Den nye boligprisstatistikken for april viser at prisene steg med 0,5 prosent siste måned. April en normalt en sterk måned, men ikke i år.
Eiendom Norge beskriver april 2017 som en av de svakeste månedene på flere år. Flere eksperter vi har snakket om mener det er færre på visning og færre budrunder.
En litt kjedelig situasjon om man selger eller vurderer å selge, men utflating av boligprisene har sine positive sider også.
Du tror du har tjent på boligprisveksten? Det er ikke nødvendigvis sant.
1. Boligkjøper har mer å velge i og kan prute
Boligmarkedet er tregere av ulike årsaker. Ekspertene peker spesielt på innstramming i boliglånsforskriften og bygging av flere boliger. Det er dessuten flere boliger for salg nå.
Det er gode nyheter for kjøperne, spesielt om man ikke selger i samme marked.
– Boligkjøperne får mer å velge i og bedre tid i beslutningene. Det er en positiv konsekvens i balansert marked. Selgerne vil oppleve mer usikkerhet. Det blir viktigere å treffe riktig pris.
Med god tid kan man bruke lengre tid på visninger og kan sammenligne objekter mot hverandre. Balkong og andre fasiliteter kan fås til prisantydning, ikke langt over. I februar registrerte for eksempel Privatmegleren at 44 prosent av boligene til salgs gikk over prisantydning – for Oslo var tallet 68 prosent.
Boliger solgt til over prisantydning har knapt skjedd de siste månedene, erfarer Dreyer.
Om man er et par interessenter blir sjelden budrunden het. Bud under prisantydning tas mer seriøst når boligmarkedet er kjøligere og man kan få til en forhandling med selger.
Dette trekker ned prisen på boligen din
2. Førstegangskjøpere kan enklere komme inn på markedet
At boligprisene flater ut er en god nyhet for førstegangskjøpere.
– Det er nærmest umulig å realisere boligdrømmen på én inntekt, spesielt i Oslo. Selv om en utflating ikke er en «quick fix» er det positivt at boligprisene ikke galopperer oppover i det tempoet de har gjort, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea.
– Vi vet at unge førstegangskjøpere stresser inn på boligmarkedet, og er villige til å strekke den økonomiske strikken langt for å realisere boligdrømmen, sier Reitan.
Prislappen er fremdeles høy, men en flatere utvikling kan gjøre boligdrømmen mer realistisk, påpeker hun. De fleste er tjent med mer bærekraftig boligprisvekst, mener Reitan.
Innstramminger i boliglånsforskriften rammer gjerne førstegangskjøperne, men da må man huske på den andre delen av sannheten: at boligprisene er på et høyt nivå, mener Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB.
– Dét er den viktigste grunnen til at folk ikke får kjøpt. Førstegangskjøperne vil dra fordel av at boligmarkedet blir mindre hett og at prisveksten ikke fortsetter i samme tempo, sier Haugland.
Innstrammingen i boliglånsforskriften har også gjort det vanskeligere for mange å komme inn på boligmarkedet. For øyeblikket får man ikke låne mer enn fem ganger inntekten.
3. Folk skaffer seg mindre gjeld
Det mest positive ved eventuell utflating i prisene fremover er at gjeldsveksten kan flate ut, mener Haugland i DNB.
– Gjelden er rekordhøy. Det gjør oss sårbare for ting som kan inntreffe, for eksempel om arbeidsledigheten øker, sier Haugland.
Hun understreker at det ikke er ønskelig at gjelden synker som følge av boligprisfall eller total brems i markedet.
Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge, mener det er viktig at gjeldsveksten blant husholdningene ikke fortsetter å stige i samme takt.
Rimeligere bolig betyr lavere dokumentavgift. Alle kjøpere må betale 2,5 prosent av kjøpesummen til staten. Unntaket er aksje- og andelsleiligheter.
Reitan i Nordea tror noen unge boligkjøpere har stresset seg inn på markedet med innstillingen «kjøp før det er for sent». Det kan ha ført til at mange har satt seg i høy gjeld, og kanskje også finansiert egenkapitalen med kredittlån.
– Da får man en svært sårbar økonomi. Dersom boligprisene flater videre ut vil det kanskje bli lettere å ha litt is i magen, og dermed ta bedre og mindre risikofylte valg, sier Reitan.
Denne endringen er godt nytt for alle som skal kjøpe eller selge bolig
4. Det blir større forskjeller mellom gode og dårlige boliger
Når markedet kjølner går det først utover de objektene som ikke oppfattes som prima, mener Haugland i DNB.
– Det er fremdeles mange som har råd til bolig. Nå bruker de pengene til å kjøpe de mer attraktive boligene, sier Haugland.
Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret mener for eksempel de billigste bydelene i Oslo er blitt for dyre og at de dyreste boligene på Frogner er blitt for billige. Folk har ikke gjort så stor forskjell på boliger og bydeler mens boligmarkedet var på det heteste.
Det har vært desperasjon, mener Øye. Og i øyeblikket desperasjonen dempes er det brutalt.
Nå betyr beliggenhet, solforhold og infrastruktur mer.
– Boligene som fortjente prisveksten minst sliter mer nå. Går boligen ti prosent over takst bør det være mange i budrunden, at flere ser kvaliteten. Var du alene om å by er du alene når du selger, sier Øye.
Vinnerne i boligmarkedet: Disse byene vil presses i årene fremover
5. Investorer begynner å se på andre ting
Investorer har drevet en del av den kraftige prisutviklingen i 2016, mener Øye. Hvor mye er ikke godt å si. Nå forsvinner de private investorene en periode, tror Øye, mens de profesjonelle fremdeles ser seg om.
– Men de ser gjerne på andre steder og byer enn Oslo. Lønnsomheten har gått ned, sier Øye.
Dreyer i Eiendom Norge merker allerede at det er langt færre investorer i markedet i Oslo. Årsaken er blant annet innstramming i boliglånsforskriften, at folk ikke får lån til å kjøpe sekundærbolig. Hvis det blir usikkerhet om videre prisvekst vil de tenke seg om, tror Dreyer, og det kan dempe markedet ytterligere.
Bolig vil fortsatt være en god og attraktiv investering, tross utflating, mener både Øye og Reitan i Nordea.
– Men det er grunn til å tro at stadig flere ser verdien av å investere pengene sine også på andre måter enn i bolig. Kanskje spesielt de som er av den oppfatning at inntjeningsmulighetene ved boliginvesteringer aldri vil bli like gode som de en gang var, sier Reitan.