Den høye gjelden i norske husholdninger utgjør fortsatt en risiko for norsk økonomi og norske arbeidsplasser, mener Regjeringen – og viderefører dermed boliglånsforskriften.
Det ble klart da finansminister Siv Jensen i dag holdt pressekonferanse.
Forskriften regulerer hvor mye lån den enkelte boligkjøper kan ta opp og hvor mye egenkapital man må ha. (Se flere detaljer i faktaboksen)
Både de generelle kravene, bankenes fleksibilitetskvote og de særskilte kravene for Oslo videreføres i den nye forskriften. Boliglånsforskriften trer i kraft 1. juli og skal gjelde frem til desember 2019.
– Det å fastsette forskriften med en utløpsdato gjør det mulig å ta høyde for endringer i markedet ved behov, sa Jensen.
Noen endringer
Jensen mener analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, sier finansministeren.
Hun påpeker likevel at det skal være rom i boligmarkedet for unge førstegangskjøpere.
– Vi sikrer at bankene fortsatt kan utøve skjønn når de behandler lånesøknader gjennom å videreføre fleksibilitetskvoten på dagens nivå.
Ønsker du siste nytt om boligmarkedet på e-post? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.
Nytt i forskriften er at bankene kan regne midler på BSU-konto som egenkapital, uten at kontoen må realiseres. Det skal gjøre det enklere for unge å fortsette sparingen, også etter at de har kjøpt sin første bolig.
I den nye forskriften åpnes det også for at bankene kan ta med dokumenterte og stabile skattefrie inntekter, som barnetrygd, i beregningen av gjeld mot inntekt.
Ble rådet til å videreføre forskriften
Finanstilsynet rådet tidligere i år Finansdepartementet til å videreføre boliglånsforskriften, men foreslo at bankenes mulighet til å fravike fra utlånskravet reduseres fra ti prosent til åtte prosent i hele landet, samt at det særskilte kravet om minimum 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo tas bort.
Også Det internasjonale pengefondet (IMF) anbefalte finansministeren å opprettholde boliglånsforskriften. Fondet har med andre ord fått det slik de ønsket.
Høyere boligpriser det siste halvåret
I mai steg boligprisene i alle områder i Norge. Det var femte måned på rad at prisene gikk opp, etter en større nedgang gjennom siste halvår i 2017.
Ser man ett år tilbake er boligprisene i Norge nå 1,0 prosent høyere enn for ett år siden.
Så langt i 2018 er det solgt 2,3 prosent flere boliger enn i 2017, og med unntak av i Trondheim er det større salgsaktivitet i de største byene i år enn på samme tid i fjor.
Økonomer mener at den lave arbeidsledigheten, inntektsvekst i husholdningene, stor kredittilgang og fortsatt lav rente, er noen av årsakene til at boligmarkedet har snudd etter nedgangen i fjor.
Møt tre som ikke får være med på boligfesten:
NEF: – Skulle gjerne sett flere virkemidler for de unge
Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Carl O. Geving, mener det er nødvendig med en videreføring av forskriften for å dempe gjeldsveksten i husholdningene. Han er også fornøyd med at midler på BSU fra nå skal tas med i beregningen uten at pengene må brukes på boligkjøp.
– Men jeg hadde helst sett at de hadde brukt flere virkemidler for å hjelpe unge førstegangskjøpere inn i markedet, sier han til oss.
Tidligere i år foreslo NEF å gjøre det enklere for unge med høy betjeningsevne å komme inn på boligmarkedet i form av unntak fra egenkapitalkravet mot å inngå avtale om fastrente på boliglånet. Det ble ikke tatt med i den nye forskriften.
– Terskelen for å komme inn på markedet vil fortsatt være høy for dem som ikke får hjelp av foreldrene, sier Geving.
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer, ønsker videreføringen velkommen:
– Sett i lys av utviklingen i boligmarkedet så langt i 2018 er det klokt av finansminister Siv Jensen (Frp) å videreføre dagens boliglånsforskrift, sier Dreyer i en melding.