Harald Nes ruller ut hustegningene, en tykk bunke tynne, gulnede ark. De er tegnet for hånd, signert arkitekt David Sandved i 1950. Huset han tegnet ble bygd mellom 1956 og 1958, på den høyeste knausen på et ellers flatt jorde rett nord for Haugesund. Tomtene var det et forsikringsselskap som hadde kjøpt for å bygge hus til sine ansatte.
Styreformannen bygde sitt hus på den høyeste haugen, og fikk Sandved til å tegne familiens nye hjem. Utsikten er den samme, eierne er nye, og byen har for lengst krøpet tett innpå.
En globetrotter vender hjem: - Her løper guttene til fotballtrening rett borti gata. Livet er enklere.
Farger til folket
– Dette er et hus med mange kvaliteter og spenstige detaljer, et hus som det er artig å bo i. Vi falt for utsikten og at det var så lite innsikt, sier Harald Nes.
I 2000 kjøpte han og kona Gerd Berit Mygland huset av dem som bygde det, da var det omtrent i original tilstand. I løpet av de første 42 årene var det lite som hadde blitt endret. De nye eierne ga det utpå 2000-tallet et tilbygg, nøye planlagt for å kle originalen.
Arkitekt David Sandved var kjent for å planlegge fargene og materialene i interiøret, dette huset er ikke noe unntak:
Kjøkkengulvet er i røde kvartsfliser. Taket i spisestue og kjøkken har blått panel lagt oppå isolasjonsplater med den sølvfoliekledde baksiden ut, noe som gir et helt spesielt lysspill i taket.
Vegger og dører går i blå- og grønntoner, og kjøkkenet er lyst gulgrønt.
– Bare de gammelrosa detaljene har måttet vike, de fungerte ikke lenger når trepanelet var blitt mørkt, forteller Gerd Berit Mygland.
– Når jeg forteller folk om alle fargene i huset vårt, skjønner jeg at det høres rart ut. Nå bor jo de fleste i hvite og grå hus. Men altså, det er virkelig ikke for mye farger her.
Husmorkjøkkenet
På 50-tallet var idealet et lite kjøkken beregnet på én husmor. «Husmorens laboratorium». Det fungerte dårlig for en familie på seks der alle likte å være med på matlagingen.
Tilbygget ga dem et stort familiekjøkken, og i kjelleretasjen en utleieleilighet.
Arkitektfirmaet som fikk jobben med å tegne huset større, hadde også god peiling på Sandveds stil og arkitektur.
Huseierne er fornøyde med løsningene og synes de smelter fint sammen med resten av huset.
Litt flaks hadde de da de fant ut at de røde kvartsflisene på gulvet fortsatt var i handelen. Nå er det ingen som kan se hvor den gamle veggen gikk.
Splittmøne
Vindusfasaden mot vest har vært det mest problematiske med huset. De blåste friskt i stua før de skiftet vinduer. I rullen med tegninger ligger egne sider tilegnet vindusløsningene.
Det er nøye gjennomtenkt hvordan lyset kommer inn i dette huset. Sandved var opptatt av balanse i rommene, og hvordan de vektes mot hverandre.
Splittmønet, typisk for postmodernismen, gir et mykt lys inn i rommene i andre etasje – det henter lys fra nord, som er nesten uten skygge.
– Sandved var antroposof, tenkingen hans derfra er tydelig i hvordan han forsto både fargevalg og flater i balanse, sier Nes.
Funker fortsatt
Ekteparet Nes-Mygland mener det er mange ting som gjør at David Sandveds arkitektur fortsatt står seg. De er glade for at han prioriterte fellesarealene og heller valgte å ha små soverom.
– Løsningene han valgte på 50-tallet var ekstremt moderne for sin tid, ikke bare i form, men også de tekniske løsningene, forteller Nes.
Det ble for eksempel brukt 10 cm isolasjon og asfaltpapp på veggene. Noe som var helt nytt.
– Alle detaljene og finessene gjør det til et artig hus å bo i. Det eneste minuset med huset må være at det er et mareritt å male utvendig.
Laget hus for folk
I en lengre periode var Sandved det eneste arkitektkontoret i Haugesund, slik ble han også ledende i byen.
Etter hvert fikk han mange dyktige og arbeidsomme ansatte som fikk stor påvirkning på prosjektene.
– I de mest produktive årene hadde de en rekke store jobber samtidig, med flere overleveringer hvert i år. De hadde også mange oppdrag med å tegne interiør og møbler til skip som ble bygd eller ombygd ved Haugesund Mekaniske Verksted (nå Aibel). Han vant nasjonale arkitektkonkurranser, maskinistskolen, som er en del av Karmsund videregående er et slikt vinnerbygg, forteller sivilarkitekt Einar Søvik.
Søvik jobbet i Sandveds arkitektfirma, men først etter at Sandved var blitt pensjonist og hadde overdratt selskapet til Einar Wathne, en av sine mangeårige ansatte.
– Med så mange oppdrag, til ulike formål og byggherrer, har den arkitektoniske kvaliteten variert. Foruten varierende rammebetingelser, har de ansatte som tegnet de ulike byggene hatt stor påvirkning på hvordan byggene ble utformet, sier Søvik.
Ingrid og Christian bygde 380 kvadratmeter villa samtidig som de ble foreldre for første gang: – Ingen må finne på å gjøre det samme.
Står seg fortsatt
Han trekker frem Haugesund folkebibliotek som et eksempel på hvorfor Sandveds arbeider fortsatt står seg i dag.
Biblioteket har nylig vært gjennom en stor runde med oppussing, utenfor er det laget en bibliotekspark og inne er det gjort plass til en liten kafé.
– Bygget er et godt eksempel på arkitektur som er laget for mennesker. Det har gode proporsjoner og menneskelige dimensjoner, varierende romforløp og vekslingen mellom store og små rom. Bruk av lyset fra forskjellige retninger er med på å definere de ulike sonene. Interiøret er tegnet spesielt for bygget. Materialene er av høy kvalitet og fargebruken setter sitt særpreg på bygningen.
– Har Sandved noen typiske kjennetegn?
– For å forme bygningsvolumene brukte han ofte fasadeplater med friske farger, gjerne av glass og sammen med vinduselementer som kontrast til tre eller betong. Bruken av dekorative elementer i fasadene karakteriserer store deler av hans produksjon.
– Sandved var inspirert av Rudolf Steiner og antroposofien. Dette ga seg uttrykk i uregelmessig utformede bygningselementer, som vinduer og dører, satt inn i ellers relativt tradisjonelle bygningsvolumer.
– Noen av de senere, større sentrumsbyggene fikk en utforming hvor tradisjonelle «haugesundske» bygningselementer, som gavler, fikk en annerledes fortolkning og utforming, eksempler på det er Victoriahjørnet og Haugesund Sparebank.