktum. Tove og jeg har gjort så godt som alt selv, men fikk svært god hjelp til råbygget av broren min som er tømrer, forteller han.

– Den gangen hadde vi slett ikke økonomi til å flotte oss, og det ble bygget på sparebluss.

Kledningen på hytta gir et annerledes inntrykk - den er både røff og tøff, og det er lett å tenke at det er en arkitekt som har hatt en fiks idé. Men nei. Dette var økonomisk betinget, og alt trevirke er kjøpt fra Statskog.

Kledningen på hytta er «bakhun» – det vil si trevirke som er avrundet på yttersiden. (Når du skjærer av den ytre delen av en tømmerstokk, får du bakhun – som er flat på kuttsiden, avrundet og med bark på utsiden.)

Mens hyttene på Sørlandskysten ligger tett i tett med hver eneste tillatte kvadratmeter tomt utnyttet, er det romsligere nordpå.

RØFT: Hytta til Tove og Bjørnar har et røft ytre. Kledningen er bakhun, trevirke som er avrundet på utsiden fordi det er den ytterste delen av stokken. Foto: Vidar Askland
NESTEN ALLE: Det mangler «bare» 17 familiemedlemmer på at alle er samlet. Men når sommeren kommer, yrer det av store og små, og det er aldri langt til måltider og samvær. Foto: Vidar Askland

Onkelen delte ut tomter

Det var mors bror, onkel Johan som eide så godt som hele Skognesholmen, og som valgte å dele ut tomter med rund hånd. Faktisk var de så mange som ni andre arvinger som kunne ha ønsket seg et sted, men ingen har hatt innvendinger mot at det var tre som fikk bygge.

Snarere ble de heiet frem i prosessen.

GJORDE ALT SELV: Da Tove og Bjørnar bygget hytte, hadde de ikke råd til altfor mye, og de har gjort så godt som alt selv. Peisen er eget verk. Foto: Vidar Askland

Og om noen skulle ønske seg et sted i dag, vil det nok bli en langt vanskeligere prosess enn for 16 år siden. Deler av holmen er nå definert som naturvernområde på grunn av flora og fauna, og det er strammet inn på det meste.

– Vi boret etter vann og gikk 100 meter ned. Vi var nok litt spent på om det var saltvann eller ferskvann vi fikk opp, minnes Tove.

Om det var 100 meter ned etter vann, er det ikke et steinkast en gang til nærmeste naboer. Og det er altså en søster og en bror. Og en inngiftet ektefelle eller to.

FLO OG FJÆRE: Det er ikke alltid like lett å ta en dukkert når man vil. Men hvis du har kontroll på flo og fjære, går det bra. Foto: Vidar Askland
«SPISSA» BLIR PUSSA: Dette båttypen kalles «spissa» og er en typisk nordlandsfarkost som har vært bygd siden 1800-tallet. Denne har tilhørt stedet i flere generasjoner og er Agnars skatt. Foto: Vidar Askland

– Dette er en familie med stor F

Bjørnar er inngiftet, men ikke innflytter. Han er selv fra området og bekrefter inntrykket.

– Dette er en familie med stor F – og med stort hjerte for hverandre. Når vi er her sammen, er det en selvfølge at vi spiser felles middager. Vi er mye sammen, og det er sånn vi liker det.

Og som på alle andre hytter er det nok å gjøre hvis du har lyst og tiltak nok til å gå i gang med prosjekter.

Det har i hvert fall Bjørnar og Agnar, som sammen med svoger Geir gikk i gang med helt ny brygge – og en badestamp.

Med så stor forskjell på flo og fjære er det nesten en nødvendighet for badeengler med en brygge å krabbe i land på. Når vannet trekker seg tilbake, blottlegges vakre og sterke farger av tang og tare i fjæresteinene. Ikke mange timene senere er det flo vann som skjuler litt utfordrende bunnforhold.

MANGE: Familiene trives med å lage og spise fellesmåltider sammen. Foto: Vidar Askland

Badetemperatur

Om det er mulig å dyrke badelivet i nord..? Du har sikkert, som oss, hørt på badetemperaturer i Reiseradioen, og for «søringa› frister det ikke akkurat med 10–12 grader midtsommers.

– Så galt er det ikke, forteller Tove.

– Det varierer nok fra 14 til 18 grader, og på gode, varme somre kan vi krabbe enda litt opp på gradestokken.

Så er det kanskje like relevant å lure på om det er mulig å dyrke vintersport på innsiden av Senja? Og svaret er definitivt ja!

Da arbeidene med hytta skulle i gang 1. mai 2000, lå det to meter snø på det som skulle bli hyttetomt! Og veien er ikke lang til alpinmuligheter på Sandviklia Alpinsenter i Finnsnes – eller om man setter seg i bilen for å kjøre opp til startpunkt 800 m.o.h.

IKKE KALDT: Det er store variasjoner i badetemperatur når man kommer såpass nord i landet. Foto: Vidar Askland

– Vi er her så ofte vi kan

For den delen av familien som har adresse i Tromsø, er jo ikke veien lang, og det blir gjerne turer i helgene. Men for Tove og Bjørnar som bor i Bærum, blir det færre turer, men lengre opphold.

– Vi er her så ofte vi kan, og minst seks uker om sommeren. Det har faktisk hendt at vi har vært her i ni uker i strekk. Om det er langt til hytta? Jo da, men vi flyr til Bardufoss, og da er det ikke lange biten til Finnsnes og videre over vannet til Senja, sier Tove.

STAMP: Det er nedlagt et betydelig arbeid for å få på plass denne badebryggen. Da er det godt å kunne unne seg en tur i stampen. Foto: Vidar Askland

Og apropos avstander: Bjørnar har en liten koie fra egen familie. Den ligger ved Lysvatnet, en halvtimes kjøretur fra Skognesholmen.

Den brukes sjelden, ikke minst fordi man har det bra der man er, i tillegg til at myggen er ganske plagsom sommerstid. For moro skyld har de lagt den ut for utleie på airbnb, men har foreløpig sagt nei til alle henvendelser.

De siste som ønsket seg dit var et par fra Paris. De ble litt betenkt da de fikk høre at det var en svært enkel koie, uten strøm og vann, og laaangt å gå fra nærmeste busstopp.

NÆRHET: De tre hyttene ligger tett på hverandre geografisk, og familiebåndene er tilsvarende tette. Likevel har de valgt tre helt ulike stiler i sine hytter. Foto: Vidar Askland

Urørt natur og kortreist lykke

Og omtrent sånn er det nok mange steder nord i landet. Mens hyttene på Sørlandskysten ligger tett i tett med hver eneste tillatte kvadratmeter tomt utnyttet, er det romsligere nordpå. Det er urørt natur, det er sterke farger – og altså litt kaldere badevann.

Det er lengre avstand til naboen – om du ikke heter Markussen og har hytte på Skognesholmen. Der er lykken kortreist.

Denne saken sto på trykk i Hyttemagasinets utgave 3/2017

BILDET LYVER: Hadde man ikke visst bedre, er det lett å tro at dette er bilde av en hytte som ligger helt for seg selv. Men hytta til AnnEvy har naboer ganske nær. Foto: Vidar Askland