Til høyre for inngangsdøren henger dørskiltene til bestefaren og bestemoren ved siden av Johannessens eget skilt. Det til tross for at de aldri har bodd i huset.
– Det kjennes trygt og godt, jeg hadde et unikt forhold til dem. Små ting som dørskiltene gjør at jeg fortsatt føler de er med meg. Huset i seg selv har sjarm og sjel. Det var det første jeg la merke til på visningen.
For tre år siden kjøpte hun eneboligen fra 1912 på Eiganes i Stavanger. Hun trengte ikke å flytte mer enn 800 meter i luftlinje til sitt nye hjem, men fikk to timer mer morgensol, og en lunere og roligere beliggenhet.
– Jeg hadde utpekt det området flere år tidligere, sier Johannessen.
Rehabilitering og vedlikehold av bygninger har hun fått inn i blodet av bestefaren. Han drev med næringseiendommer, en forretning hun nå har videreført.
Endret mye
Tiden fra hun signerte kjøpekontrakten til innflytting et halvår senere, brukte hun godt. Hun studerte bildene i prospektet, viste dem til møbelforhandlere, bestilte møbler og bestemte seg for hva hun ville endre på i huset.
De «verste» rommene ble tatt først. Ekstremt skeive gulv ble avrettet, strietapetet ble fjernet. Ledninger ble skjult i veggen og fugene ble fikset i flere rom slik at det skulle se nyere ut.
– Egentlig er jeg tilhenger av «don’t fix it if it’s not broken», med mindre det får stor effekt, eller gjør det mer praktisk. Jeg gikk ut fra det jeg ønsket å beholde i hvert rom.
Elsker tapeter og skyvedører
De originale tapetene i dobbeltstuen skal aldri bort, de var en av grunnene til at hun kjøpte huset.
– Og dersom ikke skyvedørene mellom stuene hadde vært her, ville jeg nok ikke lagt inn budet. De originale gulvene på kjøkkenet kommer jeg ikke til å slipe. Vi går ofte inn med sko fra hagen og terrassen. Det skal være litt sjarmerende og innlevd også. Jeg elsker gamle hus med sjel og historie i veggene.
– Gardiner bør være et blikkfang
Da hun skulle selge sitt forrige hus, leide hun boligkonsulent for å fikse innredningen. Huset ble solgt dagen etter, og hun valgte å også bruke profesjonell hjelp for å oppnå det hun ville i det nye huset.
Hun fikk for eksempel god hjelp til å designe gardinene i stuen, blant annet av Stig Roar Olsen, historiestudenten som er kjent for å være svært opptatt av gamle ting og interiør.
– Gardinene planla jeg før jeg visste at jeg skulle ende opp med dette huset. Gardiner bør være som et smykke, et blikkfang. Det må tas hensyn til formen på vinduene og er et møysommelig arbeid. Jeg kontaktet en syerske jeg kjenner, og vi begynte å brainstorme, sier Johannessen.
Sveitserhuset fra 1905 ligger med utsikten feil vei. Nå skal det heises opp og snus 90 grader.
Med farger, mønster og gjenbruk har Ingrid Hovsveen skapt sin egen stemning i huset der hun vokste opp
Fredelig atmosfære
Hjemme vil hun ha det stille og behagelig. Det skal være et sted hun kan senke skuldrene, få fred og innhente seg.
– Før jeg malte veggene i andre etasje, gikk jeg gjennom rommet hver dag uten å være fornøyd. Det var fantastisk å gå fra hvitt til mørkegrønt, jeg vil gå så langt som å si at det har noe med den daglige livskvaliteten å gjøre.
Hun går for ting som ser fine ut, og personlige gjenstander som gjør henne glad. En armbrøst hun fikk i gave for tyve år siden, minner fra besteforeldrene, noteark fra konserter med symfoniorkesteret, grandtantens gamle skjenk, en egyptisk kalender i papyrus, gamle kompass og et gammelt kart over Island, for å nevne noe.
At hun har reist mye hele livet, setter et tydelig preg på stilen.
– Jeg ønsker å skape en fornemmelse av å være på reise i mitt eget hjem. Jeg trenger ikke å dra så mye lenger enn dette for å få sjelero. Det kan jo også være slitsomt å reise, mens hjemme er alt tilrettelagt.
Ydmyk og takknemlig
Hun er opptatt av å lære ungene å sette pris på hva livet bringer og å være takknemlige.
– Det sier jeg til meg selv også, at vi ikke skal ta alt for gitt. Vi skal vite hvor godt vi har det, og være ydmyke.
Derfor kjøper hun heller ikke ting uten videre. 40-årsgaven til seg selv hadde hun siklet etter i to år: et spesialdesignet vannbøffelhode kledd i metaller og strass, laget av en hollandsk kunstner. Skjelettet henger over et gammelt radiokabinett hun fikk gratis på Finn.no. Hun har en selverklært radiofetisj, og flere steder i huset er det gamle radioer.
– Noen av dem spiller i Sonos-kvalitet, altså! Se, her har jeg dessverre sølt kaffe på kabinettet. Jeg er ganske klønete. Alt skal ikke være så voldsomt høytidelig, sier hun.
Spiser alltid i finstuen
Nettopp derfor kvittet hun seg med kjøkkenbordet (som uansett tok for mye plass), og alle måltider i løpet av dagen spises nå på langbordet i finstuen. Hun sier heller ikke nei hvis tiåringen i huset på en hverdag foreslår å bruke de antikke glassene fra Venezia som sto i et gammelt italiensk cruiseskip.
– Det kan være en liten ting å feire, som en prestasjon på skolen eller i en idrett. Det trenger ikke å være mye. Jeg har sagt til ungene av hver dag bør nytes. Vi ønsker å nyte tiden vi har fått utdelt, den er nå.