Inne i huset brenner det lystig i vedovnen mens praten mellom Lindsey Bundschuh, Mads Jonsson og datteren Lily Summer går på engelsk og norsk. Så sterk var kjærligheten at Bundschuh ble med Jonsson til det som for mange fortoner seg som en utpost på den norske vestkysten. Det var ikke selvsagt.

– Jeg hadde overhodet ikke sett for meg dette da vi begge kjørte snøbrett i Whistler og ble kjent. Han har alltid sagt han ville bo på gård, men jeg forsto ikke helt hvor viktig det var for ham.

Lindsey Bundschuh, Mads Jonsson og datteren Lily Summer har base på gården i Sandvik på Stadlandet. Foto: Jørn-Arne Tomasgard
Gården ligger vakkert til ved fjorden med utsikt mot Vanylven kommune på Sunnmøre. Foto: Jørn-Arne Tomasgard
Lily Summer (3) er gårdsjente på Stadlandet. Foto: Jørn-Arne Tomasgard
Muligheten for kort vei både til snøbrettkjøring på Harpefossen og surfing i Hoddevik og Ervik som er årsak til at den tidligere snøbrettproffen Mads Jonsson etablerte seg på Stadlandet. Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Et liv i frihet

Den tidligere profesjonelle snøbrettkjøreren Mads Jonsson (36) lever ut drømmen om et liv i frihet, med gårdsarbeid, surfing og snøbrettkjøring. Kjæresten Lindsey Bundschuh (36) fra Squamish, en småby mellom Vancouver og Whistler i British Columbia, er fotograf og har hele verden som arbeidsplass.

Hovedsakelig jobber hun med reklamefotografering. Materialet tar hun med tilbake og jobber med på gården på Stadlandet i Selje kommune.

Samtidig har hun og tvillingsøsteren, også hun fotograf, etablert selskapet Nordic Retreats, som arrangerer leirer for kvinnelige fotografer.

Søstrene er selv veiledere, på programmet står også aktiviteter som yoga og surfing.

– Jeg begynner å få venner her og har skapt min egen virksomhet. Uten firmaet tror jeg det hadde vært vanskelig for meg å bo her.

Familien har skapt seg et lunt hjem i huset på gården. Gårdskatten har roen. Foto: Jørn-Arne Tomasgard
Mads Jonsson kjøpte i utgangspunktet gården sammen med snøbrettkompisen Jan Petter Solberg. De flyttet hit i 2013. Mens livet førte Solberg tilbake til en mer urban tilværelse i hjembyen Bergen, ble Jonsson igjen i Sandvik. Det var dette han ville. Foto: Jørn-Arne Tomasgard
Mads Jonsson er en god surfer. Her er han på en bølge i Hoddevik. Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Tror de kan leve slik

Hun er åpen om at det har tatt tid å tilpasse seg et liv på gården på Stadlandet, og at prosessen fortsatt pågår.

– Jeg trives her, men er jeg her i tre måneder, må jeg bort. Er jeg borte noen uker, er det godt å komme tilbake, sier hun.

Lily Summer (3) har vært med moren på jobbreiser til både Canada og Hawaii, men av og til blir hun hjemme hos pappa. Hun begynner å få sitt liv med venner i den lokale barnehagen.

– Jeg vil at hun skal vokse opp og bli kjent med ulike kulturer, steder og miljøer, sier Bundschuh.

Familien lever et liv mot strømmen av sentralisering, men i tråd med en stadig mer global utvikling. Verden er blitt mindre. De tror de kan fortsette å leve på denne måten.

– Jeg ser ikke hvorfor vi ikke skal kunne gjøre det. Jeg føler også for å komme meg bort. Jeg liker meg i Canada, og på sikt vil vi prøve å etablere vårt eget sted der også, sier Jonsson.

Veggmaleriet på driftsbygningen, som i dette tilfellet er et tidligere slakteri for hjort, avslører at Lindsey Bundschuh, Mads Jonsson og datteren Lily Summer ikke er helt tradisjonelle gårdbrukere. Foto: Jørn-Arne Tomasgard
– Selv om jeg vokste opp på Korsvoll i Oslo var jeg nesten hver helg på Maarud Gaard i Sør-Odal, der mormor og morfar bodde. Det er der potetgullet kommer fra. Der var det motorsykler, jakt og dyreliv. Der fikk jeg interessen, sier Mads Jonsson, her med selvskutt hjort fra eget jaktløyve. Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Fryktet kontorjobb

Han er oppvokst i Oslo og viste tidlig talent for rå hopp og kjøring ned stupbratte fjellsider på snøbrett.

Så god ble han, at brettgiganten Burton hadde ham i stallen av profesjonelle kjørere i ti år. Da bodde han i USA og hadde verden som lekegrind.

Det han fryktet mest etter at den profesjonelle karrieren var over, var å ende opp med en kontorjobb.

Han ville bo blant snøkledde fjellsider og bølger. Etter flere surfeturer til Hoddevik, falt valget på en gård i nærheten.

– Jeg lever drømmen. Det er derfor jeg holder ut, sier han.

Jonsson er et oppkomme av ideer og prosjekter. I slakteriet som var på gården da de kjøpte den, har han etablert lokalmatselskapet Stad Kystmat sammen med noen kompiser. Det meste av produksjonen kjøres over fjellet til Oslo, der det selges til eget nettverk.

De siste investeringene er en maskin som lager hamburgere, og en mobil kjøkkenvogn.

Borte i et skogholt i utmarken er han i gang med å lage aktivitetspark der det skal bygges skatepark og lavvoer. Mat skal inngå i konseptet.

– Det er masse arbeid, men det er deilig aldri å være arbeidsledig. Når forholdene er der, stikker jeg til Harpefossen for å kjøre snowboard eller til Hoddevik for å surfe. Når jeg har de mulighetene, synes jeg ikke bondelivet er hardt.

– Tanken min etter hvert er at jeg kan slutte å leie ut leiligheten i Oslo og disponere den selv. Da kan vi ha en base både på gården, i Oslo og Canada. Men jeg gir ikke slipp på gården. Til det brenner jeg for mye for den, sier Mads Jonsson. Foto: Jørn-Arne Tomasgard
En bonde må være selvhjulpen. Mads Jonsson bruker mye tid på mekking av både biler og tråkkemaskin. Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Har satset mye

Noe han også er kjent for lokalt, er cat ski – å kjøre skiturister ut i terrenget med tråkkemaskin for frikjøring. Myndighetene har åpnet for at de kan starte et pilotprosjekt for å teste det ut.

Prosjektet er i ånden til kameraten, som omkom i et snøskred i Hemsedal i 2012. Det er hans idé Jonsson og andre brett- og skientusiaster nå jobber for å realisere.

Etter flere år med store investeringer begynner det å ligne et bærekraftig system.

– Jeg har investert mye penger i dette, rundt 3,6 millioner kroner. Det har vært en bratt læringskurve og det tar tid før inntektene kommer. Men jeg levde nøkternt i tiden som profesjonell brettkjører, og sløste ikke. Den beste investeringen min var en leilighet på 100 kvadratmeter på Bislett i Oslo. Den eier jeg fortsatt, og den gir meg likviditet.