Det blåste kraftig en natt februar i fjor. Da Koert Struijk og Anne Holmen våknet, hadde rekkverket på takterrassen blåst ned og knust.
– Det var forskrekkelig å våkne til, forteller Struijk.
Huset deres, som ligger i Drøbak, er fem år gammelt. Underlaget var solid, men rekkverket var ikke festet ordentlig. Skruene i terrassen var underdimensjonert. Ingen ble skadet, og rekkverket er erstattet.
Rekkverk i glass er populært og har mange fordeler, men ikke alle rekkverk er like gode, ifølge Sintef. Hvordan kan du sjekke rekkverket du skal kjøpe? Og hvordan vurderer du om det eksisterende rekkverket faktisk holder?
Vil øke kunnskapen om rekkverk
Jan-Fredrik Aasheim, rådgiver i Sintef, har nylig laget veilederen Sikre glassrekkverk med flere samarbeidspartnere, som produsenter, en bransjeforening, myndighetene og en byggentreprenør.
– Mange glassrekkverk er ikke er sikre nok. De har falt ned, og vi får meldinger om at de oppleves utrygge, sier Aasheim.
– Vi har sett at mange tilbydere og kjøpere av glassrekkverk har for dårlig kjennskap til gjeldende regelverk og krav til ytelser og dokumentasjon. Samtidig er tilbudet på det norske markedet stort. Veilederen vår inneholder oversikter og anbefalinger, og vi håper den kan bidra til å øke kunnskapen om glassrekkverk.
Kjøpe rekkverk? Spør etter dokumentasjon
Forhandleren eller produsenten bør bekrefte at rekkverket oppfyller norske krav, ifølge Aasheim. De skal ha dokumentasjon om produktet. Ellers skal man ikke kjøpe det.
– Seriøse produsenter har stort sett god dokumentasjon på sine produkter. Det finnes mange gode glassrekkverk på markedet, men det selges også en del rekkverk som ikke oppfyller norske krav, forteller Aasheim.
Det er en rekke krav til rekkverkene. For eksempel skal de sikre mot fall, tåle belastninger og gjøre minst mulig skade om de knuser. Rekkverket skal være minst 1 meter høyt, eller 1,2 meter hvis det er over 10 meter til bakken. Glassrekkverket bør være stivt nok til at det oppleves som stabilt og trygt i bruk.
Slik vurderer du rekkverket ditt
Et glassrekkverk som er riktig utført og montert, skal ikke oppleves «raklete» eller usikkert, ifølge Aasheim. – Deformasjonen skal være veldig liten når du dytter på det.
Det kan skyldes at rekkverket ikke har de egenskapene det burde hatt. Eller det er festet feil. Underlagskonstruksjonen kan være for svak og er blitt dårligere etter flere år utendørs i vær og vind.
Glassrutene skal være laminert. Det betyr at de består av to lag glass med plastfolie imellom. Det kan man selv sjekke ved å se langs kanten av glassruten.
Se etter rust eller korrosjon på kritiske steder. For eksempel bør ikke stål og aluminium monteres direkte i kontakt med hverandre eller rett på CU-impregnert treverk. Spesielt i kystnære strøk er det viktig at festemidler er syrefaste.
Kan mange mennesker samles inntil rekkverket samtidig? Er det langt ned til bakken? Vil fallende glass treffe noe eller noen? Står det på et vindutsatt sted? Glassrekkverk skal være dimensjonert for forholdene der det er montert. Rekkverk skal ifølge standarden tåle minimum 1 kN (omtrent 100 kilo) pr. meter fra personer som for eksempel lener seg mot rekkverket. Det kan høres mye ut, men kraftige vindkast kan likevel være kritisk for rekkverk i glass.
Montere selv eller ved hjelp av fagfolk?
Sjekk med kommunen om du må søke for å sette opp rekkverk i glass.
Rekkverket bør monteres av fagfolk, mener Aasheim. Hvis du monterer selv, er du ansvarlig for at underlaget tåler lasten. Det er ikke nok å kjøpe et veldokumentert og solid rekkverk med kraftige festeskruer. Fester du det i terrassebord som sitter med et par terrasseskruer, er underlaget for dårlig.
Du bør ikke hyre hvem som helst til å montere rekkverket. Tilbyderen av glassrekkverket eller byggmesteren bør ha kompetanse til å ta på seg prosjekteringsansvaret for oppføringen.
Eventuelt kan man kontakte en rådgivende ingeniør bygg (RIB) som kan kontrollere underlaget og lage tegninger for utførelsen.
Montøren må også undersøke og forsikre seg om at tegninger og konstruksjon er god nok før de monterer, ifølge Aasheim. Det gjelder selv om de ikke har stått for prosjekteringen.
Sørg for å avtale ansvarsforhold skriftlig med utførende montør eller leverandør.