Slik kan du enkelt spare strømutgifter

– Det er oppvarming som utgjør størstedelen av strømregningen, så her ligger det spesielt mange muligheter for besparelse, sier Tor Brekke i Enova.

Derfor kan oppvarming ved hjelp av varmepumpe være et av de mest lønnsomme tiltakene. Med dagens lave lånerente kan det fort lønne seg, selv om man må låne penger for å installere en.

– Dersom man låner hele summen det koster å kjøpe og installere en varmepumpe, og bruker pengene man sparer i strømutgifter på å betale renter og avdrag på lånet, vil man i mange tilfeller gå i pluss umiddelbart, sier Brekke.

Det er de som bor i boliger som forbruker mer enn 15 000 kWh i året, som vil ha størst økonomisk utbytte av varmepumpe.

Velg riktig varmepumpe

I følge Einar Gulbrandsen i Norsk Varmepumpeforening har 40 til 50 prosent av norske eneboliger og småhus skaffet seg varmepumpe.

– Statistikken for 2017 er ikke helt klar, men det var en økning i salget tredje kvartal i 2017 i forhold til året før, så stadig flere oppdager hvilke besparelser som ligger i det. Men en del utsetter det, fram til forbudet mot oljefyring trer i kraft, sier Gulbrandsen.

De aller fleste velger luft-til-luft- varmepumpe, som passer i hus som vanligvis varmes opp av elektrisitet eller ved. Og ifølge Varmepumpeforeningens beregninger, gir den minst to til tre ganger så mye varme som den strømmen den bruker.

– Luft-til-luft-varmepumpe omdanner energien som er i utelufta til varme som vi kan dra nytte av inne. Det er en ressurs som uansett bare er der, og dermed er det veldig fornuftig for både lommeboken og miljøet å utnytte den, fortsetter Gulbrandsen.

Han anbefaler å kjøpe en varmepumpe tilpasset nordisk klima, for mange av disse kan hente energi fra uteluft helt ned til 25 minusgrader.

– Effekten synker i takt med at gradestokken kryper nedover, men varmen varmepumpen skaper, vil ofte være tilstrekkelig som hoved-oppvarmingskilde store deler av året, forklarer han.

Varmepumpe som varmer vannet

Varmtvannsutgiftene utgjør 20 prosent av strømutgiftene i gjennomsnitt. Her kan en varmepumpe som leverer varmt tappevann, være et tiltak for innsparing. Da slipper man at varmtvannsberederen må ta hele jobben alene. Slike pumper forutsetter et vannbårent system, som finnes i mange både nye og gamle hus.

– I eldre hus som tidligere har brukt olje til oppvarming av radiatorer, så har man jo et slikt vannbårent system. Da vil man kunne spare stort på en slik tappevannsvarmepumpe, fortsetter Gulbrandsen.

Eksakt hva man sparer på å bytte til varmepumpe, henger sammen med nødvendig forbruk, boligens planløsning og hvor stort og godt isolert hus man har. Når det kommer til isolering, er muligheten for oppgradering mange.

Snart med nattsenking

I følge Enovas beregner utgjør oppvarming rundt 55 prosent av det totale årlige forbruket til en gjennomsnittlig husholdning. Et annet tips for å redusere dette forbruket, er å bruke nattsenking i oppholdsrom.

 – Hvis du dag- og nattsenker ovnene med for eksempel fire grader, og i tillegg legger opp til at inngangspartiet ikke trenger å holde 23 grader, kan du kanskje hente inn så mye som 20 prosent av årsforbruket som går på oppvarming. Da er det plutselig mange kroner å spare, sier Trond Paasche, energirådgiver i Enova svarer.

Billig å vaske tøy

Belysning utgjør 10–12 prosent av regningen, så her kan man enkelt gjøre tiltak som å velge strømbesparende pærer og slokke lys i rom man ikke bruker. Det som nå gjenstår på strømregningen er rundt 15 prosent, fordelt på det som Paasche kaller ”alt det andre”.

– Det er for eksempel vaskemaskin, oppvaskmaskin, fryser, kjøleskap, kjøkkenmaskiner, TV, datamaskiner, spillkonsoller, elektriske driller og lading av forskjellige apparater, sier han.

Så dersom man er bevisst på den usynlige energibruken, er det også kroner å spare.

– Det er for eksempel helt unødvendig å skylle kopper og kar med varmt vann før de skal inn i oppvaskmaskinen. Da bruker man mye varmtvann, som koster. Skyll heller vekk matrester med kaldtvann, og la vaskemaskinen ta fettet, anbefaler han.

Kjør full oppvaskmaskin

Er du nøye på å kjøre full maskin hver gang, og ikke kvart, kan du redusere antall runder med maskinen. En oppvaskmaskin bruker mindre strøm kontra å vaske for hånd, forteller energirådgiver, forutsatt at man sammenligner vasking av full oppvaskmaskin med samme mengde vasket for hånd.

– Oppvaskmaskinen er konstruert for å vaske med minimale mengder av vann uten at det går ut over vaskeresultatet.  Det er oppvarming av vann som koster, og ved vasking for hånd går det med mye mer varmtvann for å vaske og skylle vekk såperester.

Klesvasken er billiger enn mange tror

Selv om Enova og SINTEF Energi har rimelig god oversikt over hvordan strømutgiftene fordeler seg, er den ikke helt nøyaktig. Det er nemlig ingen som har målt alle apparater for å finne hva slags forbruk de har.

– Men vi vet for eksempel at både mobil og Ipad har et forsvinnende lavt strømforbruk. Selv om du lader mobilen hver eneste dag, bruker den kanskje bare strøm for 2–3 kroner i året, sier Paasche.

Mange tror kanskje det å vaske klær, trekker mye strøm, men det er relativt beskjedent. En 40 graders vask trekker i snitt 0,5 kWh pr. vask, noe som blir omkring 50 øre pr. vask. En 60 graders vask ligger på det dobbelte.

– Men likevel, vasker man flere hundre vasker i året og passer på å fylle opp maskinen, kan man få ned forbruket litt, sier energirådgiveren.

Tørketrommelen bruker rundt tre ganger så mye strøm som en 60 graders vask.

– Så dersom klærne ikke må være tørre på en times tid, så kan de like godt tørke ute på finværsdager, sier han.

Dusj kortere, spar en tusenlapp

Regnestykket illustrerer en husholdning på to personer, hvor begge i snitt dusjer annenhver dag hele året. Regnestykket viser forskjellen i pris på å dusje i ti minutter kontra fem minutter, og forskjellen mellom dusjing med normaldusjhode og sparedusj.

* Normaldusjhodet leverer 16 liter vann i minuttet, mens det med sparedusj leveres 8 liter pr. minutt.

**Strømpris er basert på snittet i 2017, som var 95 øre/kWh.