29 kvadratmeter gulvflate, fire meter under taket og mange høye vinduer.
«Dette må det gå an å skape et hjem ut av», tenkte Tora Rommetveit, daglig leder i Norsk Filmbyrå, da hun var på visning på Torshov i Oslo i januar i fjor.
Omtrent et halvt år senere var leiligheten klar til å bos inn. Selv om hun hadde et stramt budsjett, ønsket ikke Rommetveit å gå på kompromiss med sin egen estetiske sans.
– Jeg kan se for meg hva som er fint og vil fungere, men jeg har ikke forutsetningene for å tegne eller bygge det selv, sier Rommetveit, som kontaktet flere arkitekter før hun fant en som ikke lot seg stoppe av budsjettet.
Tron Meyer, arkitekt i familiefirmaet Risa Meyer, spurte Rommetveit om hva som var budsjettet hennes, og innstilte seg deretter på å løse oppgaven innenfor rammene.
– Da han fikk se leiligheten, tror jeg han tenkte seg samme mulighetene som meg i den rare klosslignende saken. Sammen kom vi frem til hvordan man kan bo lite uten å måtte flytte inn i en ren, kald boks som store byggeaktører har laget, og som du ofte må betale skjorten for.
En ting inn, en ting ut
I gangen er taket løftet, slik at rørene har kommet til syne og dermed bidrar med en egen edge.
Gjennom en fire meter høy dør kommer vi inn i et rom med utsikt over Torshov i Oslo og en skumrende vinterhimmel. Til venstre en sofa med bokhylle under, som i tillegg har oppbevaringsplass skjult under putene. Til høyre en sengehems med en funksjonell trapp utstyrt med hyller, og kjøkken i kroken under.
Bygde mikrohus for 400.000 kroner: – Vi ville ha det roligere
Spisebord har det også blitt plass til, og det er slett ikke kjøpt for anledningen.
– Dette bordet har vært med meg hele livet. Jeg har tegnet, spist middager, gjort lekser og studert ved det. Det var mamma som kjøpte det på loppemarked mens hun var gravid med meg, sier Rommetveit, som synes det er hyggelig å møblere hjemmet sitt med gjenstander hun husker fra da hun var liten.
Billige impulskjøp er hun derimot ferdig med etter å ha fått sitt eget sted.
– Da jeg kjøpte leiligheten, var jeg opptatt av ikke å «bare kjøpe en sofa i mellomtiden». Da lever jeg heller på gulvet frem til jeg har de pengene som trengs, sier Rommetveit, som råder andre til å gjøre det samme:
– Ønsker du deg noe helt spesielt med kvalitet, venter du på at bokhyllen, som passer akkurat inn i den vanskelige kroken, er ferdig snekret. I mellomtiden legger du bøkene i stabler på gulvet, slik at du hver dag blir påminnet om hvor mye du sparer ved ikke å kjøpe noe midlertidig.
Unødvendige gjenstander finnes det lite av i leiligheten.
– Her er det «en ting ut og en ting inn»-mentaliteten som gjelder. Ettersom jeg bodde enda mindre før jeg flyttet hit, erfarte jeg hvor lite man egentlig trenger for å være fornøyd i livet. Så må man bare opprettholde den livsstilen.
Samtidig er ikke Rommetveit minimalist. Et striglet hjem med glatte overflater der det ser ut som det ikke bor folk, er ikke noe for henne.
– Jeg elsker alle de små tingene mine, alle fargene og mønstrene. Men da er det lurt å velge en enkel base. Matte flater og rene materialer i bunnen gjør at man kan tillate seg å leke mer med interiøret.
Verdenskjent ryddeguru: Rydd én gang, og du trenger aldri rydde igjen
Ser fordelene ved å bo lite
Man skulle kanskje trodd at mange ting på liten plass skaper rot. Og det gjør det kanskje for noen.
– Det er flere som har sagt at de ser på dette hjemmet som rotete. Men sånn er det ikke for meg. Alle tingene jeg har, brukes til noe. Jeg har ingen unødvendige kopper eller glass som jeg ikke har hatt hjerte til å kvitte meg med, sier Rommetveit.
Til og med porselenspenisen i vinduskarmen er funksjonell, det er nemlig en vase – med plass til én rose. Og ikke minst har den en historie og en betydning for Rommetveit. Det har også tinnsoldatene i vinduskarmen, som i stedet for å holde våpen, gjør noe så fredelig som yogaøvelser.
– Leiligheten er nok en forlengelse av meg. Jeg vil at de som kjenner meg, skal tenke at «her bor Tora» når de kommer inn døren.
I tillegg til at leiligheten er personlig og hjemmekoselig, er det også noe luksuriøst over den. For selv om man ofte tenker at mye plass er eksklusivt, er det ikke luksus for Rommetveit å ha plass til det hun ikke har bruk for.
– Luksus for meg er at plassen man har, er godt utnyttet. At de jeg er glad i, liker å være her, og at jeg liker å være her selv.
I stedet for å se ulemper ved å bo lite, ser Rommetveit fordelene.
– Man blir selektiv når det gjelder hva man eier, og man blir mer forsiktig med å fylle leiligheten med ting man tror man trenger fordi interiørkjeder sier at det er «in». Jeg synes det er viktig at jeg eier tingene mine, og at ikke tingene mine eier meg.
Håkon bor på 31 kvadratmeter – om kvelden blir stua til soverom
Flere funksjoner
Det at leiligheten er så liten, så heller ikke arkitekt Tron Meyer på som noen ulempe. Han sier at det var en spennende utfordring å skulle gi Rommetveit en følelse av at hun ikke satt på det samme stedet hver gang hun var hjemme.
– Derfor var det viktig å lage ulike miljøer i boligen, til tross for at skillevegger ikke var et alternativ, sier Meyer, som startet hele prosessen med å mentalt rydde leiligheten ned til hva den måtte og skulle inneholde.
Badet beholdte han slik det var, med unntak av noen få justeringer. Og kjøkkenet fikk stå på samme plass, men ble bedre organisert. Ettersom gulvet var i god stand, fikk også det bli.
Deretter tok Meyer utgangspunkt i ulike settinger Rommetveit ville ha bruk for: Et sted å lage mat, et sted å spise mat, gjerne sammen med venner uten å måtte dra opp masse plaststoler fra kjelleren, et sted der hun kunne slappe av, et sted å sove. Og gjerne en funksjonell trapp opp til en hems som ikke spiste opp romfølelsen.
– Ved første øyekast kan trappen se ut som den er designet for å se spesiell ut, men den er egentlig bygd ut ifra to prinsipper: At den skal være stabil og trygg på den ene siden, og at den skal være estetisk samtidig som den har en funksjon utover det å føre til og fra sengen, forteller Meyer.
I trappetrinnene er det laget kjøkkenhyller, og nederst utvider trappen seg til en sitteplass på den ene siden og kjøkkenbenk på den andre. Sitteplassen er blitt Rommetveits favoritt oppholdssted i leiligheten.
Mye funksjon og minst mulig dødsplass er svært viktig når man tegner en bolig, uavhengig av om man har stor eller liten plass, mener Meyer.
– Det er fordi hver kvadratmeter har en høy byggekostnad, uavhengig av om det er «dødplass» eller en viktig del av rommet. Samtidig mener jeg det er feil å gjennomføre «fiffige» løsninger som å gjemme sengen sin i en vegg hver dag. Da kan du heller sikre at for eksempel trappen på til sengen har en ekstra kvalitet, ved at den utnytter undersiden som ellers pleier å være skjult.
Rommetveits bolig er den mest kompakte Meyer har vært med på å forme. Men det er også det som har gjort prosjektet så interessant, mener han.
– At folk ser på det som en utfordring å leve annerledes enn i en standard leilighet, sier noe om hvor fastlåst vi er i forestillingen om hva en byleilighet «må være». Mange tenker ofte størrelse, og deretter pris. Se heller på de spennende kvalitetene du kan få av å bo urbant, selv om du får et lite areal å utfolde deg på. Det krever at du tør å tenke nytt om hva du ønsker deg, sier Meyer.
Tekstilene er tilbake i trendbildet: – Venner himler med øynene over hvor mye penger jeg kan bruke på én pute.
System på liten plass
Cecilie Wille driver til daglig arkitektkontoret Morfeus AS sammen med partner Caroline Støvring. De jobber stort sett med boliger og barnehager, og fokuserer på å sikre gode arkitektoniske løsninger og romlige kvaliteter selv om planen er rasjonell og kompakt.
Selv bor Wille i en 109 kvadratmeter stor leilighet sammen med mann, to barn og hund midt i Oslo. I NRK-programmet «Arkitektenes hjem» viste hun frem de mange praktiske løsningene i leiligheten sin.
Her er Cecilie Willes fem tips til hvordan du kan opprettholde system på liten plass:
Kvitt deg med alt du kan kaste: De fleste av oss eier altfor mange ting. Derfor må vi spørre oss selv hva vi kan unnvære. Hvis du skal flytte, er det naturlig å tenke på dette, men det lønner seg også å ta en årlig runde på hva man eier, hva man trenger, og hva man kan kvitte seg med. Ting, møbler og klær kan selges, eller man kan gjøre en god gjerning ved å gi det bort til noen som trenger det.
Gi alle eiendeler sin egen plass: Det er fort gjort å slenge ting i et skap, plassere utstyr i en garasje eller dytte gjenstander inn i en bod i stedet for å systematisere dem. Gir du alle eiendeler sin egen plass, vil det eksempelvis bli enklere for barna å holde det ryddig, fordi de vet hvor alt skal stå etter det er blitt brukt. Ha gjerne en åpen garderobe for gjester, og en lukket garderobe der hvert familiemedlem har sin egen organiserte plass med rom til yttertøy.
Bygg skap og hyller som passer til rommet: I alle boliger finnes det mye potensiell lagringsplass hvis man spesialtilpasser skap og hyller. Ta gjerne utgangspunkt i et IKEA-skap og kapp det til for å tilpasse det din bruk. På kjøkkenet er det praktisk med åpne hyller, særlig for servise og glass som brukes daglig. Dype overskap er ikke så smart, da de gjerne fylles opp med masse ting man ikke trenger.
Heng ting opp på veggen: Det er praktisk med veggmonterte stålstenger med kroker for diverse kjøkkenutstyr og egne beholdere for bestikk. Da går det mye kjappere å rydde ut av oppvaskmaskinen, og man beholder oversikten over hva man har.
Let etter møbler med flere funksjoner: Finn møbler som kan gjøres mindre, pakkes bort eller forandres etter behov. Dette er en god løsning for de fleste, men det er spesielt praktisk i små rom og kompakte boliger. Et eksempel er et bord som kan brettes ut når man skal ha mange gjester.