VIENS/PROVENCE: Å leve og bo økologisk er viktig for en stor gruppe mennesker på den franske landsbygda. Men det er ikke bare enkelt.

Siden Provence er blant de vakreste stedene i Frankrike og et av de viktigste områdene for turisme, er reglene for å bo og leve annerledes svært strenge. Solpanel er for eksempel fortsatt ikke lov.

Årsak: Folk her «bor i et postkort». Det er det enkle svaret.

Og det tar lang tid å få svar om man søker om å bygge eller endre på noe. De aller fleste steder er husene bygget i stein, på den gamle teknikken med tørrmuring.

I påvente av å få bygge sitt eget hus, fant Serge og Catherine Jossier ut at de måtte ha noe midlertidig. Ekteparet fikk «ja» da de ba sin lille landsby Viens om lov til å bo i en jurt. En av landsbyens innbyggere har spesialisert seg på å lage de karakteristiske teltene brukt på steppene i Mongolia og Georgia.

RUNDT SOVEROM: Jurten er kjegleformet og teltet holdes oppe av smale bjelker. På oppholds- og soverommet står en ovn og varmer opp. Det tørkes klær og varmes vann på den. Katten trives godt der inne. Foto: Camilla Flaatten
LIVET ER GODT: Ekteparet ønsket å bygge sitt eget hus, men i påvente av flere godkjenninger satte de opp en jurt. Den ble de så glade i at den er blitt permanent bolig. Foto: Camilla Flaatten

– Vi ville bygge i tre og ha solpanel, men da fikk vi blankt nei. Så da ble det jurt. Den skulle være midlertidig, men nå har vi bodd slik i fire år og har ingen planer om endre på det, sier Catherine.

NOMADELIV: En jurt er tradisjonelt blitt brukt av nomader i Sibir og Sentral-Asia. Teltene lages av filt. Foto: Camilla Flaatten
GODT LIV: Catherine Jossier er fornøyd med å leve litt annerledes enn andre på den franske landsbygda. – Vi merker at det er et ønske for flere å leve mer i tråd med naturen. For oss er det blitt en god livsstil, sier hun. Foto: Camilla Flaatten

Gjetere store deler av året

Familien er sauebønder. Tidlig om våren er hunnsauene innendørs sammen med lammene. En av sauene føder noen få minutter etter at vi går inn i stallen. Det er rolig stemning der inne. De små lammene er fra noen uker til noen timer – og nå, noen sekunder gamle.

BÆ? I fjøset er det god stemning, sauer, lam og geiter lever i harmoni. Mange lam er født de siste ukene. Til våren skal de på beite i fjellet sammen med eiere og spesialtrente hunder som bistår gjeteren. Foto: Camilla Flaatten
TRENTE: Fire-fem hunder bor på gården og arbeider sammen med gjeterne. De er trente for jobbe i fjellet når saueflokken er på beite. Foto: Camilla Flaatten

Saueholdet er også økologisk og helt i tråd med godt vern av dyrene. De har det varmt, lunt og rolig. På sommeren reiser familien, sauene og hundene til fjells, da skal dyrene på beite. Ull og kjøtt selges til et øko-kooperativ. Der henter andre familier matkasser med kjøtt og ost fra dyrene.

BAD PÅ KJØKKENET: Rett ved kokeplaten på kjøkkenet trekker Catherine Jossier fra et forheng – det åpenbarer seg et lite badekar. – Så de kan lage frokost mens de gjør morgentoalettet, ler hun. Foto: Camilla Flaatten

Eget tilbygg til datteren

Latteren triller inne på barnerommet i yurten. Nalla og kompisen Gabon leker i hennes rom. For mange norske barn ville det vært en drøm. Hun har sin egen trehytte i tilknytning til badet og yurten. Det har store runde og ovale vinduer, og det er høyt under taket. Rommet er smart innredet med køyeseng og pult under, prinsesseting, flagg og leker henger i taket og ligger på gulvet.

EGET ROM: Tilbygget i tre med store vinduer er forbeholdt datteren i familien. Her har hun alt hun trenger: Lekerom, seng, pult og et lite bibliotek til bøker. Foto: Camilla Flaatten
LYST: Det er luftig, lyst og høyt under taket inne i tilbygget til Nalla. Her lekes det, gjøres lekser og Nalla sover i sengen i toppen. Der har kompisen Gabon Depoorter tatt plass denne ettermiddagen. Foto: Camilla Flaatten
LUFTIG: Sengen står under det høyeste punktet inne i jurten. Foto: Camilla Flaatten

– Mange nordmenn drømmer om å leve nærmere naturen

Denne livsstilen går rett inn i den norske sjelen, mener boligekspert Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret. Et ønske om å bo alternativt er en trend i tiden som vil øke med årene, også i Norge.

– Miljøbevisstheten øker, sentralisering og urbanisering vil øke på, og med dette vil stadig flere komme i en situasjon der de ikke vil bo i en bykjerne, sier Øye, som er bedriftsøkonom og partner i Prognosesenteret.

FÅ SOM BOR ALTERNATIVT: Bedriftsøkonom og partner Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret sier svært mange nordmenn drømmer om å leve landlig og mer i pakt mer naturen, men at det er få som får det til. Foto: Paal Audestad

Han tror det er mange av den drømmende nordmannen – hva med et landlig småbruk, et lite hus eller en husbåt?

– Oddvar Nordli sa en gang at «leter en lenge nok, så finner man en bonde i hver nordmanns sjel». Det tror jeg det er mye sant i. Lars Monsen går alene over vidda, sist sommer gikk han sammen med nordmenn over fjellet. Men han gjør noe vi alle drømmer om å gjøre. Folk ønsker seg enklere og mindre hytter, i alle fall drømmer de om det. Små hytter søkes det mye etter og småbruk ligger som nummer to på søkelisten hos Finn.no. Det er noe veldig norsk i det.

Vanskelig å bo annerledes

Å bo alternativt er likevel ikke så enkelt her i landet. Hvor mange nordmenn som faktisk bor på en annerledes måte, er vanskelig å tallfeste. Øye tror det er marginalt. Men at nordmenn har råd og ressurser til det hvis ønskelig, er det ingen tvil om. Ofte må en også kjempe med myndighetene for å få det til.

– Det norske boligmarkedet er spesielt ved at det er blant de mest liberale i Europa. Men ser du rundt det, så er alt likevel veldig regelstyrt. Det er ikke mulig å få bygge en gamme i skogen – ingen kommuner godtar det. Du kan ikke bo alene i en hytte i skogen. Jeg skulle ønske kommunene var litt mer pragmatiske og villige til å teste ulike varianter å bo på – alt trenger ikke være A4, sier Øye.

Har du fått deg vår miniserie om ulike måter å bo på? Sjekke disse sakene: