For fem år siden flyttet familien på fire inn i eneboligen med fjordutsikt.

– Vi hadde egentlig begynt å tegne på et tilbygg til det gamle huset, men så var jeg tilfeldigvis inne på finn.no og så at dette var til salgs og at det var visning samme kveld. Førsteinntrykket var ikke så bra, men så skjønte vi at det var et stort potensial i huset og kjøpte det dagen etterpå. Alt gikk veldig fort, minnes Cathrine Knudsen.

Familien flyttet fra et mindre hus i samme gate.

– Vi flyttet fra 180 kvadratmeter til 280 kvadratmeter. Det var ingen andre på visning, sier hun.

En urban grønnsakshage på terrassen. Squash er på vei. Foto: Signe Dons

Gamle bondemøbler og moderne dansk design

– Hvordan har dere tenkt når dere innredet huset?

– Det er maleriene og kunsten som skaper hjemmet vårt. Alle andre elementer er ensfargede og duse. Det er kanskje litt kjedelig med grått i alle rom, men sånn er det, sier Knudsen.

Rommene er malt i tre nyanser av grått som harmonerer, de lyseste rommene har fått de mørkeste gråtonene. Det er naturstein på gulvene i bad, gang og vaskerom.

– Vi har de samme store flisene på gulv og vegg på badet. Jeg ville skape litt hotellromfølelse.

Gamle bondeantikviteter og moderne dansk design preger spisestuen hjemme hos billedkunstner Cathrine Knudsen. Her sees Arne jacobsens 7ér-stoler og Poul Henningsens Kongle-lampe. Foto: Signe Dons

Hjemmet forteller hvem du er

Cathrine Knudsen synes alltid at et hjem forteller noe om hvem man er. Hva man omgir seg med, sier noe om stemningen man har lyst til å skape.

– Og jeg synes man skal tørre å leke seg litt og gjøre hjemmet personlig. Personligheten min gjenspeiler seg både i bildene jeg lager og i hjemmet mitt. Det er en helhet.

Oppholdsrommet har en stor dagseng – daybed – og i bakgrunnen sees et bilde av kunstneren Sverre Koren Bjertnæs. – Jeg har samlet på kunst siden jeg var 19 år, sier Knudsen. Foto: Signe Dons

Pushwagner til 450 kroner

Selv begynte hun å kjøpe kunst da hun var 19 år gammel og det preger huset i dag. Hun har også byttet til seg endel kunstverk gjennom årenes løp. Hun stopper opp ved et trykk av nylig avdøde Hariton Pushwagner i trappegangen.

– Det kjøpte jeg på auksjon for 450 kroner for mange år siden, og nå tror jeg de trykkene går for 48.000 kroner, sier hun.

Andre kunstnere vi legger merke til er Benny Motzfeldt og Sverre Koren Bjertnæs.

– Min farfar, Eugene A. Knudsen, var kunstner og han stilte ut på Høstutstillingen, men han jobbet hele tiden som arkitekt. Han skulle nok satset mer på kunsten.

Utsikt fra terrassen over Oslofjorden. Foto: Signe Dons

Få nyinnkjøpte møbler

– Hva legger du mest vekt på?

– Du ser sikkert at det ser veldig likt ut her som der vi bodde før. Dette er oss. Vi kjøper ting for at de skal vare, vi bytter ikke ut ting, interiør og møbler i ett sett. Ett av de få nyinnkjøpte møblene er en stor dagseng, som brukes av hele familien.

– Den kjøpte vi da vi hadde fem års bryllupsdag. Ellers er det ikke mye nytt her. Vi har møblert huset ut ifra at vi lever her i hverdagen, ikke ut ifra at vi skal ha gjester. Vi tenner mye i peisen, er mye hjemme og koser oss med guttene.

Detaljene beholdt

Huset er bygget i 1969 og mange av detaljene er beholdt. Det er to fulle etasjer med en grunnflate på 140 kvadratmeter. Det er bredstavet parkett og panel i taket. Store vindusflater og rene linjer. Det er nivåforskjeller i huset som er bygget på en liten fjellknaus. Det er enkelt og rent og typisk for det som kom til å prege 70-tallsstilen.

Store innervegger er fylt med kunst og møblene er trukket litt ut i rommet. Bøkene er plassert i TV-stuen. Danske designklassikere som Arne Jacobsens 7er -stoler og Poul Henningsens PH-lamper er på plass.

– Hva er det beste med huset?

– Det er de store rommene. Det er stue og spisestue, og kjøkkenet er stort nok til å ha spisebord. Det er gjennomlys og masse vinduer, det går litt utover vinduspussen.

– Det beste med huset er de store rommene. Det er stue og spisestue, og kjøkkenet er stort nok til å ha spisebord, sier Knudsen. Foto: Signe Dons

Avtrykk av deg

Knudsen har levd som selvlært kunstner på heltid de siste 15 årene.

– Hva vil du formidle med kunstnerskapet?

– Jeg prøver å skape ro både når jeg maler og når jeg innreder hjemme. Jeg jobber med naturens prosesser. Med vekst og fall. Med det skjøre og det vare. Stillhet og ro er helt sentrale begreper for meg. Jeg vil at bildene skal utstråle en ro.

Hun er opptatt av naturen og alt som vokser og gror.

– Jeg vil vise det som vokser opp igjen. Du kan tenke på en gjenglemt hage, men som likevel gror og som klarer seg selv uten at vi mennesker gjør noe med det.

Knudsen lager også tresnitt i verkstedet til Magne Furuholmen i Asker. Det er monotypier, originaler på papir i små opplag. Som alltid er det grå duse farger med innslag av grønt, gult og blått.

Hun samarbeider med Hadeland Glassverk om produksjon av vaser og skjerf, og med gullsmedkjeder om produksjon av smykker med motiver fra bildene.

Detaljer fra kjøkkenet. 70-tallsfargene gult, brunt og grønt. Foto: Signe Dons

Kunstneres levekår

– Det er mye diskusjon om kunstneres lønnsvilkår. Du har valgt en kommersiell vei?

– Jeg føler ikke at jeg har valgt en kommersiell vei, men jeg har grepet de mulighetene som har kommet. Sånn har det vært hele tiden siden jeg hadde min debututstilling i 2003. Jeg er heldigvis blitt så gammel at jeg ikke lenger tenker på hva andre synes.

– Jeg jobber i et veldig ensomt yrke alene på atelieret hver dag, og jeg synes det er fint å samarbeide med andre aktører. Det beriker arbeidslivet mitt. Jeg lever av å selge kunsten, men det går opp og ned, sier hun.

Familien har bygget opp to romslige uteplasser. – Vi lever mye ute fra vår til høst, sier Cathrine Knudsen. Foto: Signe Dons

– Merker du janteloven?

– Ja, det gjør man vel i alle bransjer. Jeg tror jeg hadde hatt det lettere hvis jeg var gutt. Når det gjelder janteloven, så er det greit å ha blitt eldre. Men det er en utfordring å skulle leve av noe man lager selv. Jeg føler kunstverkene mine avspeiler noe i meg i mye større grad enn jeg tidligere tenkte.

– Du er selvlært kunstner. Har det vært en hemsko?

– Den diskusjonen er på en måte over for lenge siden. Nå vet folk hva jeg lager. Jeg har nok følt at jeg må prestere mye mer, siden jeg ikke kan lene meg på en kunstfaglig utdannelse. Men det har pushet meg. Også er jeg med i en stor gjeng med kvinnelige kunstnere som støtter hverandre, sier Knudsen.