Å bo i en leilighet i 4. etasje på St. Hanshaugen i Oslo uten heis gikk helt greit inntil datteren ble født.
– Da hun var rundt seks måneder, kjente vi på at det bare ble verre og verre, forteller Aase Hogfeldt-Eskevik.
Hun og ektemannen hadde vært på jakt etter et hus i barndomsbygda til Aase én time nordøst for Oslo over lang tid, men det hadde ikke dukket opp noe interessant.
– Vi hadde ventet på det riktige huset, og det tok sin tid fordi jeg er så kresen. Jeg ventet også på avklaring av en motorveitrasé som det har vært snakk om i mange år. Når jeg først skal bo på landet, ønsker jeg ikke naboer tett på og vil helst ha turmuligheter rett utenfor døren, understreker Hogfeldt-Eskevik.
Solgte leiligheten uken Norge stengte
Så kom pandemien, og de ble raskt bekymret for hva som kunne komme til å skje med boligmarkedet. Det fikk fart på tankene rundt hva slags liv de egentlig ønsket seg.
De skjønte at alt ville bli ganske annerledes fremover. Ville prisene falle og de bli fanget i en boble i påvente av at prisene skulle gå opp igjen?
– Vi bestemte oss raskt, kastet oss rundt, la ut leiligheten og solgte i løpet av samme uken som Norge stengte, forteller Hogfeldt-Eskevik.
De ante ikke hvor de nå skulle bo.
I påsken fortalte moren til Hogfeldt-Eskevik at hun hadde en venninne med et hus på Skarnes som sto tomt. Dagen etter dro de for å se og fikk tilbud om enten å leie eller kjøpe huset.
Det var et lite hus på en solrik tomt i et eldre, lavbebygd boligområde.
– Interiøret var helt uinteressant og ikke sånn jeg ville hatt det, så å leie var ikke aktuelt. Men planløsningen var praktisk, med store, gode rom. Jeg så helt klart et potensial her, forteller Hogfeldt-Eskevik, som selv er arkitekt og seniorrådgiver i Kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.
Ganske raskt bestemte de seg for å kjøpe huset.
– Akkurat nå er det perfekt for oss tre, med nærhet til slekt, venner, natur og i gangavstand til sentrum og togstasjon med tanke på pendling til Oslo, sier hun.
Make-over på rekordtid
De satte i gang med å pusse opp og skulle egentlig gjøre det ganske enkelt. Da de overtok i mai, var målet å gjøre minst mulig, men de ville gjøre det til sitt eget. De åpnet huset ut mot hagen og solsiden.
– Glassdører ble satt inn i stuene som vender mot hagen, i tillegg til å utvide åpninger mellom kjøkken og stuer. Vi malte alle overflater og la tapet, og så bestemte vi oss for å bytte ut 80-tallskjøkkenet fordi løsningen fungerte dårlig. Badet var helt nødvendig å ta, og så gjorde vi om spiskammerset til et lite vaskerom, sier hun.
På grunn av pandemien var kalendrene relativt tomme i sommer, og de ble ferdige med oppussingen i august. Det var ingen sak med Hogfeldt-Eskeviks mor som barnevakt og en far som bidro praktisk med oppussingen.
– At kjøkkenet er blitt et så koselig rom, er spesielt på grunn av den gamle kjøkkeninnredningen. Den er jeg veldig glad i fordi storebroren min kjøpte den til meg uten at jeg visste det på et bruktmarked for mange år siden, forteller Hogfeldt-Eskevik.
Den falt i smak og har stått lagret i årevis inntil hun kom til å tenke på den i sommer.
– Jeg ble helt i ekstase. Den er så nydelig og har stått og ventet på meg. Plutselig fikk vi bruk for den!
Før og etter: Familien pusset opp hele huset for 100.000 kroner. Endringen er total.
Tapet påvirket fargevalg
Den øyenfallende spisestuen er kledd med tapet i et vakkert mønster og blåtone.
– Fargene i tapetet påvirket helt klart det videre fargevalget. Fra den hentet jeg frem grønnfargen til listene, og rosafargen på kjøkkenet passet også veldig godt til tapetet, synes jeg.
– Vi vurderte å legge rød linoleum på kjøkkenet for å ta opp fargen fra blomstene i tapetet, men det ga litt for mye institusjonspreg, så da tok vi blått i stedet, forklarer hun.
Da de kjøpte huset, brukte Hogfeldt-Eskevik cirka en halvtime på å forstå hvor alle møblene de hadde fra før skulle stå.
– Det skjønte jeg med én gang. Det er jo gøy å flytte inn i et nytt hus, men det var også litt nedtur, for vi flyttet jo bare med oss det samme hjemmet vårt. Stuen ser helt lik ut her som den gjorde i leiligheten i Oslo, ler hun.
Da de utvidet åpningen mellom stuene og kjøkken, kom de ulike lagene gjennom tidene og husets historie til syne. Innerst lå lafteplanken, så panel utenpå, og til slutt huntonitt. Og utenpå den har de nye huseierne nå blant annet lagt tapet.
– På panelet kunne vi se tidligere farger på kjøkkenet, spisestuen og stuen, og det var en helt fantastisk palett. Blåfargen i stuen er jeg utrolig fornøyd med, og det er den tidligere fargen i kjøkkenet, sier Hogfeldt-Eskevik.
Sofaen og gardinene er de eneste møblene i huset de har kjøpt nytt fra butikk.
– Vi kjøper veldig lite nytt. Og jeg er opptatt av kvalitet, så de få tingene jeg kjøper, er da gjerne litt fine, dyre ting. Gardinene var en investering fra noen år tilbake, og de har jeg tenkt til å ha resten av livet.
Huset er fargesatt i 17 ulike farger
– Farger er kjempevanskelig og en øvingssak. For bare én og to generasjoner siden var de mye flinkere enn oss. Alle fargene som jeg selv har valgt, gir meg ikke den samme roen og tilfredsheten som for eksempel blåfargen i stuen som var her fra før, sier Hogfeldt-Eskevik.
Hun trekker frem paletten i trappen.
– Den er også fantastisk. Jeg hadde aldri kommet på å kombinere herregårdsgul, lakserosa og mørk blågrå. Men det funker skikkelig bra.