Dør på dør med rom til alle tingene vi eier, men ikke har plass til. Ting vi skal flytte hit eller dit, eller som vi bare ikke greier å kaste. I stor tekst over garasjeinngangen til et minilager på Ryen i Oslo står det skrevet med store bokstaver: Velkommen.
– Her er vårt andre hjem, sier Monica Sandor.
Hun leier tre boder og åpner den ene: en rød garasjeport. Boden på cirka 25 m³ er fylt til randen av flytteesker og hagemøbler. For få uker siden flyttet hun inn i ny leilighet. Hageboden hun skal få der, på cirka syv kvadratmeter, er ikke ferdig bygget ennå.
– I tillegg til deler av flyttelasset lagrer vi en del ting av affeksjonsverdi, møbler og ting fra et hyttesalg, ting som kanskje vil få et nytt hjem på en ny hytte.
Vinterklær og golfutstyr har også plass i boden. Det siste hentes ut minst en gang i uken i golfsesongen.
Se oversikt over lagre i de største byene lenger ned i saken.
3000 kroner i måneden
Hele tiden piper det fra garasjeporten der folk kjører inn bilene og laster og losser tingene sine.
– Man er aldri alene her, sier Sandor.
Hva det koster å leie ekstra lagringsplass, varierer blant annet ut fra hvor i landet du bor, størrelse på boden, og om du vil leie plass inne eller i en container som står ute.
Med litt rabatt for over et års bindingstid betaler Sandor tilsammen drøyt 3000 kroner i måneden for tre boder.
– Ja, det blir litt utgifter, men det er ment å være korttid.
Den ene boden har hun hatt et års tid, de to mindre litt kortere. For Sandor har det vært viktig at tingene står tørt og sikkert, og at det er kort vei til lageret fra stedet der hun bor. Hun tror veldig mange boder brukes av folk som flytter fra hus til leilighet.
– Når man går fra stort til mindre, må man enten kvitte seg med ting eller lagre. Dessuten er det sikkert mange ting man kunne kvittet seg med, men som har affeksjonsverdi. Det gjør det vanskelig, sier hun.
Alle eksemplene gjelder tempererte lagre, hvis det annet er oppgitt. Noen av bedriftene tilbyr lagerplass i flere byer i landet. Alle tilbyr utleie av areal i flere størrelser. Om de oppgitte prisene er med eller uten moms, kan variere.
Nyttig: Ti ting det er på tide å bli kvitt
Mindre leiligheter, mindre bodplass
En annen grunn til at eksterne lagringsplasser blir mer attraktive, kan være at leilighetene blir mindre.
Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, forteller at eneboliger bygges større enn før, rekkehus omtrent like store, men at leilighetene generelt er blitt mye mindre.
– Da får man jo også mindre lagringsplass. Og for mange vil det være billigere å oppbevare tingene sine eksternt enn å kjøpe hus. Hvis kvadratmeterprisen for en bolig er 50.000, blir det 150.000 kroner for en tre kvadratmeter stor bod. Da er spørsmålet om du kan leie et minilager til en langt lavere pris. Og hva hvis du trenger ti kvadratmeter? Da blir det fort mye penger, sier han.
Før 1. juli 2017 var det krav om at alle nye leiligheter skulle ha en innvendig bod på minst tre kvadratmeter, i tillegg til en sportsbod utenfor leiligheten på fem kvadratmeter. Nå er kravet om innvendig bod falt helt bort.
– Veldig gamle bygårder hadde både kjeller og loft. Men man endrer bruken av boliger over tid, påpeker Jæger.
Da de nye forskriftene kom, vakte det harme. Les mer her:
Kraftige reaksjoner på den nye byggeloven: – Frykter dårligere boliger
Disse tjener på lagerutleie
Store hengelåser sikrer bodene på Ryen, temperaturen er jevn, og området er kameraovervåket. I den betjente resepsjonen kan du dessuten få kjøpt alt du måtte trenge til lagringen: Papp for å skille tallerkener og glass, bobleplast, flytteesker, plastbokser, flytteteppe, trekk til madrasser, sofaer og lenestoler, teip og hengelås.
Lagerutleie er for lengst blitt god butikk. Minilageret på Ryen i Oslo tilhører Self Storage Group, som også innbefatter OK minilager, City Self-Storage, Minilageret AS og Minilager Norge AS – og som er representert med City Self-Storage i Stockholm og København.
Bedriftens lønnsomhet er god.
– Her i Norge er jo minilagring foreløpig litt ukjent. Men vi har vokst veldig mye på kort tid og er nylig kommet på børsen, sier Kristian Brandsberg, markedsansvarlig i Self Storage Group.
70–80 prosent av kundene deres er privatpersoner som ønsker langtidslagring eller lagring i forbindelse med flytting.
– Det er alle typer mennesker, i ulike livssituasjoner, som har litt for lite plass, sier han.
Kjøper du bolig, blir du tilbudt å kjøpe denne forsikringen. Men trenger du den egentlig?
Leier mer plass enn vi trenger
Som regel tror imidlertid folk at de trenger mer plass enn de gjør, forteller Brandsberg.
– De tenker gjerne at de trenger 10–15 kvadratmeter hvis de skal flytte ut av en 60 kvadratmeter stor leilighet. Men en vanlig husstand trenger ikke så mye hvis de bare bruker «tetrismetoden», som vi sier.
De fleste kundene ender opp med en lagringsbod på mellom tre og fem kvadratmeter, og tidsgjennomsnittet er et sted mellom et halvt og ett år. Noen kunder har imidlertid leid i mange år.
123 Minilager er en mindre konkurrent til Self Storage Group, og åpnet sin første avdeling for et års tid siden. I løpet av 2017 åpnet de 14 til, rundt omkring i landet. Ca 90 prosent av kundene er privatpersoner, forteller Dag Rognlien Stenberg, daglig leder i selskapet.
De fleste trenger mellomlagring i forbindelse med flytting og leier lager i seks-syv måneder, men stadig flere leier i lengre tid fordi de har begrenset plass hjemme.
– Dette er en økende kundegruppe som vi forventer blir viktigere for oss i tiden som kommer.
Det er et resultat av urbaniseringstrenden: Vi klumper oss sammen i små leiligheter og har lite lagringsplass, samtidig som vi gjerne har flere par ski, sykler, bildekk, utemøblement og annet som vi ønsker å beholde, sier Rognlien.
– Vondt for å se at vi er blitt opptatt av å kvitte oss med ting
Kanskje er det vi som blir mer urbane, eller leilighetene som blir mindre, men det er også vanskelig å unngå å spørre seg om vi rett og slett har for mange ting. Om det å kutte i forbruket er populært i noen miljøer, gjelder ikke det for den store delen av befolkningen, ifølge Pål Strandbakken, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.
– Jeg har vondt for å se at vi er blitt veldig opptatt av å kvitte oss med ting, sier han.
Han påpeker at det er en direkte sammenheng mellom økt inntekt og økt forbruk.
– Noen har hevdet at man kan koble de to fra hverandre, men det har man ikke sett i praksis.
Selv har han plass til en del ting på loft og i kjeller og har aldri vurdert å leie seg et minilager.
– Jeg kan le hånlig av det, jeg, men så kan jeg gå opp på eget loft og finne masse ting jeg hverken trenger eller bruker. Bøker man kan tenke seg at man får plass til en gang – og tid til å kikke på – skiutstyr som burde vært kastet, tøy man muligens en gang skal bruke. Hadde jeg hatt en toroms, hadde kanskje jeg også hatt behov for mer plass. Vi har en tendens til å akkumulere ting vi ikke trenger, konstaterer han.
Paret gjorde alle de kjedelige tingene da de oppgraderte huset. Det er de svært glad for.
Skippertak
For Monica Sandor har den ekstra lagringsplassen minsket noe av stresset ved flyttingen, og hun regner med å beholde den minste boden til oppbevaring av blant annet bildekk.
Når det kommer til ulemper ved å leie lagringsplass, er det, foruten de økonomiske kostnadene, styret med å få alle tingene ut igjen som er den største. Så tror hun også at mange fort kan la tingene bli stående i boden i lengre tid enn de hadde tenkt.
– Det å begynne å tømme boden kan føles som et ork, sier hun.
Her er hennes råd til deg som skal leie lagerplass:
Vurder det samlede lagringsarealet: bredde x lengde x høyde. Ofte oppgis utleieareal i kvadratmeter, men det er kubikkmeterne som teller.
God og riktig stabling er viktig.
Skriv lister over hva du oppbevarer hvor i hver bod, slik at du vet hvor det er hvis du skulle trenge det.
Vurder om du ønsker å lagre innendørs, om det er viktig for deg med personlig betjening, hvor høy sikkerhet du ønsker, og hvor lang avstand fra hjemmet du kan akseptere.